-
"Norske Intelligentz-Seddler" kom for første gang ut i 1763 og regnes som Norges første avis.
-
Adresseavisen i Trondheim er ein av dei avisene som enda fins i dag. Adresseavisen i Trondheim er den eldste.
-
I 1810 blei norsk Landboeblad gitt ut, denne var laget av Sivert Aarflot
-
I 1811 kom sylinderen for første gang. Denna oppfinninga var med på å gjera produksjonen meir effektiv
-
No vart ytringsfrihet nedfelt i grunnlova. Ytringsfriheten var ein viktig forutsetning for framveksten av journalistikken.
-
Morgenbaldet var den første norske dagsavisen.
-
I denne årstallet blei rotsjonspressen oppfunnet og tatt i bruk under produksjonen av aviser.
-
I 1850 fantes det omlag 40 aviser i landet.
-
Avisene ga folk flest innsikt i norsk innenrikspolitikk og i det som skjedde i hovedstaden på den tiden. Som hovedstatskorrespondent for regipnsavisa Drammens Tidene hadde diktaren og journalisten Aasmuns Olavsson Vinje ein viktig posisjon.
"Intet Provindsblad, der vil gjælde for velopdragent og ”tidsvarende”, tør længere mangle sin Kristiania Korrespondentartikel. Den er ligesaa nødvendig for Bladet, som en Dram paa Morgenkvisten for Sjoueren."
(Krydseren 19.3.1851) -
Frå midten av 1800-tallet hadde avisene funnet sin form som nyhetsmeider.
-
Aftenposten blei etablert i 1860 av boktrykker Christian Schibsted.
-
Dagbladet kom for første gang i 1869.
-
Den første samiske avisa "Muittalægje kom i 1873.
-
Slutten av 1880 blei avisene talerør for ulike politiske partier.
-
Innføring av parlamentarismen i 1884 var medvirkende til at dei politiske partiene Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet blei stifta. Fleire aviser etablerte seg som talerør for desse partiene, både nasjonalt og lokalt.
-
Sosialdemokratene etablerte avisa "Mauren", men seinare endra dei navnet sitt til Arbeiderens Rett"
-
I 1918 var antallet aviser steget til 250 i landet. Mange av desse avisene hadde tilknytning til arbeiderbevegelsen.
-
Den tyske okkupasjonen av Norge frå 1940 til 1945 førte til store endringer i det norske avisbildet. Quisling-regjeringen iverksatte ein såkalt "nyordning" der dei fleste arbeidaravisene blei stansa, mens det i andre aviser med tvang blei innsatt ein redaktør som støtta NS (nasjonal samling). Dette gjaldt blant anna aviser som Aftenposten, Bergens Tidene og Sunnmørsposten.
-
1950 var preget av teknologiske nyvinningar som medførte grunnleggende endringer i avisproduksjon og avisdistribusjon.
-
Frå 1950 til 1975 blei 55 norske aviser lagt ned
-
No kom fjernsynet og skapte konkurranse for avisene. No forsøkte ein del aviser å ta opp konkurransen med det nye mediet, også som underholdningsmedium. Aviser som VG og Dagbladet skreiv om dei kjendisene folk blei kjent med i TV-ruta. For å gjøre avisene meir leservennlig blei avisene trykket i tabloidformat.
-
På 1960 tallet gjekk avisene over til fotosats.
-
Som ein direkte følge av avisene som blei lagt ned i 1950-1975 vedtok stortinget støtteordninger for nr.-2-aviser.
-
I 1970 blei avisene politisk uavhengige. Båndene til dei politiske partiene blei gradvis fjernet, og avisene framsto som uavhengige meiningsbærere.
-
Ny teknologi på 1970-tallet gjorde etter kvart typografene overflødige, siden journalistene no kunne skriva inn tekstane sine sjølv.
-
I 1982 fekk journalistene i arbeiderpressen lov til å skriva sitt egenproduserte stoff rett inn i avisenes dataanlegg.
-
Den neste store teknologiske omveltningen kom med internett på 1990-tallet. Nettavisene var lagt raskare i formidling av nyheter enn papiravisen. Den var til og med raskare enn konkurrentene i radio og fjernsyn. Papiravisene i Norge er i dag inne i ein fase der dei prøver å finne ut kass form og funksjon dei skal ha i framtida.
