-
Norske intelligenz-setlar kom ut for fyrste gong, og reknast som Noregs fyrste avis. Det var boktrykkeri som gav ut dei første avisene, og oppgåva deira var å formidle informasjon ved hjelp av løpesetlar og annonsar.
-
Adresseavisa blei laga, og er den eldste avisa som fortsatt finst i dag.
-
Norsk Landboeblad blei gitt ut, og grunnleggjaren var Sivert Aarflot.
-
Sylinderen blei dette året oppfunne og tatt i bruk for å gjere produksjonsprosessen av aviser meir effektiv.
-
Dette året fekk nNoreg si eiga grunnlov, noko som gav alle borgarar rett til ytringsfridom. Dette hadde stor innverknad på journalistikken.
-
Morgenbladet vart laga og gitt ut for fyrste gong. Dette var den første norske dagsavisa.
-
Rotasjonspressa vart oppfunne og tatt i bruk under produksjon av aviser. Effektiviserte prosessen.
-
Dette året låg antalet aviser i Noreg på ca 40stk.
-
Aftenposten blei etablert av boktrykkjar Christian Schibsted.
-
Dagbladet kom ut for fyrste gong. Anthon Beng var grunnleggjaren av denne avisa.
-
Den fyrste samiske avisa, Multalægje, kom ut. Den blei gitt ut ein gang i månaden, og redaktøren var Christian Andreassen.
-
Fleire aviser etablerte seg som talerør for dei politiske partia som blei stifta få parlamentarismen blei innført. Settemaskinen blei også funne opp dette året, og var ein del av den teknologiske utviklinga av produksjon av aviser.
-
Sosialdemokratene etablerte avisa "Mauren", som seinare skifta namn til Arbeiders Rett
-
Antalet aviser steig heile vegen til 250 stk. Ei av årsakene var at dei fleste avisene hadde ei tilknytning til arbeiderbevegelsen.
-
Noreg blei okkupert av tyskland, noko som førte til store endringar innan det norske avisbiletet. Mange av arbeidaravisene vart stansa, medan andre blei tvinge til å støtte Nasjonal Samling (Quisling-partiet).
-
Etter den tyske okkupasjon var det vansklig for avisene som vart forbodne i krigstida å komme seg i drift igjen. Mellom 1950-1975 vart 55 aviser lagt ned.
-
Dette året kom fjernsynet. Avisene prøvde derfor å ta opp konkurransen med det nye mediet, ved å utforske eit underholdningsmedium. Aviser som VG og Dagbladet skreiv om kjendisane folk ble kjent med i TV-ruta. For å gjere avisen meir leservennleg vart avisene trykka i tabloidformat.
-
Etter at 55 aviser hadde blitt nedlagt, vedtok stortinget støtteordningar for nr.-2-aviser.
-
Båndene til dei politiske partiene i avisene vart gradvis fjerna på 1970-tallet, og avisene framsto no som uavhengige meiningsbærere.
-
Internettet kom, og nettaviser hadde ei betre og raskare formidlingsevne enn papiravisa.