Rettshistorie

Antikken

Period: 700 BCE to 500

Den kinesiske staten hersket over veldige territorier og befolkninger

350 BCE

Keiserstyre i kinesisk stats- og rettshistorie

Period: 220 BCE to 1912

I 1912 ble den moderne kinesiske republikken innført

Fallet av det vestre romerske keiserriket

476

Det kristne bysantiske keiserriket

Period: 500 to 1000

Hovedstaden Konstantinopel

Den tidlige middelalder

Period: 500 to 1000

Folkevandringskongedømmer

Period: 500 to 600

Europeisk middelalder

Period: 500 to 1500

• Føydalsystemet varte ca under hele perioden

Justinians tid

550

Han utgav en redigert lovsamling på 530-tallet

Den islamske rettshistorien starter

600

Spilt en viktig rolle for store områder fra det sydvestre Europa til det midtre Asia

Vikingtiden i Norden begynte

800

Landsbyer

1000

Det var få og stort sett bare mindre byer i Europa. Dette endres på 1300-tallet

Høymiddelalder

Period: 1000 to 1300

De fleste deler av Europa var blitt kristnet

1050

Kraftig urbanisering

Period: 1050 to 1350

Dette var skjellsettende for Europas historie. De urbane mønstre som ble skapt, preger fortsatt Europas bystruktur. Byen formet fra nå av en felles vestlig bykultur.

England ble erobret av den normanniske hertug Wilhelm

1066

Han ble konge av England. Grunnlaget for dannelsen av en hierarkisk føydal stat der alt land var gitt i len av den nye kongen.

Studier av romersk rett på grunnlag av Justinians lov og da særlig Digestene

1100

De første universitetene kom

1100

På 1500-tallet var det minst 100 universiteter, fra Uppsala til Palermo

I Frankrike: en strøm av kongelige enkeltlover

1100

Ingen samlet enhetlig lovbok av den typen vi har sett andre steder. Formål å etablere rettslige institusjoner og prosessordninger som sikret kongemakten innflytelse gjennom tvungen bruk av kongelige domstoler. Denne kongelige jurisdiksjonen skjedde samtidig med byenes, føydalordenes og kirkens domstoler

Kirken bygget systematisk opp et eget rettssystem

Period: 1100 to 1200

Fra rundt 1000 skjedde det en påtakelig rettsliggjøring av den kristne tro og teologi

Den europeiske privatrettsordningen ble utformet i høy-og senmiddelalderen

Period: 1100 to 1500

Gratians Dectretum

1140

Betydningen av boken var stor. Den første metodisk reflekterte analyse av kirkens rett, og den forholdt seg aktivt til det nye studiet av romersk rett

Normer ble nedskrevet

1150

Frem til ca 1150 var normene nesten alltid uskrevne, først senere ble mange av dem skrevet ned

Henrik II begynte å etablere kongelige institusjoner i England

1150

Med formål å sentralisere noe mer av makten, særlig vedrørende skatt og rett

Den europeiske statsdannelseshistorie

Period: 1200 to 1750

Magna Carta utgis

1215

Dokumentet begrenser kongemaktens rett til å innskrenke adressatenes tradisjonelle rettigheter eller utvide deres plikter utover det som fulgte av eldre rett eller at det forelå formell tilslutning fra berørte parter

Glossa ordinaria ble begynt forfattet

1220

Av glossatoren Accursius. Det ble trykt i 1468

Liber Augustis

1231

Etter Keiser Fredrik II utgis. En av de viktigste lover som er utgitt i europeisk historie. Den satte nye standarder for koblingen av legitim lovgiverhandling, skriftlighet og systematisk oppbygging. Gjeldt Fre til 1809 (Napoli) og 1819 (Sicilia).

Danmark først av de nordiske kongedømmene med kongelig territorialstatslovgivning

1241

Den sentrale middelalderloven var Jyske Lov

Den kollektive modell av klarhet og opplagthet utkom

1261

Den første samling av rettsavgjørelser publisert i Kina

Fra 1274 kom det en strøm av lover som helt forandret det norske samfunnets rettsgrunnlag

1274

Landsloven 1274, Byloven 1276, Hirdskrå 1273-1277, Konkordatet med kirkemakten 1277, for Island først Jarnsida 1273, så Jonsbo 1281.
Magnus Lagabøter

