-
-
-
I 1912 ble den moderne kinesiske republikken innført
-
-
Hovedstaden Konstantinopel
-
-
-
- Føydalsystemet varte ca under hele perioden
-
Han utgav en redigert lovsamling på 530-tallet
-
Spilt en viktig rolle for store områder fra det sydvestre Europa til det midtre Asia
-
-
Det var få og stort sett bare mindre byer i Europa. Dette endres på 1300-tallet
-
-
-
Dette var skjellsettende for Europas historie. De urbane mønstre som ble skapt, preger fortsatt Europas bystruktur. Byen formet fra nå av en felles vestlig bykultur.
-
Han ble konge av England. Grunnlaget for dannelsen av en hierarkisk føydal stat der alt land var gitt i len av den nye kongen.
-
-
På 1500-tallet var det minst 100 universiteter, fra Uppsala til Palermo
-
Ingen samlet enhetlig lovbok av den typen vi har sett andre steder. Formål å etablere rettslige institusjoner og prosessordninger som sikret kongemakten innflytelse gjennom tvungen bruk av kongelige domstoler. Denne kongelige jurisdiksjonen skjedde samtidig med byenes, føydalordenes og kirkens domstoler
-
Fra rundt 1000 skjedde det en påtakelig rettsliggjøring av den kristne tro og teologi
-
-
Betydningen av boken var stor. Den første metodisk reflekterte analyse av kirkens rett, og den forholdt seg aktivt til det nye studiet av romersk rett
-
Frem til ca 1150 var normene nesten alltid uskrevne, først senere ble mange av dem skrevet ned
-
Med formål å sentralisere noe mer av makten, særlig vedrørende skatt og rett
-
-
Dokumentet begrenser kongemaktens rett til å innskrenke adressatenes tradisjonelle rettigheter eller utvide deres plikter utover det som fulgte av eldre rett eller at det forelå formell tilslutning fra berørte parter
-
Av glossatoren Accursius. Det ble trykt i 1468
-
Etter Keiser Fredrik II utgis. En av de viktigste lover som er utgitt i europeisk historie. Den satte nye standarder for koblingen av legitim lovgiverhandling, skriftlighet og systematisk oppbygging. Gjeldt Fre til 1809 (Napoli) og 1819 (Sicilia).
-
Den sentrale middelalderloven var Jyske Lov
-
Den første samling av rettsavgjørelser publisert i Kina
-
Landsloven 1274, Byloven 1276, Hirdskrå 1273-1277, Konkordatet med kirkemakten 1277, for Island først Jarnsida 1273, så Jonsbo 1281.
Magnus Lagabøter -
Delt i to: de øverste føydalherrene satt i House of Lords, representantene samlet i House of Commons. House of Lords hadde rett til å uttale seg
-
-
Bykulturer ble dannet
-
24 kongedømmer, 3 selvstendige geistlige territorier og en fullstendig uavhengig republikk (Venezia) i Europa. Norge og Island hadde hver sin rettslige orden, selv om Island formelt var blitt underlagt norsk kongemakt
-
-
-
Ca 40% av befolkningen i Europa døde, som førte til en nedgang i handel, arbeid, jordbruk, m.m
-
Gjaldt fram til revolusjonen i 1789
-
-
En av de mest innflytelsesrike konstitusjonelle debatter i europeisk historie. I sentrum stod den såkalte konsilbevegelsen som var et storstilt forsøk på å begrense pavens makt over kirken ved å etablere en rådsstruktur som skulle være bærer av kirkens suverenitet.
-
Skriftlighet bidro i lovgivningen. Overgang fra skrevet til trykt lov. Det var en sikrere måte å kommunisere rett til omverdenen på. Ført til en sterkere normativited eller positivitet i lovgivningen
-
-
De fysiske grensene for global handel ble sprengt med oppdagelsene av Amerika og mulighetene for handelsveier vestover, for å utnytte nye verdensdeler.
