-
2. verdenskrig slutter
Andre verdenskrig tok slutt da USA slapp to atombomber over byene Hiroshima og Nagasaki i Japan høsten 1945. Tidligere i 1945 hadde de allierte klart å bekjempe Tyskland. De allierte sto igjen som krigsherrer etter krigen. De delte nå Europa mellom seg. Andre verdenskrig varte i 6 år og 1 dag og hadde rammet sivilbefolkningen i sterkere grad en 1.verdenskrig. Det antas at minst 70 millioner mennesker mistet livet. -
Period: to
Marshallpanen
USA’s utenriksmenister George C. Marshall lagde en hjelpepakke til det krigsherjede Europa. Marshallplanen var et tilbud om hjelp til alle land i Europa. Hjelpen gikk bare til land med markedsøkonomi. Marshallplanen var viktig for både USA og Europa fordi planen ga USA ett stort marked for sine varer og planen hjalp Europa med varene. Marshallplanen førte til ett godt samarbeid mellom USA, Frankrike og Storbritannia. -
Trumandoktrinen
USA´s president Harry S. Truman ønsket å hindre kommunismen i å spre seg rundt, særlig i Europa. Det var mange land som var fattige etter krigen og lurte på om de skulle støtte vesten og USA eller om de skulle støtte Sovjetunionen. For å «overtale» land til å følge USA ville Truman sende penger og våpen til land for å hjelpe disse bekjempe kommunismen. Denne oppfatningen ble kalt for Trumandoktrinen. -
Period: to
Berlinblokaden
Berlinblokaden var Stalins forsøk på å få vestmaktene til å gi opp kontrollen over Vest-Berlin ved å hindre tilførsel av varer til byen. Han måtte gi opp blokaden etter at vestmaktene klarte å fly inn nok forsyninger. -
Period: to
Kina Mao Zedong
Etter andre verdenskrig ble Kina en kommunistisk stat. Lederen i Kina var Chiang Kai-Shek. Etter krigen klarte ikke regimet hans å styre landet og Kommunistene hadde på sin side ført en effektiv geriljakrig mot Chiang. Lederen for kommunisten var Mao Zedong. Da det brøt ut i krig mellom disse to fikk Mao Zedong støtte fra Sovjetunionen og Chiang støtte fra USA. Kommunistene vant krigen og opprettet den kommunistiske folkerepublikken i Kina i 1949. Seieren var ett stort nederlag for USA. -
Period: to
Berlinmuren - delinga av Tyskland
Under den kalde krigen ble Berlin delt i to. Vest-tyskland var medlem av NATO og øst-tyskland var en kommunistisk stat. Statslederne for de tre største allierte landene, Sovjetunionen, Storbritannia og USA hadde planlagt delingen av Tyskland i 1945. Tyskland skulle egentlig deles i fire sektorer, men i løpet av få år ble de franske, amerikanske og britiske sektorene slått sammen. Den sovjetiske sektoren var adskilt. Det var denne sammenslåingen som skapte vest-tyskland og øst-tyskland -
Etableringen av NATO
NATO ble etablert i 1949 og står for North Atlantic Treaty Organization. Ifølge NATO så skal ethvert angrep på en av medlemmene regnes som ett angrep på hele alliansen. Norge har vært medlem av NATO siden organisasjonen ble grunnlagt. -
Period: to
Koreakrigen
Under den kalde krigen ble Korea delt i to land. Nord-korea var kommunistisk mens, sør-korea var kapitalistisk. I land som ble delt i to med en USA vennlig del og en kommunistisk del var det slik at Sovjetunionen ga penger og våpen til den kommunistiske delen og USA gjorde det samme til den andre. Da det brøt ut i krig i korea sendte supermaktene enda flere våpen. -
Period: to
Cubakrisa
Etter ett Amerikansk fly hadde sett at Sovjetunionen var i ferd med å bygge baser for utskytning av raketter på Cuba, oppsto det en krise mellom USA og Sovjetunionen. Presidenten i USA John F. Kennedy erklærte en blokade av Cuba og krevde demontering av basene. Hadde disse rakettene blitt skuddklare, kunne de dekke mesteparten av Amerika og sovjet ville fått større kontroll over USA. Denne opptrappingene av militært engasjement på Cuba gjorde at de to supermaktene var på randen til Atomkrig. -
Warszawapakten
