-
Landsmålet blir modernisert
Da situasjonen med to målformer festa seg gjennom flere offisielle rettskrivingsvedtak ble samtidig fornorskinga av Riksmålet holdt fram og Landsmålet fikk en modernisering for at Lands- og Riksmålet skulle nærme hverandre. -
Norges mållag blir stifta
Marius Hægstad var første formann da organisasjonen norges mållag eller Norgis mållag som det het da, ble stifta. Ogranisasjonen er en samlende organisasjon for dialektene og det nynorske skriftspråket. -
Rettskrivningsreformen for riksmålet ble vedtatt
Mange danske former ble erstattet med norske i det som kaltes “riksmålet” -
Riksmålsforbundet ble stifta
Riksmålsforbundet er oposisjonsorganisasjonen til Norges Mållag og jobbet for riksmål som offisielt skriftspråk i Norge. Ble stiftet av Bjørnstjerne Bjørnson. -
Ny modernisering av riksmålet
-
Tilnærming mellom landsmål og riksmål
I 1917 vedtok Stortinget en reform som gjaldt begge målformer. Skrivenormene blei da fastere og mer konsekvente. Men samtidig fikk mange ord valgfrie skrivemåter som var like både på riksmål og landsmål. -
Landsmål og riksmål blir til nynorsk og bokmål
-
Tilnærming mellom nynorsk og bokmål
Bokmål ble godt etablert i sin ikke radikale form, både i skolen media, forvaltningen og næringslivet. De radikale samnorskformene i bokmål ble mindre og mindre brukt. Dermed ble også den nynorske statusen styrket. -
Nazi-rettskriving
Den ble sett i gang av Quislingregjeringen. Nazi-rettskrivinga skulle være obligatorisk for avisene, de nazifiserte avisene tok dette god imot. Et særtrekk ved rettskrivningen var at at særnorske ord som fram, bjørk og snø, ble tatt inn i bokmålet. Andre obligatoriske ord var veg og heim. Ett av målene bak det var å knytte bånd tilbake til den norrøne tid. -
Språklig stabilisering