Historisk tidslinje

Starten på Antikken

800 BCE

Antikken startet med framveksten av de greske polisstatene fra ca 800 f.kr. Polisstatene organiserte samfunnet på en ny måte, som ga muligheten til at flere mennesker fikk være med å styre.

Hoplittfalanks

800 BCE

Fra 800-tallet f.kr begynte grekerne å krige i en formasjon som ble kalt for hoplittfalanks. Dette var en rekkeformasjon, der soldatene måtte holde sammen hele tiden. De brukte sverd og spyd ble brukt til å ramme fienden.

Antikken

Period: 800 BCE to 500

Den romerske republikken

510 BCE

Den romerske republikken ble innført ca. 510 f.Kr. Roma ble tidligere styrt av konger før det ble til en republikk. I de første århundrene av den romerske republikken var det store motsetninger mellom de rikeste, patrisierne og resten av folket, plebeierne. Den viktigste politiske institusjonen i den romerske republikken var senatet. I senatet satt det representanter for de rikeste familiene i Roma. I senatet drøftet og avgjorde flest viktige saker, mens oppgaven var å gi råd til embetsmenn.

Persernes erobring av Athen

480 BCE

Ti år senere etter seieren mot perserne, prøvde perserne seg på nytt. 300 krigere fra Sparta stilte seg i front ved det trange passet Termopylene. Grunnen til at de gjorde dette var for å forsinke persernes frammarsj. De kjempet til de siste mann, og ble ledet av kong Leonidas. Athen ble erobret av perserne, men de klarte ikke erobre øyen Salamis utenfor Athen.

Perserkrigene

400 BCE

De greske polisstatene sto ovenfor en stor, ytre trussel på begynnelsen av 400 - tallet f.kr fra Perserriket. Persene ønsket å invadere de greske statene. Etter at grekerne fikk støtte fra Athen og andre polisstatene, invaderte perserne Hellas. Athenerne klarte å beseire perserne i 490 f.kr.

Sparta

400 BCE

I Sparta var det litt annerledes enn i Athen. Sparta hadde en folkeforsamling, et råd og to konger. Sparta var en sterkt militarisert polisstat, de var mer ett oligarki enn et demokrati. Vanligere borgere hadde ikke samme innflytelse på politikken som borgerne i Athen. Unge gutter i Sparta måtte fra de var 7 år, leve i soldatbrakker og gjennomgå en beinhard militær opplæring.

Kvinnene i Sparta

400 BCE

Kvinnene i Sparta hadde en friere stilling enn kvinnene i Athen. De fikk en viss utdanning, kunne eie jord og drive med idrett. De manglet borgerrett og ble sett på som noe de måtte ha for at mennene skulle få barn. Vist ikke mannen til kvinnen fikk konen sin gravid, var det påbudt at andre menn kunne prøve. Vist mannen følte han hadde fått nok barn med konen, kunne han la andre menn gjøre henne gravid.

Kvinne i Athen

300 BCE

Kvinnene i Athen hadde ikke borgerrett og fikk delta lite i samfunnet. De sine "oppgaver" var å ta seg av barna og huslige oppgaver hjemme. Kvinnene giftet seg som regel i en alder av 15 år, med eldre menn. De mente at kvinnene hadde som oppgave å gi mennene barn, og vist en kvinne ble voldtatt eller var utro så hadde mannen rett til å skille seg fra henne. Det fantes en gruppe kvinner som kunne omgås mennene og diskutere saker, de ble kalt for hetærer.

Athen

300 BCE

I Athen var det ganske strengt når det kom til hvem som hadde borgerrett eller ikke. Det var kun frie menn over 18 år som hadde athensk far og mor som hadde borgerrett. I Athen var det er direkte demokrati, der den viktigste politiske institusjonen var folkeforsamlingen. Det var ett møte som skjedde rundt 40 ganger i året. Før menn med borgerrett kunne møte til folkeforsamlingen, var de nødt til å gå igjennom en toårig militærtjeneste.

Kvinnene i Roma

240 BCE

Kvinnene hadde ikke borgerrett i likhet som i Athen og Sparta. Men kvinnene i Roma kunne bevege seg fritt og være til stede på offentlige arrangementer. De kunne i tillegg kreve skilsmisse. I Roma så fantes det et ærefullt oppdrag for kvinner. Det oppdraget gikk ut på å jobbe som prestinne for gudinnen Vesta, og for at du kunne ha den jobben måtte du være og forbli jomfru.

Roma - den romerske republikken

240 BCE

Roma var et oligarki dominert av de rikeste borgerne. Menn som hadde romerske foreldre som eide jord, og kunne gjøre tjeneste som soldat hadde borgerrett. Etter hvert fikk alle frie menn i Romerriket borgerrett, og andre folkegrupper fikk borgerrett etter Roma vokste.
Det var ett senat, en folkeforsamling og embetsmenn og to konsuler som stod for det daglig styret av Roma. De to konsulene kunne oppheve vedtak gjort av hverandre. Romerne var sterkere knyttet til familiene enn til staten.

Romerriket - splittelse og undergang

395

I år 395 ble Romerriket delte i et vekstrike og et østrike som fikk hver sin keiser. Vestriket sto til 476, da den siste keiseren ble avsatt. Og Østriket sto til 1453. Vestrikets undergang besto av ytre og indre årsaker. Det ble ett økt press på grensene som stanset videre ekspansjon. Utgiftene til hæren og forbruket i byene måtte betales innenfor rikets grenser. Handelen, byliv og jordbruksproduksjonen ble svekket, større økonomisk press oppstod.