Den kalde krigen

Cuba-krisen del 2

1962 BCE

Som en reaksjon på dette begynte Sovjetunionen å sende militært utstyr, samt militære rådgivere, til Cuba, som på den tiden ble styrt av statsminister Fidel Castro.

STASI

1950 BCE

Stasi var et hemmelig politi i øst under den kalde krigen. De skulle overvåke folk som kunne være en trussel mot kommuniststaten. Angivere jobbet for STASI.

Fidel Castro del 1

1923

Fidel Castro var en geriljaleder som gjennomførte den cubanske revolusjonen fra 1953 til 1959. Etter dette var han landets fremste politiske leder gjennom et halvt århundre. Castro var statsminister på Cuba fra 1959 til 1976, og president fra 1976 til 2008. Fra 1965 til 2011 var han førstesekretær for Cubas kommunistiske parti, landets eneste tillatte parti.

Fidel Castro del 2

1947

I 1947 deltok Castro, sammen med 1200 andre, i planleggingen av en ekspedisjon til Den dominikanske republikk for å velte diktator Rafael Leonidas Trujillo. Denne ble stoppet etter at Trujillo truet Cuba med krig. Året etter deltok han på en studentkongress i Colombia, hvor han møtte den liberale opposisjonspolitikeren Jorge Eliecer Gaitan. To dager etter ble Gaitan drept i et attentat, noe som regnes som en sentral hendelse i nyere colombiansk historie.

Marshallplanen

May 6, 1947

Marshallplanen ble lansert av USAs utenriksminister George Catlett Marshall i en tale på Harvard University 5. juni 1947. Han tilbød alle europeiske land, også Sovjetunionen, hjelp til gjenreisningen etter andre verdenskrig. Forutsetningen var at europeerne kunne enes om et felles program for utnyttelse av hjelpen. Programmet ble vedtatt i Kongressen i april 1948. Frem til utgangen av 1951 hadde USA overført 13,2 milliarder dollar til Europa i lån og gaver.

Berlinblokaden

Jun 24, 1948

Berlinblokaden var da Sovjetunionen blokkerte alle vestmaktene innfartsveier til Vest-Berlin mellom 24. juni 1948 og 12. mai 1949, i et forsøk på å presse vestmaktene til å avskaffe den tyske mark i Vest-Berlin. Det var en av de største krisene under den kalde krigen, og kom til å sette sterkt preg på vestlig sikkerhetspolitikk i tiårene som fulgte.

NATO

Apr 4, 1949

NATO er en militærallianse bestående av 30 land i Europa og Nord-Amerika. De landene som har vært med i NATO helt siden det ble opprettet er Norge, Belgia, Canada, Danmark, De forente stater, Frankrike, Island, Italia, Luxemburg, Nederland, Portugal og Spania. Det ble opprettet 4.april 1949. NATO står for North Atlantic Treaty Organization.

Koreakrigen

Jun 25, 1950

Koreakrigen brøt ut 25. juni 1950 da Nord-Korea angrep Sør-Korea. Denne væpnede konflikten ble gjennom intervensjon av USA og et flertall av FNs øvrige medlemsstater på den ene siden, og Folkerepublikken Kina på den andre, utvidet til en internasjonal konflikt.

Fidel Castro del 3

1953

Med en flokk sympatisører forsøkte Castro i juli 1953 å erobre det viktigste militæranlegget i Santiago de Cuba Moncada-forlegningen men lyktes ikke. Under rettssaken som fulgte, framførte han sitt eget forsvar, en tekst kjent for ettertiden som «Historien vil frifinne meg». Her gjorde han kjent sine politiske mål, blant annet jordreform, fattigdomsbekjempelse og gjeninnføring av den demokratiske 1940-grunnloven. Castro ble dømt til 15 års fengsel, men slapp ut under et amnesti i 1955.

Vietnamkrigen del 1

Jan 11, 1955

Vietnamkrigen var en krig mellom Nord-Vietnam og Sør-Vietnam. Den startet 1.november 1955 og varte helt fram til 30.april 1975. Krigen begynte som et opprør i Sør-Vietnam, utviklet seg til en krig mellom Nord- og Sør-Vietnam og ble dernest en amerikansk intervensjonskrig.

Warszawapakten

May 14, 1955

Warszawapakten var under den kalde krigen en militærallianse mellom Sovjetunionen og land i den tidligere østblokken i Europa. Nå var det to militærallianser, de var klare til å gå i krig. Det var Sovjetunionen som ledet Warszawapakten.

