-
Dei gamle egyptarane (og sikkert mange andre) ser at levande gjærceller kan omsetje sukkeret i korn når det var vatn til stades, og at desse cellene kan produsere karbondioksid (CO2), som får brødet til å heve seg, eller alkohol, som får øl til å bli ein sterk drikk, alt etter kva høve gjærcellene får lov til å leve under. Ost er eit anna næringsmiddel som har blitt framstilt ved hjelp av mikroorganismar i fleire tusen år.
-
Charles Darwin gir ut «On the Origin of Species by Means of Natural Selection». Dette verket blir svært viktig for forståinga vår av evolusjon og biologi. Darwins bok ble møtt med stor interesse da den ble publisert. Mange vitenskapsmenn og andre intellektuelle ble fascinert av hans teori, mens andre avviste den som absurd. I dag er Darwins teori om evolusjon gjennom naturlig utvalg akseptert blant vitenskapsmenn og brukes som en grunnleggende teori innen biologi.
-
I 1869 oppdaget en 25 år gammel sveitsisk forsker ved navn Johann Friedreich Miescher DNA for første gang. Mens han studerte fosforholdige forbindelser i kjernen til blodceller, identifiserte han en ny substans som han kalte "nuclein" fordi den kom fra kjernen. Dette nucleinet viste seg å være en veldig viktig substans kalt DNA.
-
For lenge siden oppdaget en mann ved navn Gregor Mendel at egenskaper kunne overføres fra foreldre til barn, som farge på øyne eller høyde. Han kalte disse egenskapene for "faktorer".
-
Under prosessen med proteinsyntese, blir DNA-molekylet først transkribert til messenger RNA (mRNA) som inneholder en kopi av koden. mRNA-molekylet beveger seg deretter ut i cytoplasmaet hvor ribosomene bruker kodonene på mRNA til å bygge et protein ved å koble sammen aminosyrer i riktig rekkefølge.