Den kalde krigen

Den kalde krigen

By kriosl
  • Period: to

    Den kalde krigen

  • Jaltakonferansen

    Jaltakonferansen
    Jaltakonferansen var et ukeslangt møte fra 4. til 11 februar 1945. Møtet var en fortsettelse av det tidligere møtet i Theran, og ble brukt til å koordinere de tre stormaktenes krigsinnsats mot Tyskland under andre verdenskrig. Møtet fant sted i Livadiapalasset, tsarfamiliens tidligere sommerresidens. Temat for møtet var de alliertes videre krigsføring inne i selve Tyskland.
    Møtet var mellom: Winston S. Churchill, Franklin D. Roosevelt og Josef Stalin
  • Checkpoint Charlie

    Checkpoint Charlie
    Checkpoint Charlie var en grenseovergang som skilte den amerikanske sektor av Vest-Berlin fra den Sovjetiske sektoren i Øst-Berlin. Den var én av to grenseoverganger forbeholdt ikke-tyskere og diplomater. Grenseovergangen besto mellom 1945 og 1990.
  • Delingen av Berlin

    Delingen av Berlin
    Tyskland ble delt i okkupasjonssoner etter krigen (1945) og det ble også Berlin. Sovjetunionen styrte over de østlige delene av Berlin, mens vestmaktene styrte over de vestlige delene av Berlin. Vestmaktene mente at for å dele opp Europa etter krigen, måtte Tyskland bli en selvstendig stat med solid økonomi. Derfor bygget vestmaktene opp sine okkupasjonssoner, mens i øst ble det tømt for ressurser. I de vestlige delene av Tyskland bestemte vestmaktene seg for å opprette en ny felles valuta.
  • Delingen av Tyskland

    Delingen av Tyskland
    Tyskland ble etter krigen delt opp i okkupasjonssoner. Sovjet kontrollerte de østlige delen og de østlige delene av Berlin. Mens USA, Britene og franskmenn tok Vest-Tyskland og de vestlige delene av Berlin.
     
    Sovjet, britisk, USA og fransk.
    Okkupasjonssoner for de forskjellige landene.
    Tyskland (øst og vest)
    I 1945 (slutten på krigen)
    De delte opp landet for å erstatte sine egne krigsskader.
  • Potsdamkonferansen

    Potsdamkonferansen
    Potsdamkonferansen ble holdt i Tyskland, fra 17. juli til 2. august 1945. Deltakernasjoner var Sovjet, Storbritannia og USA, de tre største og mektigste av de seirende allierte som nettopp hadde slått aksemaktene.
    Stalin, Churchill, og Truman, var samlet for å avgjøre hvordan det okkuperte Tyskland skulle administreres. Av målene for konferansen var også organisering av ulike forhold landene imellom etter krigen, spørsmål om fredsavtaler og gjenoppbygging.https://no.wikipedia.org/wiki/Potsdamko
  • Jernteppet

    Jernteppet
    Når det gjelder den kalde krigen, var jernteppet et begrep som skulle betegne det sterke skillet mellom Europa i en vestlig, demokratisk del, og en østlig, Sovjetkontrollert kommunistisk del. Polen, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Romania, Bulgaria og den tyske østsonen var under Sovjetisk kontroll, også inkludert de baltiske statene, Bessarabia og Moldova som var innlemmet i Sovjetunionen under andre verdenskrig.
  • møte mellom tanks - checkpoint Charlie

    Kort tid etter byggingen av Berlinmuren, oppsto en konflikt mellom amerikanske og sovjetiske stridsvogner på hver side av Checkpoint Charlie. Det begynte den 22. oktober som en tvist om hvorvidt østtyske vaktene fikk tillatelse til å undersøke reisedokumenter av en amerikansk diplomat ved navn Allan Lightner passerer gjennom til Øst-Berlin for å se opera. Ved 27 oktober 10 sovjetiske og like mange amerikanske tanks sto 100 meter fra hverandre på hver side av sjekkpunkt.
  • De Forente Nasjoner

    De Forente Nasjoner
    FN ble opprettet 24. Oktober. 1945 for å hindre at en (verdenskrig) skal oppstå igjen. FN ble opprettet for å sikre fred mellom stater og sikre alle menneskene de samme rettighetene. De skulle også jevne ut økonomiske og sosiale forskjeller i verden. Hovedkontoret ligger i New York, USA. Kilder: https://snl.no/FN/Forente_nasjoner og ''Historie VG3 fra 1700-tallet til i dag''
  • Tumandoktrinen

    Tumandoktrinen
  • Marshallplanen

    Marshallplanen
    Juni 1947, Marshallplanen: er et storstilt amerikansk økonomisk hjelpeprogram for Europa. Lansert av den amerikanske utenriksministeren Marshall i 1947. Marshallplanen var en plan lansert av George Marshall i juni 1947. Planen gikk ut på at USA skulle gi store pengesummer til den europeiske økonomien for å støtte gjenreisningen etter krigen og avhjelpe nød. Til sammen ble det overført ca. 12 milliarder dollar fra USA til Europa, det meste av dette ble gitt som gaver.
  • Kupp i Tsjekkoslovakia i 1948

    Kupp i Tsjekkoslovakia i 1948
    Tsjekkoslovakia var det eneste landet i Sentral- og Øst-Europa med et demokratisk styre. Men i 25 februar 1948 gjorde kommunistene et kupp som skapte bølger av sjokk gjennom Vest-Europa, som hadde håpet landet kunne fungere som en potensiell brobygger mellom øst og vest.
     
