-
*Unionsoppløsning med Sverige
Norge gikk ut av union med Sverige. Landet ble et kongedømme etter en folkeavstemming.
Signatur 3, Andresen m.fl. s.135. -
Landsmål og det alminnelige bogsprog
I 1905 hadde vi to skriftspråk, landsmål og riksmål. Riksmål var likt dansk, men ble fornorsket av blant annet Knut Knudsen og Moltke Moe. Flere som ville beholde det danske gikk etter hvert over til å godta fornorskingen.
Signatur 3, Andresen m. fl. s.135-136. -
Brudd med dansk rettskriving;1907-reformen
Språkreformen i 1907 omhandlet kun riksmålet, og ble det endelige bruddet med dansk rettskriving. De bløte konsonantene ble byttet ut med harde, og noen former nærmere talemålet vårt avløste former som ligger lengre fra. Heste ble til hester og kastede ble til kastet. -
1917- reformen: Riksmål
Reformen i 1917 tok for seg både riksmålet og landsmålet. Det ble jobbet videre for å tilnærme skriftspråket riksmål nærmere det norske språket. det ble innført -a ending i bestemt form i flere hunkjønnsord og i preteritum av svake verb. Noen ord fikk også diftongen -au-. Å erstattet aa.
Signatur 3, Andresen m.fl. s.137 -
1917-reformen: Landsmål
Reformen i 1917 tok for seg både riksmålet og landsmålet. i landsmålet ble det i stor grad tatt hensyn til østlandske dialekter. Disse var utelatt fra det første landsmålet. Det ble tatt inn valgfrie former, der den ene lignet mer på riksmålet. en kunne velge mellom ven eller venn. noen hunkjønnsord fikk i bestemt form en parallelform, ofte mer -i ending. Aasen-normalen ble moderert, og det ble protester mot en så omfattende endring. -
Tilnærmingstanken
1917-reformen bygde på en tanke om at Norge kun skulle ha et skriftspråk. Landsmål og riksmål skulle smeltes sammen. Denne ideen var det Knut Knudsen som først presenterte. "Landsmål og riksmål er som to tunnelarbeid fra hver sin ende av et høyt fjell arbeidet vil føre til at tunnelene møtes på midten. Moltke Moe fortsatte denne tanken og innførte begrepet samnorsk. -
Fornorsking av stedsnavn
Kommuner og fylker fikk i 1920-årene nye navn. Kristiania ble Oslo, Steinkjær ble Steinkjer og Fredrikshald ble Halden. Stortinget bestemte at Trondhjem skulle hete Nidaros i 1929, det var ikke trønderne enig i. Komproissnavnet ble Tronheim -
1938-reformen
Svært omfattende er et stikkord for denne reformen. Tanken bak var å forenkle rettskrivingen, men det motsatte skjedde. Flere valgfrie former ble innført for tilnærming mellom skriftspråkene. Det ble: Eneformer - ord som kun har en rett skrivemåte.
Sidestilte former - ord som kan skrives på to måter.
Hovedform/sideform - ord som skrives i lærebøker på en måte, men som kan skives med en annen form. -
Foreldreaksjonen
Foreldreaksjonen var et svar på 1938-reformen, men reaksjonen lot vente på seg til etter krigen. Foreldre strøk ut ord de mente var feil i barnas skolebøker, og rettet med det som var "rett". Det ble også samlet over 400000 underskrifter mot innføring av samnorsk eller tilnærmingsformer. -
Norges språknemd
Norges språknemd ble i 1952 opprettet for å kunne utvikle tilnærmingen mellom skriftspråkene mer. nemda bestod av 15 riksmålsfolk og 15 landsmålsfolk.
