Prosjekt tidslinje uke 4 - 5

Den kognitive revolusjonen

70,000 BCE

Menneskene lærte seg ting og utviklet seg stadig, de brukte flere redskaper som nål og tråd og bygde båter for å ta over andre land som Australia. Yuval Noah Harari, en israelsk historiker, kalte dette "den kognitive revolusjonen", noe skjedde med mennesket og hjernen deres som gjorde dem til "det tenkende mennesket".

Livet som jegere og samlere

50,000 BCE

Det tok lang tid for menneskene å utvikle seg og det tok lang tid før samfunnet utviklet seg. Menneskene begynte å dyrka jorda 10 000 år f.Kr. Forholdene var varierende og vært var skiftende. Menneskene levde i grupper på 50 - 70 personer og i stammer på 500 - 800 mennesker. De måtte lære seg hvilke bær som var giftige og hvilke fisk de kunne spise, siden dette var deler av deres varierte kosthold. Det var hardt, men vi tenker at de jobbet mindre enn nå. Når maten var sikret, var mye gjort.

Jordbruket, en suksesshistorie

10,000 BCE

Da temperaturen økte og isen smeltet, slo noen jegere og samlere seg ned ett sted mer forutsigbart. Noen arter var utryddet, men kyr og viltvoksende hvete og rug vokste. Stein- og leirehus ble bolig. Menneskene lærte seg å ta kontroll over ressursene ved å temme dyr og plante frø og høste dem der de ville. Menneskene kunne planlegge naturens uforutsigbarhet bedre og deres evner og ferdigheter gjorde at de kunne utvikle bedre måter å utnytte naturen på. Jordbruk ble sett på som positivt

Jordbruksrevolusjonen

10,000 BCE

Mange jegere og samlere bosatte seg permanent flere steder og sluttet å vandre rundt som de hadde gjort. De begynte å dyrke jorda og ha husdyr. Jordbrukssamfunnet ble til. Vi har liten dokumentasjon skriftlig fra denne perioden, men målinger av pollen og utgravninger kan gi oss en pekepinn.

Jordbruket, en tragedie

10,000 BCE

Menneskene fikk lengre arbeidsdager, fikk flere sykdommer og hadde ganske like arbeidsoppgaver. Kostholdet var ensformig, og friheten ved å vandre var borte. Det var kun ett eller to kornslag hver bonde hadde, slo de feil eller ble dårlige, hadde de ikke mye annet å spise. Jegere og samlere hadde flere kilder til næring. Men jordbruk "seiret" til slutt. Fastboende får flere barn og produserer mer mat, så befolkningen økte. Her ser man på jordbruk som noe negativt, en tragedie.

Mesopotamia - de første byene blir grunnlagt

4000 BCE

De første virkelige byene blir grunnlagt i Mesopotamia, dagens Irak. Husstandene ble lagt ved elvene Eufrat og Tigris. De trengte vann til avlingene i ørkenen, og lagde et vannverk fra elvene til avlingene. Folkene kaltes sumererne. De utviklet stadig systemene sine, ved å blant annet også utvikle skriftspråket. Sumererne mistet sin selvstendighet, trolig grunnet klimaendringer, og ble under ulike riker. Ur, da verdens største by, fortsatte å være et symbol på by-sivilisasjonen, også i dag.

Egypt

3500 BCE

Hierakonpolis var en stor by i Egypt med mellom 10 000 og 20 000 innbyggere. Det ble tørrere og man måtte flytte på seg. Nomadene slo seg ned i Nildalen. Nilen flommet over avlingene og ga dem næring og ble en sentral metode for kommunikasjon og transport. Nildalen lå avsides, så forsvar trengtes ikke. De fikk fred til å bygge store monumenter, også til ære for gudene. Livet og døden hang sammen og dermed sørget de også for dødsriket. Å bygge disse ble sett på som en plikt av innbyggerne.

Palasskulturen

2000 BCE

Oppstod på Kreta som første sivilisasjon i Europa. De hadde militære styrker, lover og styringsapparat. Kulturen kalles den minoiske kulturen, trolig etter kong Minos fra gresk mytologi. Redistribusjonsøkonomi var det de hadde, som var at bøndene leverte inn sine avlinger til administrasjonen som fordelte de likt mellom innbyggerne. Rundt 1200 f.Kr. ble kulturen borte, man er usikker på hvorfor. Fram til 800 f.Kr. ble de mørke århundrene.

Sparta

900 BCE

Sparta var en sterk polisstat. Guttene hadde militæropplæring og levde et liv i kaserne fra 7 - 30 år gamle. Sparta hadde oligarki i stedet for demokrati. Borgere over 30 år kunne møte i folkeforsamlingen, men hadde lite makt. De rikeste 28 jordeierne over 60 år var folkeforsamlingen. Eforene var embetsmenn som skulle sørge for at vedtak ikke var i strid med lover og regler. De hadde to konger, slik at ikke kun en skulle bestemme, men at to skulle si noe om bestemmelser slik at det ble rett.