Regionale føydalherrer og representer for byene samlet til Parliament i England

1295

Delt i to: de øverste føydalherrene satt i House of Lords, representantene samlet i House of Commons. House of Lords hadde rett til å uttale seg

Sveriges første lovgivning: Upplandslagen

1296

Bykulturer

1300

Bykulturer ble dannet

Territorier rundt 1300-t

1300

24 kongedømmer, 3 selvstendige geistlige territorier og en fullstendig uavhengig republikk (Venezia) i Europa. Norge og Island hadde hver sin rettslige orden, selv om Island formelt var blitt underlagt norsk kongemakt

Senmiddelalder

Period: 1300 to 1500

1308-bestemmelsen samlet mye makt hos den norske kongen

1308

Svartedauden

1350

Ca 40% av befolkningen i Europa døde, som førte til en nedgang i handel, arbeid, jordbruk, m.m

En rendyrket kongelig domstol i Frankrike

1350

Gjaldt fram til revolusjonen i 1789

Hundreårskrigen mellom Frankrike og England

Period: 1350 to 1450

Konsilbevegelsen

Period: 1370 to 1450

En av de mest innflytelsesrike konstitusjonelle debatter i europeisk historie. I sentrum stod den såkalte konsilbevegelsen som var et storstilt forsøk på å begrense pavens makt over kirken ved å etablere en rådsstruktur som skulle være bærer av kirkens suverenitet.

Boktrykkerkunsten

1450

Skriftlighet bidro i lovgivningen. Overgang fra skrevet til trykt lov. Det var en sikrere måte å kommunisere rett til omverdenen på. Ført til en sterkere normativited eller positivitet i lovgivningen

Hekseprosessene

Period: 1450 to 1700

Global handel økte kraftig

1500

De fysiske grensene for global handel ble sprengt med oppdagelsene av Amerika og mulighetene for handelsveier vestover, for å utnytte nye verdensdeler.

Europeiske makter blir kolonimakter

1500

Utover 1500-tallet. Kolonimakter i de nyoppdagede områdene i Amerika og i allerede kjente områder i Asia. Etter hvert ble de imperier. Delt suverenitet, ved at statene bare tok over områder.

Den europeiske verdensøkonomien vokser kraftig

Period: 1500 to 1800

Enevelde i Frankrike med sterkere politisk kontroll

Period: 1500 to 1789

Kongemakten utga ikke en samlet lovbok eller lovbøker

Stater utviklet seg mer og mer, og det ble et "valg" om republikk eller monarki

Period: 1500 to 1600

Den dansk-norske unionsrettshistorien

Period: 1500 to 1800

Merkantilisme

Period: 1500 to 1700

Merkantilismen er en form for økonomisk politikk som var fremherskende i Europa fra midten av 1500-tallet frem mot slutten av 1700-tallet. Målte rikdom i edelmetaller

Den protestantiske reformasjonen

1517

Martin Luther innledet den med en teologisk radikal kritikk av pavekirken. Protestantene la stor vekt på å oversette Bibelen fra latin til folkespråkene

Norge blir formelt en del av den danske kongemakten

1536

Fra midten av 1400-tallet var Norge reelt en del av den danske kongemakten.

Corpus iuris ble trykt

1583

Justinians lov

Naturretten

Period: 1600 to 1800

Fra rundt 1600 ble naturrett en ny offentlig arena for rettslig debatt og nyskapning.

Debatter om kontraktens rettslige karakter og egenskaper stod sentralt

Period: 1600 to 1800

Englands kolonimakt over India

Period: 1600 to 1858

Handelskompaniet British East India Company den engelske kolonialiseringen. Selskapet førte også kriger på vegne av den britiske stat

Trettiårskrigen

Period: 1618 to 1648

England: The petition of rights ble vedtatt

1628

En historisk konstatering av Parlamentets tilsynelatende etablerte konstitusjonelle uavhengighet.

England: Petition of Rights

1628

Den svære fredstraktaten etter freden i Westfalen

1648

Samfunnskontrakten

Period: 1650 to 1800

En grunnleggende juridisk og politisk ide. Mente man kunne forklare og begrunne den moderne statens oppkomst og virkemåte

Kodifikasjonsteorier ble utviklet av naturrettsforfattere

Period: 1650 to 1800

Navigation acts

1651

Kongeloven

Period: 1665 to 1814

Var Norges grunnlov frem til 1814 og Danmarks frem til 1848.

