Rettshistorie

  • Period: 700 BCE to 500

    Antikken

  • 350 BCE

    Den kinesiske staten hersket over veldige territorier og befolkninger

  • Period: 220 BCE to

    Keiserstyre i kinesisk stats- og rettshistorie

    I 1912 ble den moderne kinesiske republikken innført
  • 476

    Fallet av det vestre romerske keiserriket

  • Period: 500 to 1000

    Det kristne bysantiske keiserriket

    Hovedstaden Konstantinopel
  • Period: 500 to 1000

    Den tidlige middelalder

  • Period: 500 to 600

    Folkevandringskongedømmer

  • Period: 500 to 1500

    Europeisk middelalder

  • 550

    Justinians tid

    Han utgav en redigert lovsamling på 530-tallet
  • 600

    Den islamske rettshistorien starter

    Spilt en viktig rolle for store områder fra det sydvestre Europa til det midtre Asia
  • 800

    Vikingtiden i Norden begynte

  • 1000

    Landsbyer

    Det var få og stort sett bare mindre byer i Europa. Dette endres på 1300-tallet
  • Period: 1000 to 1300

    Høymiddelalder

  • 1050

    De fleste deler av Europa var blitt kristnet

  • Period: 1050 to 1350

    Kraftig urbanisering

    Dette var skjellsettende for Europas historie. De urbane mønstre som ble skapt, preger fortsatt Europas bystruktur. Byen formet fra nå av en felles vestlig bykultur.
  • 1066

    England ble erobret av den normanniske hertug Wilhelm

    Han ble konge av England. Grunnlaget for dannelsen av en hierarkisk føydal stat der alt land var gitt i len av den nye kongen.
  • 1100

    Studier av romersk rett på grunnlag av Justinians lov og da særlig Digestene

  • 1100

    De første universitetene kom

    På 1500-tallet var det minst 100 universiteter, fra Uppsala til Palermo
  • 1100

    I Frankrike: en strøm av kongelige enkeltlover

    Ingen samlet enhetlig lovbok av den typen vi har sett andre steder. Formål å etablere rettslige institusjoner og prosessordninger som sikret kongemakten innflytelse gjennom tvungen bruk av kongelige domstoler. Denne kongelige jurisdiksjonen skjedde samtidig med byenes, føydalordenes og kirkens domstoler
  • Period: 1100 to 1200

    Kirken bygget systematisk opp et eget rettssystem

    Fra rundt 1000 skjedde det en påtakelig rettsliggjøring av den kristne tro og teologi
  • Period: 1100 to 1500

    Den europeiske privatrettsordningen ble utformet i høy-og senmiddelalderen

  • 1140

    Gratians Dectretum

    Betydningen av boken var stor. Den første metodisk reflekterte analyse av kirkens rett, og den forholdt seg aktivt til det nye studiet av romersk rett
  • 1150

    Normer ble nedskrevet

    Frem til ca 1150 var normene nesten alltid uskrevne, først senere ble mange av dem skrevet ned
  • 1150

    Henrik II begynte å etablere kongelige institusjoner i England

    Med formål å sentralisere noe mer av makten, særlig vedrørende skatt og rett
  • Period: 1200 to

    Den europeiske statsdannelseshistorie

  • 1215

    Magna Carta utgis

    Dokumentet begrenser kongemaktens rett til å innskrenke adressatenes tradisjonelle rettigheter eller utvide deres plikter utover det som fulgte av eldre rett eller at det forelå formell tilslutning fra berørte parter
  • 1220

    Glossa ordinaria ble begynt forfattet

    Av glossatoren Accursius. Det ble trykt i 1468
  • 1231

    Liber Augustis

    Etter Keiser Fredrik II utgis. En av de viktigste lover som er utgitt i europeisk historie. Den satte nye standarder for koblingen av legitim lovgiverhandling, skriftlighet og systematisk oppbygging. Gjeldt Fre til 1809 (Napoli) og 1819 (Sicilia).
  • 1241

    Danmark først av de nordiske kongedømmene med kongelig territorialstatslovgivning

    Den sentrale middelalderloven var Jyske Lov
  • 1261

    Den kollektive modell av klarhet og opplagthet utkom

    Den første samling av rettsavgjørelser publisert i Kina
  • 1274

    Fra 1274 kom det en strøm av lover som helt forandret det norske samfunnets rettsgrunnlag

