-
Når 2. verdenskrig tok slutt
- verdenskrig tok slutt 8. mai 1945, der 70 millioner mennesker mistet livet og 11 millioner dro på flukt. Den kalde krigen begynte årene etter 2. verdenskrig
-
Trumandoktrinen
Trumandoktrinen var en erklæring den amerikanske presidenten Harry S. Truman erklærte i 1947. Erklæringen var at USA kom til å støtte alle land som ikke ville bli kommunistiske. Den var viktig for utanrikspolitikken til USA gjennom resten av den kalde krigen. -
Marshallplanen
I USA i 1947 ble Marshallplanen lansert, den var ett amerikansk utenrikspolitisk program som var viktig for gjenoppbygningen av Europa etter 2. verdenskrig. Den skulle sikre lån og sende amerikanske varer til de europeiske landene. Norge var ett av landene som mottok såkalt Marshallhjelp fra USA. -
Period: to
Berlinblokaden
USA, Storbritannia og Frankriket ville slå se sammen til Vest-Tyskland, men det likte ikke Sovjetunionen så dei starta en blokade, denne blokaden gikk ut på at alle transport mulighetene blei stengt. De måtte da finne en annen måte og få inn mat og ulike ting på så da starten de med fly, de lagde ett luftrom der det heltiden kom fly med mat og forskjellige ting til Berlin og det endte med at blokaden til Sovjetunionen blei ødelagt og Øst-Tyskland ble lagd. -
Etablering av NATO
Alliansen til USA blei grunnlagt i 1949 og heter North Atlantic Treaty Organiation (NATO). Norge har vært medlem av NATO siden organisasjonen ble grunnlagt. NATO er en militærallianse som består av 30 nordamerikanske og europeiske land. -
Kina og Mao Zedong
Lederen i Kina, Chiang Kai-shek hadde støtte fra USA. Chiangs regjering hadde ikke greid å motstå den brutale japanske okkupasjonen, og etter krigen klarte ikke regimet hans og styre landet. Lederen for kommunistene het Mao Zedong. Det brøt ut borgerkrig mellom maoistene og Chiang Kai. USA støttet Chiang, mens Sovjetunionen støttet Mao. Mao og kommunistene vant stort sett med egen hjelp, og opprettet den kommunistiske Folkerepublikken Kina i 1949. Maoistenes seier var et stort nederlag for USA. -
Period: to
Koreakrigen
Koreakrigen hadde vært en japansk koloni siden 1910. Ved fredsforhandlingene i 1945 mistet Japan, som hadde tapt krigen, halvøya til seierherrene USA og Sovjetunionen. Korea ble delt ved den 38. Breddegraden. I nord rykket Sovjetunionen inn, mens USA styrte i sør. Nord- Korea ble kommunistisk, mens USA støttet en diktator som fikk makta i Sør- Korea. Nord-Korea ønsket og frigjøre Sør-Korea. -
Period: to
Etablering av Warszawapakten
Warszawapakten var en tidligere militærallianse som bestod av Sovjetunionen og flere europeiske land. Den ble til som en forsvarspakt rettet mot NATO. Alliansen ble grunnlagt i 1955 og oppløst i 1991. -
Romkappløpet og Sputniksjokket
USA og Sovjetunionen konkurrerte om å være først i verdensrommet på 1950- og 1960-tallet. Det første menneskeskapte objektet i bane rundt jorden ble satellitten «Sputnik» som ble skutt opp av Sovjetunionen den 4. oktober 1957. Dette ble kalt «Sputniksjokket» i USA. Sovjetunionen viste verden at landet hadde kraftige raketter som også kunne utstyres med atomvåpen. Den russiske kosmonauten Jurij Gagarin ble det første menneske i verdensrommet da han kretset rundt jorden 12. april 1961 -
Period: to
Vietnamkrigen
Vietnamkrigen varte fra 1957 til 1975. Krigen var opprinnelig en borgerkrig mellom Nord og Sør-Vietnam. Etter noen år utviklet krigen seg til å bli en stedfortrederkrig, som er en krig som offisielt utkjempes mellom to parter, men hvor hver av partene har støtte fra andre, større makter. I løpet av 1960 involverte USA seg mer og mer i krigen på Sør- Vietnam sin side, men i 1973 ble krigen svært upopulær i USA og landet trakk seg ut av konflikten. Krigen varte i omtrent 20 år. -