    Kuppmakerne hadde politisk støtte av Stalin, men ingen sovjetiske tropper befant seg i landet. De presset ut borgerlige regjeringsmedlemmer og tvang sosialdemokratene til å slå seg sammen med kommunistpartiet.
  • Marshallplanen

    Mrshallplanen var et amerikansk økonomisk hjelpeprogram for Europa som ble brukt etter andre verdenskrig. Planen var oppkalt etter USAs utenriksminister, George C. Marshall. USA skulle hjelpe land i Europa med gaver og lån dersom de kunne sette opp en felles plan for den økonomiske gjenreisningen. Programmet kostet fra 1948 til 1952 12 milliarder dollar. Norge fikk 3 milliarder kroner. Mashallplanen dekket mange lands behov for økonomisk støtte og politisk virksomhet.
  • Berlinblokaden

    Vestmaktene svarte med å fly inn forsyninger, selv om general Lucius D. Clay opprinnelig hadde foreslått å angripe russerne på bakken. Etter omkring et års blokade gav Stalin opp. Berlins heroiske kamp mot den kommunistiske aggresjonen gjorde sterkt inntrykk i vestlige land og ble det fremste symbolet på den kalde krigen. Totalt ble 2 250 000 tonn forsyninger levert til Berlin under blokaden, og på det meste landet et fly hvert eneste minutt. Tilsammen ble det foretatt 277 804 flyvninger.
  • Opprettelsen av NATO

    Opprettelsen av NATO
    4 april 1949 underskrev 12 vestlige land avtalen om en forsvarsallianse. Bakgrunnen var frykt for Sovjetunionens økende maktposisjon i Europa, spesielt etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948.
    NATO (North Atlantic Treaty Organization) var en forsvarsallianse som bygde på prinsippet om kollektiv sikkerhet, noe som betyr at dersom ett av medlemslandene ble angrepet, så skulle det anses som et angrep på alle landene.
    https://no.wikipedia.org/wiki/NATO (16.02.16) og Historie vg3
  • Koreakrigen

    Koreakrigen
    1950, Koreakrigen: var en væpnet konflikt som varte fra 25. juni 1950 til 27. juli 1953. Konflikten var geografisk begrenset til den koreanske halvøy og omfattet to parter. På den ene siden stod Nord-Korea støttet av Kina og Sovjetunionen, mens den andre siden bestod av Sør-Korea støttet av en USA-ledet FN-styrke. Folkerettslig er det fortsatt krigstilstand, men kamphandlingene opphørte etter våpenhvileavtalen.
  • Warszawapakten

    Warszawapakten var en militærallianse mellom Sovjetunionen og tidligere land i Øst – Europa. Pakten var mellom reelt uavhengige stater og forsøk for å gå ut av paktet blir brutalt slått ned på. Trakten ble etablert som en forsvarspakt mot NATO av Sovjetunionen. Pakten ble underskrevet i Warszawa 14. mai 1955.
  • Oppstanden i Ungarn 1956

    Oppstanden i Ungarn 1956
    Etter Stalins død i 1953 ble det satt inn en tøværsperiode i Ungarn. Dette førte til indre maktkonflikter i de politiske partiene. Presset fra folket førte til at en studentdemonstrasjon den 23. Oktober 1956 vokste til. Kravet til demonstrantene var som følgende: Krav om politisk frihet, økonomiske reformer og at sovjettroppene skulle trekke seg ut av landet. Denne konflikten førte til væpnede kamper der de stasjonære sovjetiske styrkene og det hemmelige politiet ble slått.
  • Ungarn trakk seg fra warszawapakten

    5 Juni. 3 november 1956 meldte Ungarn seg ut av pakten og ble neste dag invadert av Sovjetunionen der 3000 ungarere mistet livet og flere tusen ble fengslet mens mer enn 200 000 flyktet.
  • Rakettappløpet del 1

    Rakettappløpet del 1
    USA mot USSR. Sputnik 1 ble skutt opp av USSR 4. oktober 1957. Mange i Washington fryktet at det hadde oppstått et stort "rakettgap" og et teknologisk forsprang i sovjetisk favør. Dette førte til en stor amerikansk opprustning. De økte antallet interkontinentale raketter, og landet satset sterkt på realfagene i skoleverket og på universitetene. Amerikanerne drev spionasje på Sovjetunionen, og mellomlandet ofte i Bodø.
  • Rakettkappløp del 2