-
Utover 1500-tallet. Kolonimakter i de nyoppdagede områdene i Amerika og i allerede kjente områder i Asia. Etter hvert ble de imperier. Delt suverenitet, ved at statene bare tok over områder.
-
-
Kongemakten utga ikke en samlet lovbok eller lovbøker
-
-
-
Merkantilismen er en form for økonomisk politikk som var fremherskende i Europa fra midten av 1500-tallet frem mot slutten av 1700-tallet. Målte rikdom i edelmetaller
-
Martin Luther innledet den med en teologisk radikal kritikk av pavekirken. Protestantene la stor vekt på å oversette Bibelen fra latin til folkespråkene
-
Fra midten av 1400-tallet var Norge reelt en del av den danske kongemakten.
-
Justinians lov
-
Fra rundt 1600 ble naturrett en ny offentlig arena for rettslig debatt og nyskapning.
-
-
Handelskompaniet British East India Company den engelske kolonialiseringen. Selskapet førte også kriger på vegne av den britiske stat
-
-
En historisk konstatering av Parlamentets tilsynelatende etablerte konstitusjonelle uavhengighet.
-
-
-
En grunnleggende juridisk og politisk ide. Mente man kunne forklare og begrunne den moderne statens oppkomst og virkemåte
-
-
-
Var Norges grunnlov frem til 1814 og Danmarks frem til 1848.
-
-
Bestemmelsene var det viktigste rettslige fundament for alminnelig kontraktsrett i Norge helt frem til avtaleloven av 1918.
-
-
-
Den amerikanske menneskerettserklæringen (1776)
-
Moderne forfatning med folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter
-
Sett i sammenheng med menneskerettighetene
-
-
1756: For Bayern. Codex Maximilianeus Bavaricus Civilis (CMC)
1794: Preussen. Das Preußische Allgemeine Landrecht (ALR)
1811: Østerrike-Ungarn. Allgemeine Bürgerliches Gesetzbuch (ABGB) -
Avsluttet med Versaillestraktaten
-
-
Gjennom erklæringer, forfatninger, debatter og et vell av bøker og pamfletter
-
Perioden innledes med de amerikanske og franske revolusjoner og Napoleonskrigene (1776-1815)
Avsluttes med de inngripende virkninger på statsorganiseringen i Europa som fulgte av 1.vk (1914-1918)
I tillegg førte det til nye statsdannelser, der store riker gikk i oppløsning og ble delt i mange mindre stater -
i 1791 ble ti tillegg (Amendments) lagt til. De grunnleggende prinsippene var og er den føderelade struktur, folkesuvereniteten, maktfordeling, domstolenes uavhengighet og rettighetssystemet.
-
Den franske menneskerettserklæringen
-
Frankrike var et kontinuerlig forfatningsmessige eksperiment og gjennomgikk flere konstitusjonelle forandringer enn noe annet land. Deles i fire faser.
-
-
-
Som i næringsfriheten navn forbød private avtaler om markedsreguleringer. Beskyttelse av immaterielle rettigheter, og immateriell rett til akseptabel atferd. Førte til formuleringen "illojal bruk av næringsfrihet"
-
1799 og 1800. Parlamentet videreførte og forsterket forbudet mot sammenslutninger av arbeidere og kollektive handlinger. Hindret stiftelser av fagforeninger, men det ledet til dannelser av sålaøte Friendly Societies, som var den vanlige måten for arbeidere å organisere seg på, før fagforeningene tok over
-
-
-
-
Privatretten fra romersk rett delt i 5 deler: Arverett, obligasjonsrett, person- og familierett, tingsrett og metode
Privatrett uten romersk: aksjeselskapsrett og ansvarlige selskaper, samme med rettsområdet som angikk næringsfrihet og konkurranse. I tillegg arbeidsrett -
-
fra å være del av naturrettens moralske prosjekt til nettopp stadig mer å bli preget av statenes faktiske atferd og de ideologier som skulle prege 1800- og 1900-tallet
-
et sentralt tema i 1800- og 1900-tallets forfatningshistorie
-
-
Ila 1900-t fikk industrialiseringen globale dimensjoner
-
Den mest betydningsfulle av opplysningstidens privatrettskodifikasjoner
I tillegg 4 andre lover. Samlet representerte disse fem modifikasjonene ikke bare nytt lovtekstgrunnlag, men satte nye standarder for senere global rettsskaping -
Den franske handelsloven
Denne regulerte også aksjeselskapene og selskapsretten stilling -
-
Kieltraktaten.