Period: to
Berlinmuren- Deling av Tyskland
Under den kalde krigen var den tyske byen Berlin delt i 2. Berlinmuren ble patruljert av bevæpnede soldater og den skulle hindre at personer fra Øst- Tyskland flyktet vestover. Muren eksisterte fra 1961 til 1989. Historien om Berlinmuren begynner allerede i 1945, 16 år før muren ble bygd. Da møtte statslederne for de tre største allierte landene, Sovjetunionen, Storbritannia, og USA i den tyske byen Potsdam. Der avtalte de hvordan Tyskland skulle deles etter 2. verdenskrig. -
Period: to
Cubakrisa
På 1950- tallet var Cuba styrt av det korrupte regimet til Fulgencio Batista, som hadde forbindelser til USA og mafiaen. Fidel Castro og hans geriljasoldater hadde ført krig mot Batista i flere år. De overtok makten på Cuba i 1959. Castro var en geriljaleder og han gikk i nær allianse med Sovjetunionen. USAs president mislikte dette sterkt. I 1961 invaderte tropper fra USA Cuba. Invasjonen mislyktes og det sovjetiske militære engasjementet ble trappet opp. Cubakrisa førte nesten til atomkrig. -
Kupp i Chile
Statskuppet i Chile skjedde den 11. september 1973. I et demokratisk valg noen år tidligere ble det valgt en regjering USA ikke likte. USA hjalp da den chilesiske hæren med blant annet penger og våpen. Dette var i håp om at hæren fikk gjennomført ett statskupp. Dette fikk de til og innførte ett militærdiktatur i stedet. Diktaturet i Chile varte fra 1973 til 1991. -
Period: to
Afghanistan
I 1978 tok kommunistene makta i Afghanistan. Sovjetunionen ble overrasket av det som skjedde, men støttet det nye styret. I 1979 så det ut som det kommunistiske styret skulle falle og Sovjetunionen fryktet at landet kunne få ett styre som USA ville støtte, og invaderte Afghanistan i 1979. Invasjonen vekte sterke reaksjoner i Vest-Europa. USA var ikke direkte med i krigen men sendte våpen og utstyr til motstanderen. Begge landene hadde våpen nok til å utslette verden mange ganger. -
Berlinmurens fall og samlinga av Tyskland
9 November 1989 samlet store mengder folk seg på begge sidene av Berlinmuren. Grensevakten trakk seg tilbake og flere tusen østtyskere begynte og krysse grensen til Vest- Berlin. Andre begynte å rive ned muren med vill jubel fra de møtende. De kommende dagene krysset hundretusener av østtyskere grensen og jubelscenene fra Berlin ble direktesendt over hele verden. Ett år senere ble Tyskland samlet til ett land igjen. Muren hadde falt, jernteppet var løftet. -
Nedrustningsavtaler
I utenrikspolitikken representerte Gorbatsjov noe helt nytt. Han førte en politikk for samarbeid, inngikk flere nedrustningsavtaler med USA og trakk de sovjetiske styrkene ut av Afghanistan i 1989. I desember 1989 møttes Gorbatsjov og daværende president George Bush i Malta. De erklærte at den kalde krigen var over. -
Mikhail Gorbatsjov
Mikhail Gorbatsjov var Suvjetonionens siste leder. Han lagde store politiske reformer i det sovjetiske samfunnet. Mikhail fikk Nobels fredspris i 1990 for sitt arbeid for nedrustning og for å ta avgjørelsen om å ikke bruke våpenmakt mot befolkningen i Øst- Europa. -
Oppløsninga av Sovjetunionen
Mens Berlinmuren smuldret opp hadde Gorbatsjov problemer med å beholde kontrollen i Sovjetunionen. Reformene hans gjorde nemlig ikke livet bedre for inbyggerene. Isteden førte det til at innbyggerene kunne kreve ett nytt politisk system. Flere av Sovjetrepublikkerene ville nemlig være selvstendig. 24. desember 1991 signerte Gorbatsjov avtalen som oppløste Sovjetunionen, og over natten fikk verden 15 nye selvstendige land. Den kalde krigen var slutt.