Historie

  • 190,000 BCE

    De eldste fossilene av mennesket

    De eldste fossilene vi har av vår egen art er omtrent 190 000 år gamle og ble funnet ved Omo i Etiopia.
  • 73,000 BCE

    Mennesket vandrer ut av Afrika

    Det har blitt funnet levninger som støtter Darwins påstand om at alle mennesker stammer fra Afrika, dette skjedde trolig rundt år 73 000 f.Kr.
  • 12,000 BCE

    Slutten av siste istid

  • 9000 BCE

    Den neolittiske revolusjonen

    Etter den siste istid, steg temperaturen på jordoverflaten. Jegere og samlere slo seg ned i områder med stabil tilgang på mat og fant viltvoksende hvete, rug, og bygg.
  • 3000 BCE

    Faroenes rike

    Egypterne har etterlatt seg de mest spektakulære historiske levningene vi har funnet. De var avhengige av elvevann og hadde ingen bruk for en hær. Kongen (farao) var guddommelig, han representerte gudene på jorden.
  • 508 BCE

    Demokratiens "fødsel"

    Gradvis utviklet det seg styremåter av borgerne i fellesskap. Styret ble utøvd gjennom folkeforsamlinger og råd. Demokratiet ble innført gjennom en reform i Athen 508 f.Kr.
  • 500 BCE

    Antikkens Roma

    Roma oppstod ved elva Tiberen i Italia. Legenden sier at det var tvillingene Romulus og Remus som grunnla byen og at Romulus senere drepte sin bror og ble Romas første konge.
  • 490 BCE

    Perserkrigene

    Noen stater ved kysten av Lilleasia fikk støtte av Athen og andre polisstater, og satte seg opp mot Perserriket. Perserne invaderte Hellas. Athen lyktes i å beseire perserne ved Maraton.
  • 400 BCE

    Athen

    Athen utviklet et demokrati på 400-tallet f.Kr. der alle frie menn kunne delta. Byen utviklet også arkitektur, litteratur og filosofi. Sparta og Athen sto i en periode sammen mot Perserne, men etterpå førte de en ødeleggende krig mot hverandre.
  • 300 BCE

    Sparta

    Sparta var en ekstrem krigerstat meg et oligarkisk styre, det vil si et styre av eldre menn.
  • 49 BCE

    Julius Cæsar

    Det var urolige tider i Romerriket, hærførere kjempet mot hverandre og det var flere slaver enn frie mennesker. For å løse urolighetene, utnevnte Julius Cæsar seg selv til diktator for livstid i år 49 f.Kr. Han ble drept i en sammensvergelse mot han i 44 f.Kr, dette utløste nye borgerkriger i Romerriket.
  • AD 1

    Jesus blir født

  • 400

    Folkevandringstiden

    Perioden 400-600 kalles folkevandringstiden. Hunere trengte inn i Europa fra øst og fordrev menneskene som bodde der fra før. Dette utløste en kjedereaksjon av ulike folkegrupper på vandring etter nye steder å slå seg ned.
  • 700

    Kirkestaten

    Paven fikk gradvis kontroll over et område som strakte seg fra Roma og på tvers av det italienske fastlandet. Det skapte grunnlaget for Kirkestaten, et eget rike der paven hadde den øverste makten både åndelig og verdslig.
  • 700

    Tre store riker

    Etter den siste merovingerkongen ble avsatt var det tre store riker som kom til å prege middelhavsområdet i tidlig middelalder. Disse tre var Frankerriket, Det østromerske riket, og Det arabiske riket.
  • Jul 29, 1030

    Slaget ved Stiklestad

    Slaget på Stiklestad den 29. juli 1030 er et av de mest berømte slagene i Norges historie. I dette slaget mistet kong Olav Haraldsson livet. Han ble ett år etter helgenerklært, og slaget er regnet som en milepæl for innføringen av kristendommen i Norge.
  • 1075

    Investiturstriden

    Investiturstriden var den viktigste striden mellom kirke og stat under middelalderen. En strid om hvem som skulle utnevne biskoper – paven eller keiseren.
  • 1347

    Svartedauen

    Svartedauden var en pest-pandemi som rammet Europa og deler av Asia fra 1346 til 1353. I Norge pågikk svartedauden fra 1349 til 1350.
  • 1400

    Hundreårskrigen

    Hundreårskrigen er en betegnelse for de krigene som med kortere og lengre freds- og stillstandsperioder ble ført mellom England og Frankrike i perioden 1337–1453.
  • 1400