England: Act of Habeas Corpus

1679

Norske lov

1687

Bestemmelsene var det viktigste rettslige fundament for alminnelig kontraktsrett i Norge helt frem til avtaleloven av 1918.

England: Bill of Rights

1689

Ordet "rettighet" blir mer brukt

1700

Framveksten av menneskerettighetene

Period: 1700 to 1799

Den amerikanske menneskerettserklæringen (1776)

De moderne statene vokste frem

Period: 1700 to 1850

Moderne forfatning med folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter

Debatter rundt slavehold

Period: 1700 to 1799

Sett i sammenheng med menneskerettighetene

England og Skotland forenes i en realunion, kalt United Kingdom of Great Britain

1707

Tre større tyskspråklige kodifikasjoner kom ut

Period: 1756 to 1811

1756: For Bayern. Codex Maximilianeus Bavaricus Civilis (CMC)
1794: Preussen. Das Preußische Allgemeine Landrecht (ALR)
1811: Østerrike-Ungarn. Allgemeine Bürgerliches Gesetzbuch (ABGB)

Langvarig konflikt mellom britiske kolonier langs Nord-Amerikas østkyst og moderlandet brøt ut i krig

Period: 1775 to 1783

Avsluttet med Versaillestraktaten

Declaration of Independence (USA)

1776

De moderne menneskerettighetene kom til

Period: 1776 to 1815

Gjennom erklæringer, forfatninger, debatter og et vell av bøker og pamfletter

Den globale forfatningsutviklingen

Period: 1776 to 1914

Perioden innledes med de amerikanske og franske revolusjoner og Napoleonskrigene (1776-1815)
Avsluttes med de inngripende virkninger på statsorganiseringen i Europa som fulgte av 1.vk (1914-1918)
I tillegg førte det til nye statsdannelser, der store riker gikk i oppløsning og ble delt i mange mindre stater

Den første føderale forfatningsteksten i USA

1787

i 1791 ble ti tillegg (Amendments) lagt til. De grunnleggende prinsippene var og er den føderelade struktur, folkesuvereniteten, maktfordeling, domstolenes uavhengighet og rettighetssystemet.

Déclaration des droits de l'Homme et du Citoyen (Frankrike)

1789

Den franske menneskerettserklæringen

Fra eneveldets fall (1789) til Napoleons nederlag (1814/15)

Period: 1789 to 1814

Frankrike var et kontinuerlig forfatningsmessige eksperiment og gjennomgikk flere konstitusjonelle forandringer enn noe annet land. Deles i fire faser.

Debatten rundt kvinners politiske rettigheter begynner

Period: 1790 to 1793

Den franske patentloven

1791

Loi Le Chapelier

Period: 1791 to 1864

Som i næringsfriheten navn forbød private avtaler om markedsreguleringer. Beskyttelse av immaterielle rettigheter, og immateriell rett til akseptabel atferd. Førte til formuleringen "illojal bruk av næringsfrihet"

Combination Acts

1792

1799 og 1800. Parlamentet videreførte og forsterket forbudet mot sammenslutninger av arbeidere og kollektive handlinger. Hindret stiftelser av fagforeninger, men det ledet til dannelser av sålaøte Friendly Societies, som var den vanlige måten for arbeidere å organisere seg på, før fagforeningene tok over

Til den evige fred, Immanuel Kant

1795

Napoleonskrigene

Period: 1799 to 1815

Trykkefriheten (ytringsfrihet) var den mest sentrale menneskerettighet

1800

1800-t: inndeling av rett

1800

Privatretten fra romersk rett delt i 5 deler: Arverett, obligasjonsrett, person- og familierett, tingsrett og metode
Privatrett uten romersk: aksjeselskapsrett og ansvarlige selskaper, samme med rettsområdet som angikk næringsfrihet og konkurranse. I tillegg arbeidsrett

Tingsrett: 1800-tallet var preget av føydalrett

1800

Folkeretten forandrer seg langsomt

1800

fra å være del av naturrettens moralske prosjekt til nettopp stadig mer å bli preget av statenes faktiske atferd og de ideologier som skulle prege 1800- og 1900-tallet