I 1955 dannet Sovjetunionen en tilsvarende allianse til NATO kalt Warszawapakten. Det er en tidligere militærallianse som besto av Sovjetunionen og flere europeiske land. -
Period: to
Vietnam krigen
Vietnamkrigen var opprinnelig en borgerkrig mellom nord- og sør-Vietnam. Nord-Vietnam var en kommunistisk stat som fikk støtte fra Sovjetunionen og Kina. Sør-Vietnam hadde ett vestligvendt regime, og var alliert med USA. I 1973 inngikk man en fredsavtale og USA trakk ut styrkene sine. Likevel fortsatte krigshandlingene. I 1975 erobret den nord vietnamske hæren hele sør-Vietnam, og landet ble samlet under en kommunistisk stat. -
Period: to
Romkappløpet og sputniksjokket
USA og Sovjetunionen konkurrerte om å være først i verdensrommet på 1950-1969- tallet. Den første menneskeskapte objektet i bane rundt jorden ble satellitten Sputnik, den ble skutt opp av Sovjetunionen i 1957 og ble kalt «sputniksjokket». USA tok opp konkurransen om å bli den første til å sende opp ett menneske i verdensrommet, men denne vant Sovjetunionen. Det første mennesket som ble sendt opp i verdensrommet var Jurij Gagarin. USA sendte de to første menneskene til månen i 1969. -
Period: to
Kupp I Chile
Det skjedde flere intervensjoner under den kalde krigen, intervensjon er når ett land blander seg inn i et annet land sin politikk, som for eksempel kuppet i Chile. Det var valgt en regjering i Chile som USA ikke likte. USA gikk da inn med penger, våpen og etterretning til den chilenske hæren, som heller ikke likte den nye regjeringen. Hæren ville heller styre landet selv og med hjelp fra USA klarte hæren å gjennomføre et statskupp mot regjeringen og innføre militærdiktatur i stedet. -
Period: to
Afghanistan
En annen måte å påvirke politikken i ett annet land er ved å invadere det. Sovjetunionen invaderte Afghanistan i 1979. I Afghanistan var regjeringen kommunistisk og sloss mot et antikommunistisk opprør. Sovjet invaderte landet for å støtte kommunistregjeringen, men klarte ikke stoppe oppgjøret. Afghanistan var ett svært fattig land fra før men med den sovjetiske invasjonen ble det også totalt rasert av en langvarig krig. -
Period: to
Mikhail Gorbatsjov
I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov ny leder i Sovjetunionen. Han skjønte at landet ikke kunne holde følge i våpenkappløpet med USA. Gorbatsjov ville bruke mindre penger på militæret og i stedet ville han gjennomføre endringer i lover, også kalt reformer. Disse reformene skulle gjøre økonomien bedre og livet lettere for innbyggerne i Sovjetunionen. Reformene ble kalt for «glasnost» og «perestrojka». -
Nedrustingsavtalar
Mikhail Gorbatsjov, lederen av Sovjetunionen, førte en politikk for samarbeid. Han inngikk flere nedrustingsavtalar me USA og trakk de sovjetiske styrkene ut av Afghanistan i 1989. Nedrustingsavtalen gikk ut på at landene måtte fjerne en hel gruppe av landbaserte raketter med atomvåpen i. Avtalen forbød også partene å skaffe seg nye slike våpen. -
Berlinmurens fall og samlinga av Tyskland
I øst-Tyskland oppsto det store demonstrasjoner for demokrati. 9. November 1989 samlet det seg store folkemengder på begge sider av Berlinmuren. Flere tusen østtyskere krysset grensen til vest-Berlin og andre satte i gang å rive ned muren. I løpet av de neste dagene krysset flere hundretusener av østtyskere grensen. Et år senere ble Tyskland samlet til ett land igjen, muren hadde falt, jernteppet var løftet. -
Oppløysingen av Sovjetunionen
Gorbatsjov hadde problemer med å beholde kontrollen i Sovjetunionen. Reformene hans klarte ikke å gjøre livet bedre for sovjetere flest. I stedet førte det til at innbyggerne kunne kreve ett nytt politisk system. Sovjetrepublikerne ønsket selvstendighet, selvom ikke alle ville bli kvitt kommunismen, mente de fleste at noe måtte gjøres. 25. Desember 1991 signerte Gorbatsjov avtalen som oppløste Sovjetunionen . Over natten fikk verden 15 nye selvstendige land og den kalde krigen var slutt.