-
Period: to
det store hamskiftet
nye landbruksmaskiner og en mer markedsorientert produksjon var viktige endringer som skjedde. industrialiseringen og overgangen fra selvbergingsjordbruket til handelsjordbruket var også stort under hamskiftet -
vei- og jernbaneutbygging
på 1800 tallet ble det bygget mange nye veier og jernbaner. først var det bare enkeltstrekninger, men senere så kom nettverket av jernbaner. dette hadde stor betydning for frakt av varer, transporten ble både raskere og billigere. lokale produsenter fikk kjenne på konkurransen fra utenlandske varer som nå var blitt mye billigere. for husdyrprodusenter ble de nye jernbanene mest positivt for da kunne de sende melk til byer hvor melkeprisen var bra. -
Period: to
første verdenskrig
den første verdenskrig skapte problemer for det internasjonale landbruket. importen til landet ble sterkt redusert og det var lite varer å få tak i. det ble prisoppgang på jordbruksvarer og etter krigen var prisen på varene 4 til 5 ganger så høy som før krigen. -
krisetid for landbruket
det kom et kraftig prisfall i 1920 og flere år fremover. prisene på jordbruksvarer var omtrent 28% av den prisen som var i 1920, men det var fortsatt en høyere pris en før krigen. mye av prisfallet her i Norge stammer fra den økte produksjonen før 1920. når prisene synker får pengene en høyer verdi, dette gjør at lån som allerede eksisterer blir vanskeligere å betale tilbake. dette fører tilta mange bønder måtte selge gården sin på tvangsauksjon. -
Period: to
etterkrigstiden
andre verdenskrig skapte også et mangel på varer. dette førte til at det var vanskelig å få tak i gjødsel og kraftfor derfor ble det produsert mindre varer. det var sterk rasjonering på alt av varer og myndighetene innførte en leveringsplikt og en sterk priskontroll. Etter krige ble myndighetene enige om at Norge skulle bli selvforsynt med husdyrprodukter. bøndene måtte derfor få bedre betalt samtidig som varene forble billige. For at dette skulle være mulig måtte staten betale et mellomlegg. -
jordbruksavtaler
i 1947 ble det uformelle forhandlinger mellom jordbruket og staten om prisene på jordbruksvaren, disse forhandlingene skulle erstatte maksimalpris løsningen fra krigen. avtalen var på plass i 1950, denne avtalen gjorde det slik at det to jordbruks organisasjonene kunne forhandle med myndighetene om priser i jordbruket. skogbruket kom ikke med i dette før 1984. -
kanaliseringspolitikk
etter krigen gikk mange over fra korn- til husdyrproduksjon, dette kan skyldtes økt bruk av importert kraftfor. dette førte til en overproduksjon av husdyrprodukter og en underproduksjon på kornprodukter. derfor ble det vedtatt at vi skulle ha kornproduksjon der forholdene var rette, og husdyr der forholdene til korn ikke var rette, dette kalles kanaliseringspolitikk. landet ble delt i soner slik at de sonene som skulle ha kornproduksjon ikke ville påvirke de sonene med husdyrproduksjon. -
Period: to
tekniske nyvinninger
kornproduksjon var lenge regnet som en arbeidskrevende produksjon, men i 1950 årene ble kord produksjonen vesentlig effektivisert da skurtreskeren og haljpressen kom. antall hester i landbruket har sunket, mens antal traktorer har økt. arbeidshesten var så godt som vekke i 1960 årene -
den grønne revolusjonen
dette var en kampanje som skulle øke produksjonen av mat i tropiske land. behovet for mat skulle dekkes ved utvikling av høytytende kornsorter og intensivering av landbruket ved hjelp av økt irrigasjon, kunstgjødsel og sprøytemidler. den grønne revolusjonen blir sett på som en avgjørende årsak til at India og Pakistan nå er selvforsynte med korn. det er også mange som kritiserer den grønne revolusjonen. -
klima og finanskrisen
i de siste årene har det blitt klart at klimakrisen vil påvirke jordbruket, og store kornproduseernde land innførte en restriksjon på eksport. kornlagrene er også lave på verdensbasis, og dette påvirker land sitt syn på frihandel og konsekvensene dette kan få for befolkningen. i 2008 kom finanskrisen som påvirket matvare prisene. dette rammet spesielt utviklingsland og FN mener at 100 millioner ble rammet av sult i 2007 og 2007 på grunn av matvareprisene.