Forholdet mellom forfatningsstaten og nasjonalstaten

Period: 1800 to 1900

et sentralt tema i 1800- og 1900-tallets forfatningshistorie

Offentlige registre for eiendom

Period: 1800 to 1900

Kontinuerlig industriell revolusjon

Period: 1800 to 1900

Ila 1900-t fikk industrialiseringen globale dimensjoner

Code Civil

1804

Den mest betydningsfulle av opplysningstidens privatrettskodifikasjoner
I tillegg 4 andre lover. Samlet representerte disse fem modifikasjonene ikke bare nytt lovtekstgrunnlag, men satte nye standarder for senere global rettsskaping

Frankrike: Code de Commerce

1807

Den franske handelsloven
Denne regulerte også aksjeselskapene og selskapsretten stilling

Spania fikk sin meget liberale forfatning (Cadizforfatningen)

1812

Norge blir tatt over av Sverige, fra Danmark

Period: 1813 to 1814

Kieltraktaten.
Novembergrunnloven

Norges grunnlov

1814

Inneholdt en rekke bestemmelser som angikk straff.
Å vedta slike menneskerettigheter som regulerte statens omgang med straff, kalles den moderne konstitusjonaliseringen av straffen.
Norges Storting delt i Lagting og Odelsting, som ble oppløst i 2008

Savignys kodifikasjonskritikk

1814

Det mest grunnleggende kodifikasjonskritiske bidraget

Novembergrunnloven

Period: 1814 to 1905

som ved siden av Eidsvoldsgrunnlovens bestemmelser ga de regler som var nødvendige for Norges union med Sverige

Menneskerettighetenes plass i globale rettslige sammenhenger etter 1815

1815

Må ses i lys av tre store sosiale dimensjoner i moderne vestlig historie:
1. Geopolitikk
2. Dannelsen av 1800-tallets nasjonalstat
3. Kollektive massebevegelser

Napoleons fall. Eneveldet forsvinner.Gjeninsetter monarkiene

1815

Combination of Workmen

1824

Parlamentet åpnet for fagforeninger, men med mange unntak

Den østeriske patentloven'

1832

England: Factories Act

1833

Arbeidsvern. Statlige fabrikkinspektører, og fagforeninger begynte å få en viss innflytelse over arbeidsprosessene i bedriftene.

Slaveriet oppheves

Period: 1833 to 1865

1800-t. Lovgivning blir sterkere for å beskytte slavene. Oppheves i England (1833), Frankrike (1848) og USA (1865)

Lov om handel

1842

Den første norske handelsloven

England: ny selskapslov

1844

Knyttet til registrering: selskaper med mer enn 25 medlemmer, måtte melde inn stiftelsesdokument og andre relevante opplysninger til et sentralt register.

Frankrike opphevde endelig slaveriet

1848

Den tyske vekselordningen

1848

Norge: Svær massebevegelse mot arbeidsforhold

Period: 1848 to 1851

over 20 000 medlemmet. Politiske og sosiale reformer stod sentralt. Marcus Thrane i spissen.

International Peace Congress

Period: 1848 to 1853

Internasjonal fredsbevegelse. Innflytelsesrike privatpersoner, og kongressen så seg selv som representant for en større offentlighet som stilte krav til verdens stater

Det moderne aksjeselskapet

1850

Selskapsrettens utvikling. De største endringene kom ganske sent

Velferdsstaten vokser frem

1850

I siste del av 1800-tallet og utover 1900-t

Italias samling

Period: 1850 to 1871

De første kollektive avtalene ble inngått i England

Period: 1850 to 1899

"collective bargaining". Tariffavtalen
Fra midten av 1800-t

Patentloven: England

1852

Fri stiftelsesrett i England

1855

1855-56. Ble nedfelt I Companies Act fra 1862.
Tillegg til 44-loven, som tillot aksjeeiere å begrense ansvaret til den nominelle verdien av aksjene så fremt dette ble registrert etter visse prosedyrer.

Government of India Act

1858

Den engelsk-franske Cobden-Chevalier-traktaten

1860

Symboltung for det nye frihandelsklimaet

Culpa in contrahendo

1861

Rudolph von Iherings.
Erstatningsplikt for følgene av uaktsomhet ved kontraktinngåelse

Den tyske handelsloven

1861

Allgemeines Deutsches Handelsgesetzbuch

Borgerkrig i USA mellom Nord og sør

Period: 1861 to 1865

Nordstatene seier førte til en styrket sentralstat, opphevelse av slaveriet og en ytterligere dreining fra agrarøkonomi til industriproduksjon

Røde kors dannes

1863

For å sikre bedre humanitære tiltak i krig. En privat hjelpeorganisasjon som kunne utføre humanitært arbeid i krig

