-
Brev til Sverige
Han skrev et brev om at han ikke kommer til å oppgi sin arverett til den norske tronen. Han ønsket også å ta kongs navn. Dette sendte han til den svenske kongen. Han håper den svenske kongen godkjenner det norske folks rett og at han rekker frem hånden til fred. -
Notabelmøtet på Eidsvoll
Han tilkalte de mest fremstående mennene som han har tillit til, for å høre deres meninger og tanker om at han skal bestige tronen på grunn av hans arverett etter suverenitetsakten og kongeloven. Da de var uenige med han, la han fra seg denne planen, og bestemte seg for å arbeide for at Norge skulle bli selvstendig og få en egen grunnlov. Han innkalte da en grunnlovgivende forsamling og forordnet et folke-ed som skulle kjempe for Norges selvstendighet. -
Lot seg utrope til regent
Han lot seg utrope til regent. Byens fremste autoriteter var samlet hos han. Han leste opp erklæringen fra Danmarks konge som inneholdt en detaljert fremstilling av alt det som hadde ført til at Norge var blitt avstått, og det som talte til unnskyldning for avståelsen. -
Bededagen
Dette var en uforglemmelig dag for Christian Fredrik. Det var altså bededagen som er forordnet over hele landet. Det var dagen da folket skulle sverge å forsvare og hevde sin uavhengighet. -
Grunnloven
En deputasjon på 16 medlemmer med presidenten i spissen ga han et veldig ærefult og smigrende brev hvor han ble tilbudt kronen til konge over Norge. Grunnloven hadde også blitt vedtatt av riksforsamlingen den dagen. Christian Fredrik var også veldig glad og stolt for at det var folket som hadde valgt han og hans ætt til Norges trone og for å verne grunnloven. Christian Fredrik ønsket litt tid med å gi riksforsamlingen sitt svar om han tok imot tilbudet. -
Tok i mot kronen
Han kalte inn riksforsamlingen for å gi hans endelige svar til brevet han fikk den 17 mai. Han holdt en tale hvor han erklærte at han ville ta i mot kronen og at han sverget på å styre Norges rike i samsvar med lov og forfatning. -
hovedkontor i Moss
Han innrettet sitt hovedkontor i Moss, for å være nærmere de kommende underhandlingene og krigsbegivenhetene.