    Landsloven 1274, Byloven 1276, Hirdskrå 1273-1277, Konkordatet med kirkemakten 1277, for Island først Jarnsida 1273, så Jonsbo 1281.
    Magnus Lagabøter
  • 1295

    Regionale føydalherrer og representer for byene samlet til Parliament i England

    Delt i to: de øverste føydalherrene satt i House of Lords, representantene samlet i House of Commons. House of Lords hadde rett til å uttale seg
  • 1296

    Sveriges første lovgivning: Upplandslagen

  • 1300

    Bykulturer

    Bykulturer ble dannet
  • 1300

    Territorier rundt 1300-t

    24 kongedømmer, 3 selvstendige geistlige territorier og en fullstendig uavhengig republikk (Venezia) i Europa. Norge og Island hadde hver sin rettslige orden, selv om Island formelt var blitt underlagt norsk kongemakt
  • Period: 1300 to 1500

    Senmiddelalder

  • 1308

    1308-bestemmelsen samlet mye makt hos den norske kongen

  • 1350

    Svartedauden

    Ca 40% av befolkningen i Europa døde, som førte til en nedgang i handel, arbeid, jordbruk, m.m
  • 1350

    En rendyrket kongelig domstol i Frankrike

    Gjaldt fram til revolusjonen i 1789
  • Period: 1350 to 1450

    Hundreårskrigen mellom Frankrike og England

  • Period: 1370 to 1450

    Konsilbevegelsen

    En av de mest innflytelsesrike konstitusjonelle debatter i europeisk historie. I sentrum stod den såkalte konsilbevegelsen som var et storstilt forsøk på å begrense pavens makt over kirken ved å etablere en rådsstruktur som skulle være bærer av kirkens suverenitet.
  • 1450

    Boktrykkerkunsten

    Skriftlighet bidro i lovgivningen. Overgang fra skrevet til trykt lov. Det var en sikrere måte å kommunisere rett til omverdenen på. Ført til en sterkere normativited eller positivitet i lovgivningen
  • Period: 1450 to

    Hekseprosessene

  • 1500

    Global handel økte kraftig

    De fysiske grensene for global handel ble sprengt med oppdagelsene av Amerika og mulighetene for handelsveier vestover, for å utnytte nye verdensdeler.
  • 1500

    Europeiske makter blir kolonimakter

    Utover 1500-tallet. Kolonimakter i de nyoppdagede områdene i Amerika og i allerede kjente områder i Asia. Etter hvert ble de imperier. Delt suverenitet, ved at statene bare tok over områder.
  • Period: 1500 to

    Den europeiske verdensøkonomien vokser kraftig

  • Period: 1500 to

    Enevelde i Frankrike med sterkere politisk kontroll

    Kongemakten utga ikke en samlet lovbok eller lovbøker
  • Period: 1500 to

    Stater utviklet seg mer og mer, og det ble et "valg" om republikk eller monarki

  • Period: 1500 to

    Den dansk-norske unionsrettshistorien

  • Period: 1500 to

    Merkantilisme

    Merkantilismen er en form for økonomisk politikk som var fremherskende i Europa fra midten av 1500-tallet frem mot slutten av 1700-tallet. Målte rikdom i edelmetaller
  • 1517

    Den protestantiske reformasjonen

    Martin Luther innledet den med en teologisk radikal kritikk av pavekirken. Protestantene la stor vekt på å oversette Bibelen fra latin til folkespråkene
  • 1536

    Norge blir formelt en del av den danske kongemakten

    Fra midten av 1400-tallet var Norge reelt en del av den danske kongemakten.
  • Corpus iuris ble trykt

    Justinians lov
  • Period: to

    Naturretten

    Fra rundt 1600 ble naturrett en ny offentlig arena for rettslig debatt og nyskapning.
  • Period: to

    Debatter om kontraktens rettslige karakter og egenskaper stod sentralt

  • Period: to

    Englands kolonimakt over India

    Handelskompaniet British East India Company den engelske kolonialiseringen. Selskapet førte også kriger på vegne av den britiske stat
  • Period: to

    Trettiårskrigen

  • England: The petition of rights ble vedtatt

    En historisk konstatering av Parlamentets tilsynelatende etablerte konstitusjonelle uavhengighet.
  • England: Petition of Rights

  • Den svære fredstraktaten etter freden i Westfalen

  • Period: to

    Samfunnskontrakten

    En grunnleggende juridisk og politisk ide. Mente man kunne forklare og begrunne den moderne statens oppkomst og virkemåte
  • Period: to

