Norsk Språkhistorie

By Nikolazivic

  • Norge for egen grunnlov

    I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov etter å ha blitt styrt av Danmark i mer enn 400 år. Etter at den danske regjeringen styrte, ble det norske skriftspråket erstattet, og dansk er nå det dominerende skriftspråket.

  • Henrik Wergeland og fornorskningslinja

    I den første fasen av språkkonflikten var en av de mest fremtredende figurene Henrik Wegeland. Weigeland mener at vi bør gjøre skriftspråket norsk ved å bruke mer talte norske ord, og at skriftspråket gradvis bør bli mer norsk. Linjen representert av Weigeland kalles den norske linje.

  • P.A Munch og målreisingslinjen

    Mange motsetter seg sterkt opprettelsen av et norsk skriftspråk ved å sette inn norske ord og uttrykk i det danske skriftspråket. Peter Andreas Munch (1810-1863) er en av dem. Han mener at vi bør starte med en dialekt som ligner på norsk og bygge et skriftspråk på dette grunnlaget. Denne ideen er utgangspunktet for den såkalte mållinjen.

  • Den norske språkdebatten begynner

    I 1833 overgikk bøndene i parlamentet for første gang embetsmennene, og deres makt økte. Samtidig kom også nasjonalromantikk til Norge. Det var i denne perioden at ideen om et eget norsk skriftspråk ble født. I den første fasen av språkkonflikten er det mellom de som ønsker å bevare det skrevne danske språket og de som vil fornorskes.

  • Knud Knudsen fornorskningslinje

    Knud Knudsen (1812-1895) synes Aasens mållinje er for aggressiv. Han fortsetter å jobbe med fornorskningens produksjonslinje på Wergeland. Han er lærer og har sett undervisningsproblemene rundt det danske skriftspråket. I stedet lager han et skriftspråk basert på "dannet daglig tale"; det daglige talespråket til eliten. Siden dette talespråket ikke er kjent utenfor byen, ønsket Knudsen å ta for seg flere trekk fra dialekten.

  • Norske folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe

    I 1841 ga Asbjørnsen og Moe ut en samling norske folkeeventyr. Dette bidrar til å bevare den voksende nasjonalromantikken og norsk kultur.

  • Prøver af Landsmaalet i Norge

    I 1853 ga Ivar Aasen ut boken "Prøver af landsmaalet i Norge". Den er basert på to tidligere utgitte bøker. Med denne boka har Norge fått et nytt skriftspråk: landsmålet

  • Rettskrivingsreform

    Knudsen kom med en rettskrivningsreforme av morsmålet i 1862, og innførte enklere rettskrivning.

  • Stortingsvedtak

    I 1878 vedtok stortinget et forslag om at elevenes talespråk skulle bli normen for lesing og muntlige presentasjoner

  • Jamstillingsvedtak

    I 1885 besluttet Stortinget å likestille Assens nasjonalspråk med Knudsens "Bogsproget" i sitt likestillingsvedtak. For Assen var dette en stor seier.

  • Riksmålforeningen

  • Union med Sverige oppløses

  • Stortingsvedtak om navn

    I 1929 vedtok stortinget at riksmål skulle hete Bokmål og landsmål skulle hete nynorsk.