-
Ut av union med Danmark
Ut av union med Danmark. Vi får egen grunnlov. Grunnloven: språket i Norge skal være norsk. Men hva er norsk språk? -
Period: to
1800-tallet
Handler om at vi må få et norsk skriftspråk. Hva skal vi bygge skriftspråket på?
Tre hovedlinjer:
1. Beholde dansken: J.S Welhaven
2. For fornorsking av dansken: H. Wergeland og Knud Knudsen
3. For nytt norsk språk: P. A Munch og I. Aasen -
Språkdebatten starter
-
Period: to
1900-tallet
Språkhistorien på 1900-tallet er preget av to ting:
1. Samnorsktanken - "Vi må få ETT norsk skriftspråk"
2. Mange reformer og vedtak -
Unionsoppløsning
Ut av union med Sverige. Vi har to offisielle skriftspråk: landsmål og riksmål. Første hundreåret på flere hundre år at Norge var et selvstendig land. Nasjonalfølelsen fikk mye og si for fremveksten av nynorsken. -
Period: to
Nasjonalfølelse og samnorsk
Nasjonalfølelsen er sterk. Industrialiseringen og urbaniseringen skyter fart. Arbeiderklassen vokser frem til politisk makt og kulturell påvirkning. Konsekvensen av denne politiske situasjonen var at vi fikk omfattende språklige reformer. Dette viser seg i forsøket mot samnorsk, og samnorsken krevde at begge skriftspråkene måtte nærme seg hverandre. Store politiske motsetninger preger denne tiden, og det skaper forskjellige retninger innen språkspørsmålet. -
Første rettskrivingsreform
Reform av riksmålet (bokmål). Dansk-norsken får navnet "riksmål". Tydelig fornorsking av dansken. Sidemålsstil ble innført og man må ta eksamen i begge målformer. Viktige endringer:
Bløte konsonanter til harde konsonanter, b,d,g - p,t,k
Endringer i bøyingen:
- Substantiv fikk norske flertallsformer (heste til hester)
- Preteritum fra -ed og -ede til -et (kastede til kastet)
Nå hadde vi fått et språk som var norsk, som i større grad var ortofont (som Knud Knudsen så for seg på 1800-tallet) -
Den første samnorskreformen
Første steg i retning av et felles skriftspråk, drevet frem av partiet Venstre. Obligatoriske og valgfrie endringer i begge målformene. De obligatoriske var først og fremst for å gjøre begge målformene mer ortofone.
Riksmål:
- nd, ld - nn, ll (mand - mann, fjeld - fjell)
- æ -> e, aa -> å
Folkemålsformer innført som valgfritt i begge målformer!
-a endinger i hunnkjønn.
Nynorsk Bokmål:
Soli/sola sola/solen -
Bokmål og nynorsk
Riksmål og landsmål skifter navn til bokmål og nynorsk -
Den store samnorskreformen
Arbeiderpartiets store samnorskreform. Mange av de valgfrie reformene fra 1917 blir obligatoriske, og nye radikale former blir innført. Tanken er at samnorsken for alvor vil vokse frem og etablere seg.
Obligatorisk hunnkjønnsendelse -a i bokmål. Man må skrive "sola", ikke "solen". Ikke lengre valgfritt. -
Skolevedtak
Oslo-vedtaket. -
Andre verdenskrig
Krigen kommer og dette setter en stopper for språkdebatten. Ordet "nasjonal" fikk ikke lengre den positive klangen som den hadde hatt etter unionsoppløsningen -
Etterkrigstid - protest mot samnorsken
I 1950-årene våkner språkstriden igjen og motstanden mot samnorsk er sterk. Samfunnet blir modernisert og velstanden øker for arbeiderklassen. Med denne økonomiske utviklingen viste det seg at språkformene ikke var så viktige likevel, da arbeiderne var på fremmarsj uansett hvordan skriftspråket så ut. Samnorsken hadde ikke lengre en naturlig del i klassekampen. -
Foreldreaksjonen mot samnorsk
Reaksjoner på Oslo-vedtaket. -
Vogt-komiteen
Opprettes for å skape ro i språkstriden -
Norsk språkråd
Norsk språkråd opprettet. Samnorsktanken forlates og språkstriden stilner -
Konservative former tillatt igjen i bokmål
-
Samnorsktanken offisielt lagt død