    Kodifikasjonsteorier ble utviklet av naturrettsforfattere

  • Navigation acts

  • Period: to

    Kongeloven

    Var Norges grunnlov frem til 1814 og Danmarks frem til 1848.
  • England: Act of Habeas Corpus

  • Norske lov

    Bestemmelsene var det viktigste rettslige fundament for alminnelig kontraktsrett i Norge helt frem til avtaleloven av 1918.
  • England: Bill of Rights

  • Ordet "rettighet" blir mer brukt

  • Period: to

    Framveksten av menneskerettighetene

    Den amerikanske menneskerettserklæringen (1776)
  • Period: to

    Debatter rundt slavehold

    Sett i sammenheng med menneskerettighetene
  • Period: to

    De moderne statene vokste frem

    Moderne forfatning med folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter
  • England og Skotland forenes i en realunion, kalt United Kingdom of Great Britain

  • Period: to

    Tre større tyskspråklige kodifikasjoner kom ut

    1756: For Bayern. Codex Maximilianeus Bavaricus Civilis (CMC)
    1794: Preussen. Das Preußische Allgemeine Landrecht (ALR)
    1811: Østerrike-Ungarn. Allgemeine Bürgerliches Gesetzbuch (ABGB)
  • Period: to

    Langvarig konflikt mellom britiske kolonier langs Nord-Amerikas østkyst og moderlandet brøt ut i krig

    Avsluttet med Versaillestraktaten
  • Declaration of Independence (USA)

  • Period: to

    De moderne menneskerettighetene kom til

    Gjennom erklæringer, forfatninger, debatter og et vell av bøker og pamfletter
  • Period: to

    Den globale forfatningsutviklingen

    Perioden innledes med de amerikanske og franske revolusjoner og Napoleonskrigene (1776-1815)
    Avsluttes med de inngripende virkninger på statsorganiseringen i Europa som fulgte av 1.vk (1914-1918)
    I tillegg førte det til nye statsdannelser, der store riker gikk i oppløsning og ble delt i mange mindre stater
  • Den første føderale forfatningsteksten i USA

    i 1791 ble ti tillegg (Amendments) lagt til. De grunnleggende prinsippene var og er den føderelade struktur, folkesuvereniteten, maktfordeling, domstolenes uavhengighet og rettighetssystemet.
  • Déclaration des droits de l'Homme et du Citoyen (Frankrike)

    Den franske menneskerettserklæringen
  • Period: to

    Fra eneveldets fall (1789) til Napoleons nederlag (1814/15)

    Frankrike var et kontinuerlig forfatningsmessige eksperiment og gjennomgikk flere konstitusjonelle forandringer enn noe annet land. Deles i fire faser.
  • Period: to

    Debatten rundt kvinners politiske rettigheter begynner

  • Den franske patentloven

  • Period: to

    Loi Le Chapelier

    Som i næringsfriheten navn forbød private avtaler om markedsreguleringer. Beskyttelse av immaterielle rettigheter, og immateriell rett til akseptabel atferd. Førte til formuleringen "illojal bruk av næringsfrihet"
  • Combination Acts

    1799 og 1800. Parlamentet videreførte og forsterket forbudet mot sammenslutninger av arbeidere og kollektive handlinger. Hindret stiftelser av fagforeninger, men det ledet til dannelser av sålaøte Friendly Societies, som var den vanlige måten for arbeidere å organisere seg på, før fagforeningene tok over
  • Til den evige fred, Immanuel Kant

  • Period: to

    Napoleonskrigene

  • Trykkefriheten (ytringsfrihet) var den mest sentrale menneskerettighet

  • 1800-t: inndeling av rett

    Privatretten fra romersk rett delt i 5 deler: Arverett, obligasjonsrett, person- og familierett, tingsrett og metode
    Privatrett uten romersk: aksjeselskapsrett og ansvarlige selskaper, samme med rettsområdet som angikk næringsfrihet og konkurranse. I tillegg arbeidsrett
  • Tingsrett: 1800-tallet var preget av føydalrett

  • Folkeretten forandrer seg langsomt

    fra å være del av naturrettens moralske prosjekt til nettopp stadig mer å bli preget av statenes faktiske atferd og de ideologier som skulle prege 1800- og 1900-tallet
  • Period: to

