-
Første, andre- og tredjestanden møttes for å stemme over hvem som skulle styre den 5.mai 1789. Siden tredjestanden var over 98% av befolkningen ville de ha like mange mandater som de to andre standene tilsammen, dette aksepterte ikke Kong Ludvig 16. Det skapte raseri i tredjestanden og de erklærte seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling den 17.juni 1789. Kongen aksepterte tilsynelatende erklæringen og revolusjonen var i gang. -
Tusenvis av mennesker stormet ned i kjelleren av fengselet for å finne ammunisjon og våpen for å kjempe fordi de hadde så dårlig levevilkår. -
Den franske nasjonalforsamlingen samlet seg for å diskutere reformer i det franske samfunnet og politikken, dette skjedde på Versailles-palasset. Der ble både menneskerettighetserklæringen godkjent, som inkluderte likhet for loven og frihet, privilegiene til adelen ble også avskaffet og det ble begynnelsen på endringene i det franske politiske systemet. -
Denne erklæringen ble også vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen, den inkluderte en rekke grunnleggende prinsipper, blant annet prinsippet om frihet og likhet, retten til eiendom, likhet for loven, ytringsfrihet og tankefrihet og separasjon av makter; altså den dømmende, lovgivende og utøvende makt. -
En stor gruppe kvinner ledet an en marsj til kongens slott i Versailles, dette var på grunn av den store matmangelen i Paris på den tiden. De tvang så kongen tilbake til byen for å åpne matlagrene. Dette blir sett på som en avgjørende begivenhet. -
I september 1791 vedtok nasjonalforsamlingen endelig en ny grunnlov, Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki, med utøvende kongemakt og en egen lovgivende forsamling og prinsippene fra menneskerettighetserklæringen var innarbeidet. -
Da de var på vei mot grensen ble de arrestert og ført tilbake til Paris. Dette ble for mange bekreftelsen på at monarken i det skjulte konspirerte mot revolusjonen. -
I april 1792 vedtok nasjonalforsamlingen en krigserklæring mot Østerriket og Preussen og opprettet en nasjonalgarde på 20 000 mann som skulle forsvare Paris. -
Krigen gikk dårlig og frykten for at kongen skulle klare å mobilisere sine tilhengere vokste, i uroen ble nasjonalforsamlingen tvunget til å oppløse seg og skrive ut nyvalg til det såkalte nasjonalkonventet. -
I september 1792 møttes nasjonalkonventet for første gang, forsamlingen var dominert av to radikale fløyer, begge med bakgrunn i jakobinerklubben. Det første store vedtaket var å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og innføre republikk. Den ene fløyen foreslo at de da skulle henrette Kong Ludvig 16. og Marie Antoinette. -
21.januar 1793 ble Kong Ludvig 16. halshugget på skafottet. Noen måneder senere ble også Marie Antoinette henrettet på samme måte. Etter dette truet Preussen og Østerrike med full invasjon av Frankrike. Revolusjonen var i ferd med å ende i totalt kaos. -
Våren 1793 vedtok nasjonalkonventet å innføre allmenn verneplikt for menn mellom 18-25 år, dette var fordi behovet for nye soldater var enormt. Nasjonalkonventet opprettet også velferdskomiteen som besto av 12 menn, dette gjorde at alle som ble mistenkt for å stå mot revolusjonen risikerte å bli halshugget.
-
Også i 1793 vedtok nasjonalkonventet en enda mer demokratisk lov, alle menn over 21 år fikk stemmerett. Begrepet "brorskap" kom også nå inn og alle borgerne var garantert full ytrings- og trosfrihet.
-
Robespierre viste til Rousseaus ideer i samfunnspakten, men etter hans knallharde linje ble han giljotinert sammen med 60 andre.