Novembergrunnloven -
Inneholdt en rekke bestemmelser som angikk straff.
Å vedta slike menneskerettigheter som regulerte statens omgang med straff, kalles den moderne konstitusjonaliseringen av straffen.
Norges Storting delt i Lagting og Odelsting, som ble oppløst i 2008 -
Det mest grunnleggende kodifikasjonskritiske bidraget
-
som ved siden av Eidsvoldsgrunnlovens bestemmelser ga de regler som var nødvendige for Norges union med Sverige
-
Må ses i lys av tre store sosiale dimensjoner i moderne vestlig historie:
1. Geopolitikk
2. Dannelsen av 1800-tallets nasjonalstat
3. Kollektive massebevegelser -
-
Parlamentet åpnet for fagforeninger, men med mange unntak
-
-
Arbeidsvern. Statlige fabrikkinspektører, og fagforeninger begynte å få en viss innflytelse over arbeidsprosessene i bedriftene.
-
1800-t. Lovgivning blir sterkere for å beskytte slavene. Oppheves i England (1833), Frankrike (1848) og USA (1865)
-
Den første norske handelsloven
-
Knyttet til registrering: selskaper med mer enn 25 medlemmer, måtte melde inn stiftelsesdokument og andre relevante opplysninger til et sentralt register.
-
-
-
over 20 000 medlemmet. Politiske og sosiale reformer stod sentralt. Marcus Thrane i spissen.
-
Internasjonal fredsbevegelse. Innflytelsesrike privatpersoner, og kongressen så seg selv som representant for en større offentlighet som stilte krav til verdens stater
-
Selskapsrettens utvikling. De største endringene kom ganske sent
-
I siste del av 1800-tallet og utover 1900-t
-
-
"collective bargaining". Tariffavtalen
Fra midten av 1800-t -
-
1855-56. Ble nedfelt I Companies Act fra 1862.
Tillegg til 44-loven, som tillot aksjeeiere å begrense ansvaret til den nominelle verdien av aksjene så fremt dette ble registrert etter visse prosedyrer. -
-
Symboltung for det nye frihandelsklimaet
-
Rudolph von Iherings.
Erstatningsplikt for følgene av uaktsomhet ved kontraktinngåelse -
Allgemeines Deutsches Handelsgesetzbuch
-
Nordstatene seier førte til en styrket sentralstat, opphevelse av slaveriet og en ytterligere dreining fra agrarøkonomi til industriproduksjon
-
For å sikre bedre humanitære tiltak i krig. En privat hjelpeorganisasjon som kunne utføre humanitært arbeid i krig
-
-
-
-
Foreninger fikk rettslig status og ble juridiske personer
-
Avsluttes med avslutning på 1.vk
-
-
Kongressen for patenter i Wien
-
inngått i boktrykkerbransen i Kristiania
-
-
Av den norske juristen Oscar Platou
-
-
=større sammenslutninger
-
-
-
-
-
På slutten av 1800-t. Oppstod etter det økonomiske massesamfunnet og industrialisering, urbanisering, sosiale klassedelinger og nytt konsumpsjonssamfunn
-
Den første deklaratoriske lovgivning som gjorde det tillatt å opprette arbeiderutvalg ved bedriften. Disse fikk andel i bestluningero som angikk organiseringen av arbeidet.
-
En ny aksjeselskapsform. Ideen var å skape en aksjeselskapsform for mindre og personlige selskaper.