    Forholdet mellom forfatningsstaten og nasjonalstaten

    et sentralt tema i 1800- og 1900-tallets forfatningshistorie
  • Period: to

    Offentlige registre for eiendom

  • Period: to

    Kontinuerlig industriell revolusjon

    Ila 1900-t fikk industrialiseringen globale dimensjoner
  • Code Civil

    Den mest betydningsfulle av opplysningstidens privatrettskodifikasjoner
    I tillegg 4 andre lover. Samlet representerte disse fem modifikasjonene ikke bare nytt lovtekstgrunnlag, men satte nye standarder for senere global rettsskaping
  • Frankrike: Code de Commerce

    Den franske handelsloven
    Denne regulerte også aksjeselskapene og selskapsretten stilling
  • Spania fikk sin meget liberale forfatning (Cadizforfatningen)

  • Period: to

    Norge blir tatt over av Sverige, fra Danmark

    Kieltraktaten.
    Novembergrunnloven
  • Norges grunnlov

    Inneholdt en rekke bestemmelser som angikk straff.
    Å vedta slike menneskerettigheter som regulerte statens omgang med straff, kalles den moderne konstitusjonaliseringen av straffen.
    Norges Storting delt i Lagting og Odelsting, som ble oppløst i 2008
  • Savignys kodifikasjonskritikk

    Det mest grunnleggende kodifikasjonskritiske bidraget
  • Period: to

    Novembergrunnloven

    som ved siden av Eidsvoldsgrunnlovens bestemmelser ga de regler som var nødvendige for Norges union med Sverige
  • Menneskerettighetenes plass i globale rettslige sammenhenger etter 1815

    Må ses i lys av tre store sosiale dimensjoner i moderne vestlig historie:
    1. Geopolitikk
    2. Dannelsen av 1800-tallets nasjonalstat
    3. Kollektive massebevegelser
  • Napoleons fall. Eneveldet forsvinner.Gjeninsetter monarkiene

  • Combination of Workmen

    Parlamentet åpnet for fagforeninger, men med mange unntak
  • Den østeriske patentloven'

  • England: Factories Act

    Arbeidsvern. Statlige fabrikkinspektører, og fagforeninger begynte å få en viss innflytelse over arbeidsprosessene i bedriftene.
  • Period: to

    Slaveriet oppheves

    1800-t. Lovgivning blir sterkere for å beskytte slavene. Oppheves i England (1833), Frankrike (1848) og USA (1865)
  • Lov om handel

    Den første norske handelsloven
  • England: ny selskapslov

    Knyttet til registrering: selskaper med mer enn 25 medlemmer, måtte melde inn stiftelsesdokument og andre relevante opplysninger til et sentralt register.
  • Frankrike opphevde endelig slaveriet

  • Den tyske vekselordningen

  • Period: to

    Norge: Svær massebevegelse mot arbeidsforhold

    over 20 000 medlemmet. Politiske og sosiale reformer stod sentralt. Marcus Thrane i spissen.
  • Period: to

    International Peace Congress

    Internasjonal fredsbevegelse. Innflytelsesrike privatpersoner, og kongressen så seg selv som representant for en større offentlighet som stilte krav til verdens stater
  • Det moderne aksjeselskapet

    Selskapsrettens utvikling. De største endringene kom ganske sent
  • Velferdsstaten vokser frem

    I siste del av 1800-tallet og utover 1900-t
  • Period: to

    Italias samling

  • Period: to

    De første kollektive avtalene ble inngått i England

    "collective bargaining". Tariffavtalen
    Fra midten av 1800-t
  • Patentloven: England

  • Fri stiftelsesrett i England

    1855-56. Ble nedfelt I Companies Act fra 1862.
    Tillegg til 44-loven, som tillot aksjeeiere å begrense ansvaret til den nominelle verdien av aksjene så fremt dette ble registrert etter visse prosedyrer.
  • Government of India Act

  • Den engelsk-franske Cobden-Chevalier-traktaten

    Symboltung for det nye frihandelsklimaet
  • Culpa in contrahendo

    Rudolph von Iherings.
    Erstatningsplikt for følgene av uaktsomhet ved kontraktinngåelse
  • Den tyske handelsloven

    Allgemeines Deutsches Handelsgesetzbuch
  • Period: to

    Borgerkrig i USA mellom Nord og sør

    Nordstatene seier førte til en styrket sentralstat, opphevelse av slaveriet og en ytterligere dreining fra agrarøkonomi til industriproduksjon
  • Røde kors dannes

