Den Kalde Krigen, Haavard Andreas

  • Kommunisme/Planøkonomi

    Kommunisme/Planøkonomi
    Kommunisme betyr "felles".
    Denne venstreradikale ideologien bygger på at staten skal stå sterkt. Alle borgerrettigheter viskes bort. Teorien legitimiserer også bruk av vold for å fremheve et "fellesskap". Staten eier alle bedrifter, overskuddet er også tjent staten. den induviduelle friheten er ikke tilstede. Økonomisk sett ble det dannet et olegarki. Det ble aldri et klasseløst samfunn. Folket fikk job, men bestemte ikke selv hvor. Produksjon gikk på femårsplaner, behov ble ikke oppfylt.
  • Demokrati/Markedsøkonomi (representativt demokrati)

    Demokrati/Markedsøkonomi (representativt demokrati)
    Demokrati betyr folkestyre. Denne ideologien er betraktelig mindre radikal enn kommunismen, fordi det er en tredelt fordeling av makten. Makten fordeles i mellom tre organer som er: lovgivende (stortinget), utøvende (regjeringen), samt dømmende (domstolen). Her er det flere partier med spillet, som folk fritt kan stemme på. i demokratiet er det ytrings, presse og trykkefrihet. Bedrifter er privateide, og de kan gå konkurs. Folk er ikke garantert jobb, det må de sørge for selv. Overskuddet=priva
  • Period: to

    Den Kalde Krigen

  • Berlinblokaden

    Berlinblokaden
    Berlinblokanden forekom under valutareformasjonen i 1948. Det var dette Stalin brukte som unnskyldning og et grunnlag for å stenge alle veier inn i Berlin. han var også redd for at vestmaktene skulle ta territoriumet i mellom den Vest-Tyske grensen og inn til Berlin. Vesten svarte med å lage luftbro å foreta flyslipp. Stalin ville ikke skyte ned flyene, det ville vært ensbetydende med krig.
    Stalin brukte senere Berlinmuren til å forhindre emmegrasjon. fra Øst og til kapitalistene. Varte 318d.
  • Våpenkappløpet

    Dette kappløpet starter når USA's atomvåpenmonopol rakner. Dette skjer fordi at Sovjet klarer i 1949 å fremstille atombomber. I 1953 sprenges verdens strørste bombe av Sovjet. Denne ble kalt "Tsarbomben" og blåste ut vinduer i Nord-Norge. I en stor seier for Sovjet og til hele verdens forskrekkelse sender de raketten Sputnik i bane rundt jorda. Noe som tydet på at Sovjet hadde midler til langdistansevåpen. Noen månender senere sender USA opp Explorer 1. Dette er starten på en rom-era.
  • NATO "North Atlantic Treaty Organisation"

    NATO "North Atlantic Treaty Organisation"
    NATO er en militær samarbeidsorganisasjon i vesten. Landene i nord er med i startfasen. Landene lengre sør i Europa blir senere med i alliansen. Grunnen til at NATO ble opprettet var på grunn av den store redselen for at Sovjet skulle ekspandere seg. Ved å danne en slik organisasjon kunne de stå sterkere sammen ved en slik eventuell situasjon.
  • Spionasje

    Spionasje
    Spionasje er en måte å skaffe seg informasjon på. Dette skjer i hemmelighet, og kan utføres på mange måter. Spionasje foregår overalt. Til å spionere kan man bruke mennesker, datautstyr, båter, fly og satelitter. I hovedsak under den kalde krigen ble spionasjen brukt til å overvåke opposisjonelle. Et eksempel på dette er Arne Treholt som ble anklaget for å ha kontakter i KGB på 1970-tallet.
  • Koreakrigen

    Koreakrigen
    Korea blir en interessesfære. Sovjet støtter Nord-Korea, og de blir en del av dominoeffekten som herjet Asia. USA svarer på dette ved å støtte Sør-Korea. De satt ut 500.000 mann på grensen mot Nord. Dette er en del av kampen om allianser. Det brøt ut i krig ved et lynangrep av Nord-Korea, som mobilserer Amerikanske styrker i sør. Dette gikk hardest utover Sør-korea, de mistet over 1 million mann.
  • CIA

    CIA
    CIA var et nasjonalt sikkerhetsråd. Dette var laget for å koordinere samlingen av intelligente. de begynte fort å operere med falske identiteter og dekknavn. De drev også med kontraspionasje.
  • KGB

    KGB
    http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DcXnXmttUlEA&h=mAQGfVJl5KGB var en russisk etterretningstjeneste. De utførte blant annet spionasje og arrestasjoner av opposisjonelle. De hadde et stort internasjonalt nettverk av spioner. Disse skulle skaffe all informasjon som kommunisteliten i Sovjetunionen ba om eller kunne hadde behov for. En av forgreiningene til KGB var STASI i Øst-Tyskland. Det har vist seg i det siste at i følge opposisjonen i Polen at fredsprisvinner Lechwalesa, var tidligere SB agent. Som var den polske versjonen av KGB. Dekknavn "Bolek"
  • Warzawa-pakten