GmbH - Juridisk person der deltakerne bare heftet for sine innskudd, men det var ikke tillatt å selge aksjene i et marked. -
-
-
Skilte mellom de som bidro økonomisk til fellesskapet og de som ikke gjorde det, utover på 1900-tallet
-
Gjennom hele 1900-tallet
-
Den tyske borgerlige lov (BGB), vedtatt 1896, trådt i kraft 1900 og gjelder ennå
-
Rundt 1900-t
-
7.juni-beslutningen
-
Etter fagforeninger ble juridiske personer, kom mange saker opp til domstolene der bedrifter saksøkte fagforeningene fordi streiker osv hadde ført til at arbeiderne ikke fulgte arbeidskontrakten. Trade Disputes Act gikk langt i å frita fagforeninger for de økonomiske konsekvensene som fulgte av streiker og andre kollektive handlinger.
-
-
Gjennom Consolidation Act
-
En innstramming i forhold til andre land. Den første norske loven om aksjeselskaper
-
Das Schweizerische Zivilgesetzbuch, ennå gjeldende.
Stor innflytelse, sammen med BGB, på andre privatrettskodifikasjoner -
-
-
Ble vesentlig revidert i 1927. Loven regulerte tariffavtalers rettslige karakter, og den opprettet Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen
-
Revolusjon i Russland i 1917
-
-
-
Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser
Tyskland gikk fra keiserstat til republikk -
To forhold ble fastlagt:
- Tysklands stilling
- Opprettelsen av Folkeforbundet
I tillegg ble det opprettet en folkerettslig domstol i Haag, inspirert av den norske jusprofessoren Francis Hagerup. -
1933/1934
-
s. 404
-
Trustloven
-
-
-
-
Den første loven som reelt bidro til å gi allmenne regler for dette.
-
-
-
Etter 1945. Før denne tid hadde ekteskapet vært strengt bundet
-
ettet 2.vk
-
De alliertes rettsoppgjør med nazistenes fremste aktører. De nasjonale menneskerettighetene vokste fram. Det første internasjonale rettsoppgjøret med en viss rettslig standard
-
-
-
-
-
De startet utarbeidelsen av Verdenserklæringen om menneskerettighetene
-
-
-
-
Påvirket av vestlig konstitusjonell tradisjon
-
-
Til å gjelde noe som regulerte alle borgernes forhold til staten.
Skatt ble brukt for å betale for velferdsordninger -
(EMK). Se s. 458
-
Den resulterte i Kull- og stålfellesskapet (EKSF, 1951)
-
Paris-traktaten. Formålet var å bringe fransk og vesttysk kull- og stålindustri inn under felles institusjoner. Forhindre ny krig.
-
En felles lovgivning for alle delstatene vedrørende kjøpsrett og finansrett. For å skape en enhetlig lovgivning på tvers av jurisdiksjoner. Alle delstatene måtte vedta loven for at den skulle gjelde dem. Alle delstatene hadde vedtatt loven i 1974
-
-
Ønsket å sikre et økonomisk fellesskap mellom de vestlige europeiske statene. Kalt Den Europeiske Union etter Lisboatrataten i 2007.
Omfatter Rådet, Europaparlamentet, Kommisjonen, EU-domstolen og Revisjonsorganet. -
Formål å fremme større frihandel og konkurranse
-
-
-
-
-
- FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter
- FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
-
Skrevne regler for alle spørsmål innen internasjonal traktatrett
-
-
-
om å sette i gang et arbeid med sikte på å harmonisere medlemsstatenes privatrett.
-
-
-
-
Gjennom et EU-direktiv. Leeeenge etter andre land. Ble avvist totalt i Norge i 1911
-
Norge i 2008. Dette er noe som er politisk betent fordi religiøse og kirkelige meninger og verdier strider mot dette.
-
Etter folkemordet i Rwanda (1994) og det tidligere Jugoslavia (1991-1995)