    For å sikre bedre humanitære tiltak i krig. En privat hjelpeorganisasjon som kunne utføre humanitært arbeid i krig
  • Genevekonvensjonen

  • Tyskland: Den første lovlige streiken

  • Partiprogrammer i Norge utviklet seg

  • England: Trade Union Act

    Foreninger fikk rettslig status og ble juridiske personer
  • Period: to

    Tysk keiserdømme

    Avsluttes med avslutning på 1.vk
  • Den første norske moderne fagforening

  • Kompromiss: alle stater forpliktet seg til å gi relativt likeartede lover om patenter

    Kongressen for patenter i Wien
  • Norge: den første kjente tariffavtale

    inngått i boktrykkerbransen i Kristiania
  • Tyskland: Patentloven

  • Viljesteorien

    Av den norske juristen Oscar Platou
  • Fødselsåret for de fellesnordiske lovene

  • Ble vanlig for selskaper i forskjellige bransjer å slå seg sammen i trusts

    =større sammenslutninger
  • Norge: Parlamentarismens gjennombrudd

  • Norge: Patentloven

  • Den japanske forfatningen

  • Den interparlamentariske union stiftes

  • Kontraktsfrihet under press: massekontrakteri og kontraktsrevisjon

    På slutten av 1800-t. Oppstod etter det økonomiske massesamfunnet og industrialisering, urbanisering, sosiale klassedelinger og nytt konsumpsjonssamfunn
  • Tyskland: Ansattes medbestemmelsesrett.

    Den første deklaratoriske lovgivning som gjorde det tillatt å opprette arbeiderutvalg ved bedriften. Disse fikk andel i bestluningero som angikk organiseringen av arbeidet.
  • Tyskland: Lov om selskap med begrenset ansvar

    En ny aksjeselskapsform. Ideen var å skape en aksjeselskapsform for mindre og personlige selskaper.
    GmbH - Juridisk person der deltakerne bare heftet for sine innskudd, men det var ikke tillatt å selge aksjene i et marked.
  • allmenn stemmerett for menn i Norge

  • Den første fredskonferansen i Haag

  • Skillet mellom aktive og passive borgere

    Skilte mellom de som bidro økonomisk til fellesskapet og de som ikke gjorde det, utover på 1900-tallet
  • Internasjonale og nasjonale kvinnesaksbevegelser

    Gjennom hele 1900-tallet
  • Kanskje den fremste privatrettskodifikasjonen noensinne

    Den tyske borgerlige lov (BGB), vedtatt 1896, trådt i kraft 1900 og gjelder ennå
  • Kolonimaktene påvirket statsformen

    Rundt 1900-t
  • Norge ut av union med Sverige

    7.juni-beslutningen
  • England: Trade Disputes Act

    Etter fagforeninger ble juridiske personer, kom mange saker opp til domstolene der bedrifter saksøkte fagforeningene fordi streiker osv hadde ført til at arbeiderne ikke fulgte arbeidskontrakten. Trade Disputes Act gikk langt i å frita fagforeninger for de økonomiske konsekvensene som fulgte av streiker og andre kollektive handlinger.
  • Den andre fredskonferansen i Haag

  • England: en tilsvarende aksjeselskapsform for mindre selskaper

    Gjennom Consolidation Act
  • Den norske Lov om Aktieselskab m.m.

    En innstramming i forhold til andre land. Den første norske loven om aksjeselskaper
  • Sveits sin privatrettskodifikasjon

    Das Schweizerische Zivilgesetzbuch, ennå gjeldende.
    Stor innflytelse, sammen med BGB, på andre privatrettskodifikasjoner
  • Allmenn stemmerett for kvinner i Norge

  • Period: to

    1. verdenskrig

  • Norge: Lov om arbeidstvister

    Ble vesentlig revidert i 1927. Loven regulerte tariffavtalers rettslige karakter, og den opprettet Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen
  • Period: to

    Sovjetunionen: totalitær stat

    Revolusjon i Russland i 1917
  • Den norske avtaleloven

  • Period: to

    Mellomkrigstiden

  • Weimarrepublikken

    Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser
    Tyskland gikk fra keiserstat til republikk
  • Versaillestraktaten

    To forhold ble fastlagt:
    - Tysklands stilling
    - Opprettelsen av Folkeforbundet
    I tillegg ble det opprettet en folkerettslig domstol i Haag, inspirert av den norske jusprofessoren Francis Hagerup.
  • Period: to