Polissamfunnet

800 BCE

Dette blir et brudd med måten samfunnet tidligere hadde vært organisert på. Polis var et fellesskap med mennesker som hadde rettigheter og mennene var jordeiere. Dette gikk i arv fra far til sønn. Kvinner og slaver ble ikke regnet som borgere. Polisstatene var rundt en høyde, i skjul fra fiender. Den største i folketall var Athen, men geografisk var det Sparta.

Antikken Roma: borgerrett

700 BCE

• Borgerretten: i utgangspunktet forbeholdt menn av romersk avstamning som eide jord og kunne være soldater
• Etter hvert som Roma ekspanderte ble det gitt borgerrett til andre folkegrupper også
• Til slutt fikk alle frie menn i Romerriket borgerrett

Antikken Roma: den romerske republikken

700 BCE

Roma var et oligarki. Senatet tok de fleste avgjørelsene og representantene var de rikeste borgerne. Folkeforsamlingen var rett under og diskuterte kun saker godkjent av senatet. Romas embetsmenn ble valgt i folkeforsamlingen med anbefaling av senatet. Patron-klient-system: rike borgere kunne kjøpe stemmer fra fattige borgere i bytte mot beskyttelse eller mat, Dette gjorde de slik at de kunne stemme på dem til å bli senatorer.

Antikken Roma: kvinnene

700 BCE

• Kvinnene fikk ikke borgerrett, men hadde likevel litt innflytelse
• Kvinner spilte på sensualitet for å påvirke menn
• De var frie til å gå på teater og sånn, men hadde ikke borgerrett slik som menn hadde
• Kunne kreve skilsmisse
• Jobben som prestinne for gudinnen Vesta var et ærefullt oppdrag – men da måtte du være og forbli jomfru

Antikken: det romerske samfunnet

700 BCE

Brød og sirkus: uttrykk for at de styrende i Roma prøvde å holde på sin popularitet ved å gi borgerne mat og underholdning. Romerne brukte mye tid på offentlige arenaer. Den sterke veksten av byer førte til brutale naturinngrep. Slaver sto for mye av det praktiske arbeidet
Et større slaveopprør ledet av Spartacus i 73 – 71 f.Kr. (brutalt slått ned)

Antikken Roma: den romerske familien

700 BCE

• Romerne var sterkere knyttet til familiene enn til staten
• Familien sto under myndigheten til pater familias
• Faren bestemte over barna
• Mannen = overhode i familien
• Stort skille mellom aristokrati og de fattigste
• Det var barer, men der gikk de fattige. Dro man dit, ble man assosiert med de som ikke eide klasse
• De rike dro på teater
• Mange fattige og de hadde det ikke bra materielt sett

Antikken Roma: fra bystat til imperium

700 BCE

• Dyktige og disiplinerte soldater
• Omfattende nettverk av veier: kunne forflytte hærer raskt
• Infrastrukturen var veldig god
• Militære bragder viktig karrierevei for den som hadde politiske ambisjoner
• Romerne var gode taktikere – sette stammer mot hverandre
• «Gavmilde» med borgerrett (til folk som var villig til å være tro mot Roma – kunne bli dolket i ryggen)
• Romanisering = integrere andre folkegrupper i den romerske kulturen

Antikken Roma: det vestromerske rikets undergang

700 BCE

• 395: Romerriket delt i øst og vest med en keiser hver
• Vestriket besto frem til 476, da den siste keiseren ble avsatt
• Østriket besto frem til 1453 Vestrikets undergang – ytre og indre årsaker:
• Økt press på grensene stanset videre ekspansjon
• Utgiftene til hæren
• Større økonomisk press, plyndring og annen uro svekket handel

Arven fra Antikken

700 BCE

Perioden kalles en felles europeisk kulturarv, siden antikken hadde stor påvirkning. Dette var på flere områder som politikk, litteratur og kunst. Demokratiet må bygge på åpenhet og debatter. Filosofene på 1700-tallet var opptatt av antikkens politiske systemer og republikk. Tekster er sentrale i samfunnet i dag, og stykker spilles på scener overalt. Første OL i 1896 ble inspirert av antikken og lagt til Hellas nettopp på grunn av dette.

Perserkrigene

400 BCE

Polisstatene sto ovenfor en trussel fra Perserriket. Perserne ble beseiret ved maraton i 490 f.Kr., noe som ble opphavet til maraton som vi kjenner i dag. De ble også beseiret ved Salamis i 480 f.Kr. og ved Plataiai i 479 f.Kr. Mange polisstater gikk sammen i et sjøforbund, det deliske sjøforbundet, for å knekke trusler fra perserne. Athen dominerte dette forbundet, noe som skulle forårsake uroligheter.