    Warzawa-pakten
    Dette var Sovjetunionens svar på vestens NATO. Deres offisielle navn var "Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse". Pakten ble underskrevet for samme grunn som at NATO ble opprettet, for å kunne ha noen å alliere seg med hvis motparten ekspanserte seg for mye.
  • Våpenkappløpet

    I 1958 klarer Sovjet å lage langdistansemissiler (ICBM) som kunne nå Nord-Amerika. Dette utgjorde en stor fare for verdensfreden, da disse missiliene kunne frakte atomvåpen. Med det startet ett nytt kappløp om å lage våpen som kunne utslette den andre supermakten. USA svarte på Sovjet's missiler ved å lage et sinnsykt stort atomvåpen-arsenal. Kappløpet skaper frykt i Europa for at USA ikke kan beskytte dem i en mulig atomkrig.
  • Cubakrisen

    Cubakrisen
    Russiske mellomdistanse-rakketter blir plassert på Cuba, grunnet samarbeid med Sovjet. USA reagerte med å "isolere" øya, blant annet med en handelsbarriere. Dette kan minne om Berlinblokaden. 4/5 av handelen til Cuba, gikk i mellom Sovjet og Øst-Europa. Frykten for atomkrig var stor. Kennedy sa "hvis det skytes raketter fra Cuba, vil vi handle mot Sovjet. Følgende av Kennedys utsagn, er at Sovjet demonterer rakettsatsjonene, og trekker seg tilbake.
  • Napalm

    Napalm
    Napalm er en brennbar væske eller gele som brukes under krigføring. Det fremstilles ved å blande bensin og såpe, halvparten av hver. Den kan også brenne under vann. Når du får den på kroppen etser den bort hud og kjøtt, helt ned til beina i kroppen.
  • Vietnamkrigen

    Krigens start er at kommunister og anti-kommunister barker sammen i et splittet Vietnam. Nord-Vietnam fremmer kommunismen og blir støttet av Sovjet, mens Sør-Vietnam blir støttet av USA. Dette er også en del av kampen om venner. Omlag 1 million vietnamesere flytter fra nord til sør. Da starter Vietkong (kommunistene) en kampanje for å undertrykke sør. Også en del av dominoeffekten.
  • Maos lille røde

    Maos lille røde
    Maos lille røde ble utgitt systematisk i 1964. Den inneholder en samling av sitater fra "formann Mao". Mange kommunister hadde denne. Navnet Maos lille røde ble laget i vesten, når boken kom som lommeformat.
  • Vietnamkrigen

    USA blir veldig kritisert for sin krigføring i Vietnam, men samtidig føler de en stor trang til å vinne krigen. De bruker napalmbomber mot Vietkong, men det rammer også mange sivile. USA trekker seg ut av Vietnam i mars 1973, etter kampanjer som "Bring the boys home" og McCarthy-isme. Etter de trelker seg ut, blir volden mellom Nord og Sør bare værre. Til slutt vinner Nord-Vietnam krigen, de kontrollerte 3/4 av Sør-Vietnam, ikludert Saigon. Vietnamkrigen var en stor skivebom for amerikanerne.
  • Ronald Reagan

    Han anså som et ondt imperium, med mørke hensikter. I løpet av 70-årene hadde Sovjetunionen bygget opp sin militære styrke. Han ble president i 1980, og var klr på fra starten av å kjøre en hard kamp mot kommunismen. Reagan var republikaner, og en veldig samarbeidsvillig i forhold til Gorbatsjov, og en mulig slutt på den kalde krigen.
  • Gorbatsjovs Revolusjonspolitikk

    Gorbtsjov var kjent for blant annet disse to punktene.
    1. Pelestrojka - En stor endring av Stalins planøkonomo, som var utgått på dato.
    2. Glasnost - For å lykkes med det førte punktet var han avhengig av å ha folkets oppslutning. Han håpet på å få denne igjennom politiske endringer. Blant annet fikk man ytringsfrihet.
  • Den kalde krigens slutt

    Gjennombruddet i det kalde krigen ble det tredje møtet mellom Reagan og Gorbatsjov i Washington i desember 1987. Hvor partene ble enige om å fjerne mellomdistanse-rakettstasjonene sine i Europa. Sovjet sa seg også villige til å ødelegge så mange som fire ganger fler raketter enn USA. Til slutt på deres fjerde møte, ble det besluttet å redusere atomvåpenene. I 1991 anses krigen som over, ved signeringen av et traktat om å redusere langdistanse-rakettene med 1/3.
  • Kilder