    Tyskland: Weimarrepublikken

    1933/1934
  • Kartellverordning

    s. 404
  • Norge: Europas første ekte konkurranselov

    Trustloven
  • Børskrakket i USA

  • Period: to

    Tyskland som totalitær stat

  • Hovedaftalen mellom LO og NAF

  • Den nederlandske selskapsloven

    Den første loven som reelt bidro til å gi allmenne regler for dette.
  • Period: to

    2. verdenskrig

  • Declaration by United Nations

  • Skilsmisse blir et massefenomen

    Etter 1945. Før denne tid hadde ekteskapet vært strengt bundet
  • Inngåelse av multilaterale traktater og konvensjoner: økt praksis

    ettet 2.vk
  • Nurnbergprosessene

    De alliertes rettsoppgjør med nazistenes fremste aktører. De nasjonale menneskerettighetene vokste fram. Det første internasjonale rettsoppgjøret med en viss rettslig standard
  • FN opprettes

  • United Nations Charter, FNs stiftelsesdokument vedtas

  • Period: to

    Den amerikansk-sovjetiske tidsalder i folkeretten

  • London Charter of the International Military Tribunal

  • FN vedtok opprettelsen av Menneskerettighetskommisjon (UNCHR)

    De startet utarbeidelsen av Verdenserklæringen om menneskerettighetene
  • Period: to

    Den kalde krigen mellom Sovjet og USA

  • Folkemordkonvensjonen

  • FNs menneskerettighetserklæring

  • Constitution of India - Indias grunnlov vedtas

    Påvirket av vestlig konstitusjonell tradisjon
  • Grunnleggelsen av NATO

  • Thomas Humphrey Marshall definerer begrepet velferd

    Til å gjelde noe som regulerte alle borgernes forhold til staten.
    Skatt ble brukt for å betale for velferdsordninger
  • Den europeiske menneskerettskonvensjonen

    (EMK). Se s. 458
  • Schumanplanen

    Den resulterte i Kull- og stålfellesskapet (EKSF, 1951)
  • Opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap

    Paris-traktaten. Formålet var å bringe fransk og vesttysk kull- og stålindustri inn under felles institusjoner. Forhindre ny krig.
  • USA: Uniform Commercial Code (UCC)

    En felles lovgivning for alle delstatene vedrørende kjøpsrett og finansrett. For å skape en enhetlig lovgivning på tvers av jurisdiksjoner. Alle delstatene måtte vedta loven for at den skulle gjelde dem. Alle delstatene hadde vedtatt loven i 1974
  • Warszawa-pakten

  • Det europeiske fellesskap (EF/EU) dannes

    Ønsket å sikre et økonomisk fellesskap mellom de vestlige europeiske statene. Kalt Den Europeiske Union etter Lisboatrataten i 2007.
    Omfatter Rådet, Europaparlamentet, Kommisjonen, EU-domstolen og Revisjonsorganet.
  • Konkurranseretten: Romatraktaten vedtas

    Formål å fremme større frihandel og konkurranse
  • Romatraktaten

  • Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)

  • EFTA stiftes

  • Amnesty International stiftes

  • FNs to nye traktater:

    Sammen med verdenserklæringen kalt International Bill of rights
  • Wienkonvensjonen om traktatretten

    Skrevne regler for alle spørsmål innen internasjonal traktatrett
  • FNs kvinnekonvensjon

  • De forente nasjoners kvinnekonvensjon om avskaffelse av alle former for diskrimineringg av kvinner (CEDAW)

  • Europaparlamentet vedtak en oppfordring til medlemslandene

    om å sette i gang et arbeid med sikte på å harmonisere medlemsstatenes privatrett.
  • Mange kommunistiske regimer avvikles

  • Menneskerettighetenes første tiår

  • EFTA og EU inngår EØS-avtalen

  • Norge vedtok skillet mellom aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA)

    Gjennom et EU-direktiv. Leeeenge etter andre land. Ble avvist totalt i Norge i 1911
  • Første kjønnsnøytrale ekteskapslov: Nederland

    Norge i 2008. Dette er noe som er politisk betent fordi religiøse og kirkelige meninger og verdier strider mot dette.
  • Den internasjonale straffedomstolen i Haag opprettes

    Etter folkemordet i Rwanda (1994) og det tidligere Jugoslavia (1991-1995)