Genevekonvensjonen

1864

Tyskland: Den første lovlige streiken

1865

Partiprogrammer i Norge utviklet seg

1870

England: Trade Union Act

1871

Foreninger fikk rettslig status og ble juridiske personer

Tysk keiserdømme

Period: 1871 to 1918

Avsluttes med avslutning på 1.vk

Den første norske moderne fagforening

1872

Kompromiss: alle stater forpliktet seg til å gi relativt likeartede lover om patenter

1873

Kongressen for patenter i Wien

Norge: den første kjente tariffavtale

1873

inngått i boktrykkerbransen i Kristiania

Tyskland: Patentloven

1877

Viljesteorien

1879

Av den norske juristen Oscar Platou

Fødselsåret for de fellesnordiske lovene

1880

Ble vanlig for selskaper i forskjellige bransjer å slå seg sammen i trusts

1880

=større sammenslutninger

Norge: Parlamentarismens gjennombrudd

1884

Norge: Patentloven

1885

Den japanske forfatningen

1889

Den interparlamentariske union stiftes

1889

Kontraktsfrihet under press: massekontrakteri og kontraktsrevisjon

1890

På slutten av 1800-t. Oppstod etter det økonomiske massesamfunnet og industrialisering, urbanisering, sosiale klassedelinger og nytt konsumpsjonssamfunn

Tyskland: Ansattes medbestemmelsesrett.

1891

Den første deklaratoriske lovgivning som gjorde det tillatt å opprette arbeiderutvalg ved bedriften. Disse fikk andel i bestluningero som angikk organiseringen av arbeidet.

Tyskland: Lov om selskap med begrenset ansvar

1892

En ny aksjeselskapsform. Ideen var å skape en aksjeselskapsform for mindre og personlige selskaper.
GmbH - Juridisk person der deltakerne bare heftet for sine innskudd, men det var ikke tillatt å selge aksjene i et marked.

allmenn stemmerett for menn i Norge

1898

Den første fredskonferansen i Haag

1899

Skillet mellom aktive og passive borgere

1900

Skilte mellom de som bidro økonomisk til fellesskapet og de som ikke gjorde det, utover på 1900-tallet

Internasjonale og nasjonale kvinnesaksbevegelser

1900

Gjennom hele 1900-tallet

Kanskje den fremste privatrettskodifikasjonen noensinne

1900

Den tyske borgerlige lov (BGB), vedtatt 1896, trådt i kraft 1900 og gjelder ennå

Kolonimaktene påvirket statsformen

1900

Rundt 1900-t

Norge ut av union med Sverige

1905

7.juni-beslutningen

England: Trade Disputes Act

1906

Etter fagforeninger ble juridiske personer, kom mange saker opp til domstolene der bedrifter saksøkte fagforeningene fordi streiker osv hadde ført til at arbeiderne ikke fulgte arbeidskontrakten. Trade Disputes Act gikk langt i å frita fagforeninger for de økonomiske konsekvensene som fulgte av streiker og andre kollektive handlinger.

Den andre fredskonferansen i Haag

1907

England: en tilsvarende aksjeselskapsform for mindre selskaper

1908

Gjennom Consolidation Act

Den norske Lov om Aktieselskab m.m.

1910

En innstramming i forhold til andre land. Den første norske loven om aksjeselskaper

Sveits sin privatrettskodifikasjon

1912

Das Schweizerische Zivilgesetzbuch, ennå gjeldende.
Stor innflytelse, sammen med BGB, på andre privatrettskodifikasjoner

Allmenn stemmerett for kvinner i Norge

1913

1. verdenskrig

Period: 1914 to 1918

Norge: Lov om arbeidstvister

1915

Ble vesentlig revidert i 1927. Loven regulerte tariffavtalers rettslige karakter, og den opprettet Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen

Sovjetunionen: totalitær stat

Period: 1917 to 1991

Revolusjon i Russland i 1917

Den norske avtaleloven

1918

Mellomkrigstiden

Period: 1918 to 1939

Weimarrepublikken

1919

Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser
Tyskland gikk fra keiserstat til republikk

Versaillestraktaten

1919

To forhold ble fastlagt:
- Tysklands stilling
- Opprettelsen av Folkeforbundet
I tillegg ble det opprettet en folkerettslig domstol i Haag, inspirert av den norske jusprofessoren Francis Hagerup.

