-
1000 år f.kr ble den første primitive vaksinen mot kopper i Kina. Kopper er en en farlig sykdom som skyldes koppevirus. Kineserne laget en rift i huden til en frisk person, og deretter gnei inn puss fra en person med kopper. De påførte kopper pusset på en bomullsdott og puttet det nært nesen til personene som skulle vaksineres. De som overlevde denne behandlingen ble immune mot kopper. Etter 3000 år kom vaksine prinsippet til Europa.
-
Den britiske legen Edvard Jenner lager den første moderne vaksine, en koppevaksine basert på kukopper, som er en mild variant av koppervirust. Utover på 1800-tallet og 1900-tallet blir det utviklet og tatt i bruk vaksiner mot stadig nye sykdommer.
-
Charles Darwin gir ut «On the Origin of Species by Means of Natural Selection» eller artenes opprinnelse som den er forkortet til. Dette verket blir veldig viktig for å forståelsen av evolusjon og biologi.
-
Den østeriske munken Gregor Johann Mendel, «genetikkens far», formulerer arvelovene. Han studerte erteplanta og kom fram til at egenskaper går i arv. Egenskapene du arver styres av hvilke gener du arver av foreldrene dine, du arver halvparten av mor halvparten av far. Han så også at noen trekk er dominante, mens andre er recessive. Han fant ut at kjønnscellene bare har halvparten så mange gen som vanlige celler. Det tok lang tid før resten av verden skjønte viktigheten i oppfinnelsene til Mendel
-
Den britiske bakteriologen Frederick Griffith publiserer i 1928 de første resultatene som peker mot at DNA er det genetiske materialet.
-
Studier av bakterier viser at arvematerialet består av DNA. Først i 1952 blir dette allment akseptert. Da blir det vist at virus infiserer bakterier med DNA, og ikke protein.
-
Det oppdages at det et friskt/normalt menneske har 46 kromosom. Oppdagelsen åpner for å studere sammenhengen mellom kromosom avvik og ulike sykdommer og tilstander.
-
Man begynner å forstå den genetiske koden. Det vil si at man nå vet hvordan koden i DNA-molekylet blir gjort om til protein.