Den kalde krigen klubovyistock scaled

Den kalde krigen

  • Tyskland deles

    Tyskland deles
    Etter andre verdenskrig var USA og Sovijttunionen uenige i en rekke ting. Det som før var sammarbeid mot Tyskland og nazismen, ble til trusler, konflikter og motsetninger. En av uenighetene var hva som skulle skje med Tyskland. Sovjettunionen ville at Tyskland skulle betale for skadene som hadde oppstått under krigen, mens vest maktene, USA, Frankriket og Storbritania, ønsket å bygge opp den tyske økonomien så fort som mulig.
  • Tyskland deles 2

    Tyskland deles 2
    Det endte med at landet ble delt i fire. Sovjettunionen fikk kontroll over Øst-Berlin og den østlige delen av Tyskland. Vestmaktene fikk kontroll over Vest-Berlin og den vestlige delen av Tyskland.
  • Berlinblokanden

    Berlinblokanden
    Vestmaktene introduserte en ny valuta in sine okkupasjonssoner får å få bedre kontroll over ømonomien. Dette likte ikke Josef Stalin, lederen for sovjettunionen, han ville fjerne denne valutaen. Derfor blokerte han alle innfartsveiene fra Vest-Berlin får å stoppe forsyninger. Vestmaktene svarte med å sende inn fly, på det meste ble et fly sendt i minuttet. Det endte med at Sovjettunionen ga opp blokaden ett år senere.
    Blokaden førte til at motsettningene ble større mellom USA og Soviettunionen.
  • Marshallplanen

    Marshallplanen
    USA ønsket ikke at Sovjettunionen skulle spre kommunismen til Europa, og resten av verdenen. Derfor dannet amerikanerene marshallplanen. Den ga økonomisk støtte til land, blandt annet Norge, som hadde problemer etter krigen. USA gjorde dette for å kunne selge flere varer til Europa.
    Men for å mota dette måtte landene godta krav om økonomisk politikk og samarbeid. Sovjettunionen godtok ikke disse kravene, det var i strid med planøkonomien, så verken dem eller østeuropeiske land mottok hjelpen.
  • NATO blir dannet

    NATO blir dannet
    Forsvarsalliansen NATO ble dannet. Den besto av de vestlige landene, med USA i spissen. Hensikten med denne aliansen var å forsvare seg mot det komunistiske Sovjettunionen. Hvis du angrep et av landene meld inn i NATO, ble det sett på som et angrep på alle landene. NATO eksisterer fortsatt den dag i dag og har 30 medlemsland, Norge er ett av dem.
  • Period: to

    Koreakrigen

    Korea var tiligere et japansk koloni, men ble splittet da japan tapte i andre verdenskrig. USA og sovjettunionen kontrolerte hver sin del, men trakk seg ut for koreakrigen brøt ut. I 1950 gikk det komunistiske Nord-Korea til angrep på Sør-Korea. USA var redde for at flere asiatiske land skulle bli komunistiske hvis komunistene fikk makten over Sør-Korea. Denne tankegangen ble senere kaldt "dominoefekten", og er en viktig grunn til hvorfor USA ble med i Vietnamkrigen senere.
  • Period: to

    Koreakrigen del 2

    FN oppfordret medlemslandene til å støtte Sør-Korea, så USA sendte styrker til aksjon. 15 andre medlemsland var med på å gi militær hjelp, men USA førte i stor grad krigen. Nord-Korea fikk våpen støtte fra Kina og Sovjettunionen. Så denne krigen er et godt eksempel på hvordan supermaktene var på forskjelldige sider i konflikter uten å krige direkte mot hverandre.
    Til slutt ble det singnert en våpenvhile mellom Nord og Sør-Korea, men Korea er fremdeles delt i to.
  • Warzawapakten blir dannet

    Warzawapakten blir dannet
    Etter at NATO ble dannet, kom en tilsvarende militær allianse mellom Soviettunionen og andre komunistiske land som et motsvar et par år senere. Denne alliansen blr kalt Warzawapakten, selv om den offisielt varen forsvarsallianse ble den i praksis et viktig verktøy for å holde kontrollen over de Øst-Europeiske landene.
    Denne alliansen ble oppløst formelt 1.juli 1991, i motsettning til NATO som fortsatt eksisterer til den dag i dag.
  • Period: to

    Vietnamkrigen

    Vietnam var en fransk koloni frem til 1950-årene, hvor det ble delt i to; et komunistisk Nord-Vietnam støttet av Sovjettunionen og Kina og Sør-Vietnam som mer eller midre ble støttet av USA. USA ønsket ikke at komunistene skulle overta hele landet, så de viklet seg inn i det som ble en langvarig krig. Igjen ble USA og Sovjettunionen på hver sin side av en krig.
    Måten USA krigførte var brutal og gikk utover sivile der. Dette skjedde da TV var kommet, så resten av verden fikk sett krigen nærmere.
  • Period: to

    Vietnamkrigen del 2

    Protester brøt ut i USA på grunn av krigen. Folk lurte på hvorfor de skulle blande seg inn i en krig i en annen verdensdel. I både USA og Europa økte motstanden.
    Krigen endte med at vietnam ble komunistisk. USA måtte trekke seg tilbake etter å bli ydmykt. Flere millioner var blitt drept, pg blandt dem var flere sivile enn militære døde.
  • Berlinmuren bygges

    Berlinmuren bygges
    Etterhvert ble det vanskeligere å flykte fra Øst-Tyskland til Vest-Tyskland, derfor flyktet mange til den andre siden via Vest-Berlin.
    Dette likte ikke Sovjettene og satte opp piggtråder som senere ble byttet om til en lang mur som delte Berlin-
  • Cubakrisen

    Cubakrisen
    Cubakrisen er en av de mest dramatiske hendelsene som hende. Sovjetunionen utplaserte atomraketter ut på Cuba. USAs president John F. Kennedy krevde at de skulle fjerne rakettene. Etter en intens forhandling gikk den sovjetiske lederen, Nikita Khrusjtsjov, dette så lenge USA fjernet rakettene de hadde utplasert i Tyrkia.
    Det var en stund fare for at det skulle bryte ut en krig mellom dem, dette ville ha ført til store ødellegelse ettersom begge sidene har atomvåpen.
    Etter var det roligere.
  • Berlinmuren rives

    Berlinmuren rives
    Sovjetunionen fikk store økonomsike problemer pga blandt annet våpenkappløpet og en kostbar og upopulær krig i Aghanistan de var innblandet i.
    I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov ny leder i landet. Han inførte politske reformer som skulle gi mer demokrati, ytringsfrihet og økonomisk frihet. Flere østeuropeiske land kastet komuniststyret.
    Muren i Tyskland ble knust i biter i løpet av få uker. Murens fall var med å markere slutten av den kalde krigen.