Athen

300 BCE

I Athen hadde kun menn over 18 år med athensk mor og far borgerrett og derfor var det kun 30 000 av befolkningen på 300 000 som kunne delta i demokratiet. Folkeforsamlingen var den viktigste institusjonen, men for å være med måtte du ha fylt kriteriene over og ha 2 år i militæret. De tok de viktigste avgjørelsene på høyden Pnyx.

Konkurransene i Olympia

300 BCE

Den ideelle borgeren var politiker, idrettsmann, jordeier og soldat. Det var viktig å kunne tale for seg og det ble innført lønn for å være med i folkeforsamlingen i 300 f.Kr. Idrett var også viktig for prestisje og helse. Konkurransen i Olympia hvert fjerde år var veldig prestisjefylt, vant du levde du resten av livet i luksus. Lekene var til ære for guden Zevs. De olympiske lekene som vi kjenner i dag, var inspirert av lekene i Olympia i Athen i 300 f.Kr.

Kvinnenes og slavenes rolle i Athen

300 BCE

Kvinnene og slavene hadde ikke borgerrett. Kvinnene stelte hjemmet og med barna. De måtte være varsomme, ble de voldtatt hadde mannen rett til å skille seg. Kvinnen var knyttet til ekteskap fra 15-års alderen, mens mennene kunne ha elskerinner. Hetærene, venninnene, kunne omgås mennene. De var enten prostituerte eller intellektuelle med egen økonomi. Slavene fulgte barn til skolen eller hjalp til i samfunnet på andre måter.

Mellom Gud og djevelen

476

• Menneskenes tilværelse preget av forestillinger om kampen mellom Gud og djevelen, kampen gjennomsyret livet på jorda. Gjaldt å velge «riktig side» Augustin (teolog)
• Menneskene født med synd og ondt begjær og underlagt Guds straff, så sant Gud ikke hadde utvalgt dem til frelse gjennom Jesus
• Et ansvar hvilte på verdslige herskere: keisere og konger skulle være rex justus, en som styrte rettferdig og viste ydmykhet og lydighet overfor Gud

Føydalisme

476

Kongen tok kontakt med noen som hadde noe han ville ha. Disse ble kronvasaller. Kronvasallen beskytter innbyggerne - betaler til kronvasallen. Klasseskille - bunnen betaler oppover. Titler og len (områder) gikk i arv - kongen fikk mindre kontroll. Kvinnen to avgjørelser når mannen var ute. Konen arvet når mannen døde, men måtte gifte seg på nytt.

Tidlig middelalder

500

Kirken var godt innplantet i samfunnet. Etter fallet til det vestromerske riket, utførte de oppgaver som keiserdømmets embetsmenn tidligere hadde utført. Pave ble navnet på biskopen i Roma, og signaliserte åndelig makt. Dette var fordi biskopen mente han var etterfølger av disippelen Peter.
400 - 600 er folkevandringstiden. Hunere kom inn i Europa og drev menneskene ut fra sine områder. Flere folkegrupper var på vandring, i Vest-Europa var det spesielt germanske folkegrupper.

Tre store riker: det østromerske riket

500

Dette ble også kalt Bysants med keiseren som øverste leder og patriarken som leder blant de geistlige. Patriarken var fortsatt under keiseren. Keiser Justinian utga romerske lover i sin lovsamling ''Corpus Juris Civilis', som holdt styr på riket. Han innførte erobringspolitikk for å få Romerriket i gang igjen. Det var en hær med 4 frie bønder som fikk jord av militærtjeneste. 1054: splittelse mellom Vest-Europa og Det østromerske riket grunnet kirken og kirkelige bestemmelser.

Tre store riker: det arabiske riket

500

Ørkenlandskap med nomader. Kameler fraktet varer over halvøya, noe det var gode penger i. Muhammed og hans familie gjorde det. Mennesker levde sammen i stammer, hans familie tilhørte den mektigste. I 610 fikk han en åpenbaring. Muhammed var valgt ut som Guds endelige profet. Islam ble grunnlagt. Etterfølgerne hans erobret områder. Var de ikke muslimer, kunne de enten bli det eller betale skatt. Rundt 750 var Det arabiske riket stort økonomisk og kulturelt.

Tre store riker: frankerriket

732

I 732 beseiret frankerne arabiske styrker og stoppet den arabiske ekspansjonen. Lederen var Karl Martell. I 751 ble Pipin den lille, hans sønn, konge og beskytter av paven. Sønnen hans igjen, Karl den store, ble konge etterpå og erobret mange områder og kristnet mange områder. Etter Karls død ble riket splittet grunnet uro mellom hans etterfølgere. Det ble delt inn i tre mindre riker.