-
Mellom 1730 og 1780 steg prisene med 65%. Lønnen, derimot, steg kun med 22%. Dette gjorde at folk - da spesielt tredjestanden - rett og slett ikke hadde nok penger til å kjøpe seg det de trengte lengre. -
Franskmenn dro inspirasjon fra store skikkelser i opplysningstida: deriblant Rousseau, Montesquieu og Voltaire. Montesquieu kom med ideen om maktfordelingsprinsippet. Han mente at man behøvde en dømmende makt, en lovgivende makt og en utøvende makt. Rousseau introduserte folkesuverenitetsprinsippet. Det sa at makten ikke er legitim hvis folket er uenig. Voltaire presenterte ytringsfrihet. Folk fikk si det de mente. -
Jordbruk utgjorde hele 75% av den franske økonomien. Det var derfor krise at det var store svingninger i avlinger. Jordbruket fikk oppleve mange uår: 1782, 1783, 1784, 1785, 1786 og 1788. Byene sto samtidig ovenfor en svært høy befolkningsvekst. Flere mennesker og mindre mat er en dårlig kombinasjon. Folk var sultne, for det var rett og slett ikke nok mat på markedet. -
Frankrike var nesten konkurs. Staten hadde nemlig tatt opp gjeld for å delta i en rekke kriger – deriblant den amerikanske uavhengighetskrigen. De brukte dermed halvparten av hele statsbudsjettet bare på å betale ned krigsgjelden de hadde opparbeidet seg. -
Et kvinnetog marsjerte til Versailles, der kongehuset bar. De ønsket å klage.
-
Stenderforsamlingen i 1789 ble sammenkalt av Ludvig 16 i Versailles, og var den første stenderforsamlingen siden 1614. Bakgrunnen for møtet var den dårlige statsfinansielle situasjonen, matmangel, stigende matpriser og opprør i byene. Det kom dobbelt så mange fra tredjestanden som adelen og geistligheten til sammen. Mange var påvirket av opplysningstidens tanker. De sa at de ikke lenger ville finne seg i det tradisjonelle systemet for stemmegivning, der hver stand hadde én stemme. -
Bastillen var under det gamle regimet blitt et av de fremste symbolene på mangelen på rettssikkerhet og likhet for loven. Den ble brukt som fengsel for politiske fanger. De innsatte var gjerne ikke fengslet etter lov og dom, men på grunnlag av forseglede kongelige ordrer om fengsling. Revolusjonærene stormet Bastillen og krevde å få utlevert dets våpenlager. Bastillen måtte til slutt overgi seg. Angrepet blir ofte regnet som starten på den franske revolusjon. -
-
Ludvig 16 var den siste eneveldige kongen av Frankrike. Han satt som konge fra 1774 til 1792. Kongemakten hadde alt mistet mye av sin prestisje i opinionen. Han måtte slåss mot de stadig sterkere revolusjonærene, som ble ledet av de adelig dominerte suverene domstolene, parlamentene. Under revolusjonen forsøkte han å skape en allianse for å redde seg selv. Han lyktes ikke. Han ble dømt til døden for landsforræderi og henrettet ved giljotinering. -
Den første grunnloven ble etablert.