    Den italienske renessansen

    Den tidligste fasen av renessansen, som var overgangsperioden mellom middelalderen og tidlig moderne tid. Den italienske renessansen begynte i Toscana, sentrert rundt byer som Firenze og Siena. Den hadde senere en betydelig innvirkning på Venezia, der levninger fra antikk gresk kultur ble samlet og matet humanistiske forskere med nye tekster.
  • Oct 12, 1492

    Oppdagelsen av Amerika

    Christofer Columbus er den mest kjente av oppdagerne som med sikkerhet fant Amerika etter vikingene. Han kom til Amerika 12. oktober 1492, men trodde selv han var kommet til India. Øya de først kom til ble kalt Guanahaní av urbefolkningen.
  • 1500

    Leonardo da Vinci

    Leonardo da Vinci var en italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Han var en av den europeiske kulturs største begavelser med renessansemenneskets mangesidighet og eksperimenterende interesse.
  • 1521

    Den spanske erobringen av aztekerriket

    Aztekerne var et folk som i nesten to hundre år kontrollerte store deler av Mellom-Amerika (Mesoamerika) inntil spanjolenes erobring på begynnelsen av 1500-tallet. Den storslåtte pyramiden var det synlige uttrykket for gudenes makt og dermed sentrum for universet. Menneskeofringer var en fast del av kulten for å behage gudene og bevare den kosmiske harmonien. Det er anslått at nærmere 20 000 mennesker ble ofret årlig frem til spanjolenes erobring av Aztekerriket, da seansene tok slutt.
  • 1530

    Inkariket

    Inkariket hersket over store områder i Sør-Amerika fra begynnelsen av 1400-tallet til spaniernes erobring i 1532. Det var på denne tiden et av verdens største imperier og strakte seg fra elven Maule sør i dagens Chile, til den nåværende grensen mellom Ecuador og Colombia.
  • 1533

    Den engelske reformasjon (Henry VIII, Elizabeth I)

    Henry VIII var konge av England og Lord av Irland. Han er kjent for sine seks ekteskap, hvor han også fikk to av sine koner halshogd. Kongen krevde at paven skulle erklære hans ekteskap som ugyldig, noe som førte til et motvillig brudd med Roma. Først da Edvard VI kom på tronen ble det gjennomført et omfattende teologisk brudd med den katolske tro. Etter en tilbakevenden til katolisismen under Maria I ble reformasjonen gjenopptatt og styrket under Elizabeth I.
  • 1534

    England (Act of Supremacy)

    I 1534 ble det vedtatt en lov, Act of Supremacy, som gjorde kongen til overhode for kirken i England. Den engelske kirke var dermed i realiteten opprettet, men skulle ikke bli klart definert før mange år senere. Den var fra kongens side tenkt å være en katolsk kirke, uten nevneverdige endringer i troslæren men uten tilknytningen til Den hellige stol.
  • 1536

    Reformasjonen i Norge

    Reformasjonen i Norge var Norges brudd med den romersk-katolske kirke i 1536-1537. Reformasjonen ble innført i Norge samtidig som landet ble et lydrike under Danmark.
  • 1537

    Danmark-Norge

    I 1536 avtalte kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike under Danmark. Dette ble gjennomført med militær makt året etter, og medførte også at den katolske kirkeorganisasjonen ble avskaffet og reformasjonen innført etter kongelig initiativ.
  • 1540

    Adelsveldet

    Styreformen under adelsveldet var kjennetegnet av desentralisering, altså at makten var spredd til landsdeler og regioner.
  • Styreformer i Europa

    Andre stater fikk eneveldige styreformer på 1600- tallet. De eneveldige herskerne mente at de var Guds stedsfortredere på jorda. Dette gjaldt blant annet i Frankrike, der Ludvig 14. erklærte at han personlig var staten.
  • Opplysningstiden i Europa

    Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet som uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
  • Den store nordiske krig

    Den store nordiske krigen er krigen som fra 1700 til 1721 ble utkjempet mellom Danmark-Norge, Sachsen–Polen, Russland, Preussen og Hannover på den ene siden og Sverige under Karl 12 på den andre.
  • Den industrielle revolusjon

    Den industrielle revolusjon er en betegnelse for den hurtige industrialiseringen som begynte i Europa på slutten av 1700-tallet, og de forandringene i samfunnsforholdene som fulgte med denne.