Spionflyet U2

Jul 4, 1956

Et amerikansk rekognoseringsfly av typen U2 ble i 1960 skutt ned over Sovjet på vei fra en NATO-base i Pakistan til Bodø. Flygeren Francis Powers ble tatt til fange og dømt til 10 års fengsel for spionasje. U2 fløy første gang over sovjetisk luftrom 4. juli 1956.

Sputnik 1

Oct 4, 1957

Sputnik 1 var den første kunstige satellitten i bane rundt Jorden. Den ble skutt opp av Sovjetunionen 4. oktober 1957, og kom som en stor overraskelse på USA og resten av verden, og resulterte i «Sputniksjokket».

Fidel Castro viktighet del 4

1959

Frem til 1950-tallet hadde USA lenge hatt stor innflytelse på Cuba,
spesielt over økonomien i landet. Amerikanerne hadde eid mye land og styrt mange bedrifter. Derfor tjente amerikanerne mange penger på Cuba. Alt dette stoppet da Fidel Castro tok makten i Cuba i 1959. USA ville ta makten fra Castro, og få tilbake innflytelsen over Cuba. I 1961 støttet USA cubanere som gjorde opprør mot Castro-regimet. Castro og soldatene hans var imidlertid godt forberedt og slo ned opprøret.

Fidel Castro fortsettelse del 4

1959

Det var derfor Fidel Castro var en viktig del av den kalde krigen.

Berlinemuren

Aug 13, 1961

Berlinmuren var en 155 km lang fysisk sperre av betong, piggtråd og elektriske gjerder satt opp av de østtyske myndighetene i DDR fra 13. august 1961 som skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og resten av DDR. Formålet med muren var offisielt å beskytte DDRs innbyggere mot fascisme.

Cuba-krisen del 1

1962

Cuba-krisen i 1962 er den hendelsen i tidsperioden som var nærmest å utvikle seg til en “varm krig”, altså at det var reell fare for direkte krigføring mellom de to partene i konflikten. Hendelsen fant sted i oktober dette året, som følge av sterk Sovjetisk militært engasjement i Cuba i Sør-Amerika. Bakgrunnen for engasjementet var det faktum at USA året før, i 1961, hadde å invadere Grisebukta på Cuba.

Cuba-krisen del 3

1962

Gjennom å overvåke Cuba kunne USA bekrefte at Sovjetunionen kun sendte militært utstyr som skulle brukes til selvforsvar, noe de også selv hevdet. Det som derimot førte til hendelsen i oktober var at USA fikk vite om militært utstyr, sendt fra Sovjetunionen til Cuba, som hadde potensial til å utslette store byer i USA, blant annet hovedstad Washington D.C.

Vietnam-krigen del 2

1964

Fra første stund mottok den sør-vietnamesiske regjeringen støtte og rådgivning fra USA, og fra 1964 deltok USA aktivt i krigen på Sør-Vietnams side. Sørkoreanske, australske og flere andre lands tropper deltok på USAs og Sør-Vietnams side. Nord-Vietnam mottok på sin side omfattende hjelp fra Kina og Sovjetunionen. Om lag to millioner vietnamesere, en halv million kambodsjanere og lao, og 58 220 amerikanere mistet livet.

Vietnam-krigen del 3

1965

USA ble med inn i krigen og ble på Sør-Vietnam sin side.
I februar 1965 kom bombingen i gang for alvor, og samme år gikk amerikanske bakkestyrker inn i krigen i sør. Det amerikanske troppenærværet kom i 1967 opp i nærmere en halv million mann. Hensikten med å bombe Nord-Vietnam var å presse Hanoi til å be om forhandlinger og slutte å sende soldater sørover, men virkningen ble den stikk motsatte. Vietnamkrigen var viktig for å stoppe komunismen.

Berlinemurens fall

Nov 9, 1989

1. november 1989 besluttet DDRs myndigheter med øyeblikkelig virkning å gi muligheter for fri utreise. Den påfølgende natten ble grenseovergangene åpnet for østtyskere, og denne hendelsen er i ettertid betegnet som «Berlinmurens fall». Flere nye grenseoverganger ble åpnet, og i løpet av 1990 ble hele muren fjernet, bortsett fra noen få deler som er bevart.