Tyskland: Weimarrepublikken

Period: 1919 to 1933

1933/1934

Kartellverordning

1923

s. 404

Norge: Europas første ekte konkurranselov

1926

Trustloven

Børskrakket i USA

1929

Tyskland som totalitær stat

Period: 1933 to 1945

Hovedaftalen mellom LO og NAF

1935

Den nederlandske selskapsloven

1938

Den første loven som reelt bidro til å gi allmenne regler for dette.

2. verdenskrig

Period: 1939 to 1945

Declaration by United Nations

1942

Skilsmisse blir et massefenomen

1945

Etter 1945. Før denne tid hadde ekteskapet vært strengt bundet

Inngåelse av multilaterale traktater og konvensjoner: økt praksis

1945

ettet 2.vk

Nurnbergprosessene

1945

De alliertes rettsoppgjør med nazistenes fremste aktører. De nasjonale menneskerettighetene vokste fram. Det første internasjonale rettsoppgjøret med en viss rettslig standard

FN opprettes

1945

United Nations Charter, FNs stiftelsesdokument vedtas

1945

Den amerikansk-sovjetiske tidsalder i folkeretten

Period: 1945 to 1991

London Charter of the International Military Tribunal

Aug 8, 1945

FN vedtok opprettelsen av Menneskerettighetskommisjon (UNCHR)

1946

De startet utarbeidelsen av Verdenserklæringen om menneskerettighetene

Den kalde krigen mellom Sovjet og USA

Period: 1947 to 1991

FNs menneskerettighetserklæring

1948

Folkemordkonvensjonen

1948

Constitution of India - Indias grunnlov vedtas

1949

Påvirket av vestlig konstitusjonell tradisjon

Grunnleggelsen av NATO

1949

Thomas Humphrey Marshall definerer begrepet velferd

1950

Til å gjelde noe som regulerte alle borgernes forhold til staten.
Skatt ble brukt for å betale for velferdsordninger

Den europeiske menneskerettskonvensjonen

1950

(EMK). Se s. 458

Schumanplanen

1950

Den resulterte i Kull- og stålfellesskapet (EKSF, 1951)

Opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap

1951

Paris-traktaten. Formålet var å bringe fransk og vesttysk kull- og stålindustri inn under felles institusjoner. Forhindre ny krig.

USA: Uniform Commercial Code (UCC)

1952

En felles lovgivning for alle delstatene vedrørende kjøpsrett og finansrett. For å skape en enhetlig lovgivning på tvers av jurisdiksjoner. Alle delstatene måtte vedta loven for at den skulle gjelde dem. Alle delstatene hadde vedtatt loven i 1974

Warszawa-pakten

1955

Det europeiske fellesskap (EF/EU) dannes

1957

Ønsket å sikre et økonomisk fellesskap mellom de vestlige europeiske statene. Kalt Den Europeiske Union etter Lisboatrataten i 2007.
Omfatter Rådet, Europaparlamentet, Kommisjonen, EU-domstolen og Revisjonsorganet.

Konkurranseretten: Romatraktaten vedtas

1957

Formål å fremme større frihandel og konkurranse

Romatraktaten

1957

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD)

1959

EFTA stiftes

1960

Amnesty International stiftes

1961

FNs to nye traktater:

1966

• FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
• FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Sammen med verdenserklæringen kalt International Bill of rights

Wienkonvensjonen om traktatretten

1969

Skrevne regler for alle spørsmål innen internasjonal traktatrett

FNs kvinnekonvensjon

1979

De forente nasjoners kvinnekonvensjon om avskaffelse av alle former for diskrimineringg av kvinner (CEDAW)

1979

Europaparlamentet vedtak en oppfordring til medlemslandene

1989

om å sette i gang et arbeid med sikte på å harmonisere medlemsstatenes privatrett.

Mange kommunistiske regimer avvikles

1990

Menneskerettighetenes første tiår

1990

EFTA og EU inngår EØS-avtalen

1992

Norge vedtok skillet mellom aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA)

1997

Gjennom et EU-direktiv. Leeeenge etter andre land. Ble avvist totalt i Norge i 1911

Første kjønnsnøytrale ekteskapslov: Nederland

2001

Norge i 2008. Dette er noe som er politisk betent fordi religiøse og kirkelige meninger og verdier strider mot dette.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag opprettes

2002

Etter folkemordet i Rwanda (1994) og det tidligere Jugoslavia (1991-1995)