    Rakettkappløp del 2
    Sovjet skjøt ned et fly på vei fra Pakistan til Bodø 1.mai 1960, og de norske myndighetene ble beskyldt for å delta aktivt i USAs spionasje på Sovjetunionen. I 1961 skiftet USA militær strategi. Det var fordi de visste at Sovjet kunne nå USA med kjernevåpen.
  • Opprettelsen av Berlin muren

    Opprettelsen av Berlin muren
    Berlin muren, muren som myndighetene i Øst-Tyskland lot reise fra 13. August 1961. Berlin var delt opp i Øst-Berlin og Vest-Berlin. For å hindre et stadig stigende antall flykter fra DDR i å krysse grensen, satt myndighetene opp en Berlin for å skille Øst og Vest-Berlin. Muren ble tatt veldig seriøst, så DDR soldater måtte vokte grensen. Hvis personer forsøkte å komme seg inn i Vest-Berlin ulovlig, fikk soldatene ordre om å skyte etter dem. Muren ble et symbol på den kalde krigens deling av Euro
  • Cubakrisen

    Cubakrisen
    Cubakrisen var en krise i 1962 mellom Sovjetunionen og Cuba på den ene siden og USA på den andre. Krigen oppstod etter at Sovjetunionen hadde utplassert missiler med atomladninger på Cuba. Den mest anspente perioden begynte den 16 oktober, da presidenten John F. Kennedy fikk se fotografiske bevis på sovjetiske installasjoner for avfyring av atomvåpen. Krisen varte til den 28. oktober. Denne krisen oppfattes som den perioden hvor den kalde krigen var nærmest å utvikle seg til en atomkrig.
  • Prøvestansavtalen og ikkespredningsavtalen

    Prøvestansavtalen og ikkespredningsavtalen
    Prøvestansavtalen fra 1963 satte forbud mot atomprøvesprengninger i atmosfæren, verdensrommet og havet, og ikkespredningsavtalen fra 1968 forbød underskriverne å bidra til spredning av kjernevåpen. Men både USA og Sovjetunionen fortsatte med prøvesprengninger under jordoverflaten.
    Kilder:
    https://snl.no/Ikkespredningsavtalen
    https://snl.no/Pr%C3%B8vestansavtalen
  • Praha-våren

    Praha-våren
    Praha- våren er en betegnelse på den politiske og økonomiske liberaliseringen som fant sted i Tsjekkoslovakia fra 5. januar 1968, da Alexander Dubcek kom til makten, og fram til 21. august samme år, da militære styrker fra Sovjetunionen og andre land i Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia. Etter at Dubcek kom til makten, satte han i gang en rekke tiltak som hadde som mål å gi sosialismen «et menneskelig ansikt». Dette innebar en grad av presse- og ytringsfrihet, mulighet for flere politiske
  • Bresjnev-doktrinen

    Bresjnev-doktrinen
    Bresjnedoktrinen var et sovjetisk utenrikspolitisk program oppkalt etter politikeren Leonid Bresjnev. Hvis den sosialistiske styreformen ble truet i ett annet land, hadde andre sosialistiske land rett til å intevenere for å redde sosialismen. Dette skjedde i 1968.
  • SOvjet invaderer afghanistan

    SOvjet invaderer afghanistan
    Sovjetisk invasjon av afghanistan
    Sovjetiske stridsvogner dannet den 27. desember 1979 fortropp for minst 200 000 soldater da de rullet inn over grensen til Afghanistan. Russland hadde da i over 150 år hatt sine øyne på landet som forbandt Sør- og Sentral-Asia med Midtøsten og ga adgang til India. Landet var formelt selvstendig, men hadde vært under- britisk kontroll i årene 1879-1919.
    Etter den russiske revolusjon kjøpte Sovjet seg til stadig større innflytelse i Afghanistan. I 1973 gikk SSSR i
  • Mikhail Gorbatsjov

    Mikhail Gorbatsjov
    Mikhail Gorbatsjov
    Som kommunistpartiets generalsekretær ble Mikhail Gorbatsjov 11 Mars i 1985 utpekt som sovjetleder. Den 13. mars 1990 overførte han kommunistpartiets konstitusjonelle rolle som styrende organ til det øverste sovjet. Den 15. mars samme år ble embetstittelen «formann av det øverste sovjet» endret til «president av Sovjetunionen»Både indre og ytre forhold bidro til at han måtte tenke nytt.
  • Glasnost og perestrojka

    Glasnost og perestrojka
    I 1987 lanserte Mikhail Gorbatsjov en ny politikk som fikk betegnelsen perestrojka (omstrukturering) og Glasnost (åpenhet) Den nye politikken førte til demokratisering , større rettsikkerhet og friere massemedier.