-
Period: to
Fase 1: Opptakt og blokkdannelse
Etterkrigstiden og oppstart av konflikten.
Økonomisk skisma: Det kapitalistiske vs. Det kommunistiske -
Den todelte planen for Tyskland
Etter 2. verdenskrig var det stor uenighet mellom de allierte(USA, Storbritannia og Frankrike) og Sovjetunionen om Tysklands framtid. Til slutt endte de opp med en todelt plan:
1. Nürnbergtribunalet som førte til et samarbeid mellom de 4 stormaktene hvor nazitoppene skulle stilles til retten.
2. Okkupere Tyskland helt til landet var blitt et stabilt demokrati igjen. Tyskland ble delt inn i 4 soner mellom de 4 seierherrene, altså 1 britisk, 1 fransk, 1 amerikansk og 1sovjetisk sone i Tyskland. -
FN etablert
Etter 2. verdenskrig var det ønsket å organisere verden på en ny måte for å sikre fred, samtidig unngå en ny verdenskrig. -
Opprettelse av Kominform og Comecon
Opprettelsen av Kominform: Stalin ønsket å forsvare Sovjetunionen mot framtidige invasjoner ved å skape en internasjonal organisasjon som skulle koordinere den kommunistiske politikken i Europa med Moskva som sentrum. Opprettelsen av Comecon: Organisasjonens formål var å samordne og fremme medlemslandenes planøkonomiske(staten styrer) og tekniske utvikling, heve industrialiserings-nivået, øke produktiviteten og bidra til høyere levestandard. -
Churchill:- The iron curtain
Jernteppet: Europa delt i 2 med en 7000km lang mur. Formål: Sovjetunionen skulle ha militært og politisk kontroll over landene i Øst-Europa. -
FNs økonomiske hjelp
Opprettelse av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet(IMF).
Verdensbanken: bistand for utviklingsarbeid i verden
IMF: Formål - sikre stabil verdensøkonomi -
Trumandoktrinen
Trumandoktrinen er et eksempel på den kalde krigen som en ideologisk kamp mellom stormaktene. USA ville stoppe dominoeffekten(spredning) av kommunismen
Kjernen av Trumandoktrinen: President Harry S. Truman som holdt en tale for Kongressen hvor han slo fast at USA skulle bistå "frie folk som kjemper mot forsøk på undertrykking fra væpnede minioriteter og fra krefter utenfra". -
Marshallplanen
18 land mottok hjelp fra USA.
USA kom økonomisk sterkt ut av krigen, men nasjonens økonomi var likevel i fare i Europa ettersom den var avhengig av handelen der. Det ble vedtatt "European Recovery Program" av den amerikanske Kongressen som gikk ut på å gi og låne penger til europeiske stater for å få i gang gjenoppbygning av infrastruktur og industri. Idéen kom fra George C. Marshall og ble fort kalt Marshallplanen, eller sett med europeiske øyne: Marshallhjelpen. -
USA og åpen markedsøkonomi
1947-1994: Avtale om tollregler og handel, GATT, som amerikanerene ville ha for å sikre et åpent marked i verden. Her var Norge én av 23 land som ble med på den multinasjonale tollreduksjonsforhandlingen. Markedsøkonomien gikk ut på at tilbud og etterspørsel skulle styre økonomien, med andre ord... private bedrifter og ikke staten. -
Kuppet i Tsjekkoslovakia
Kommunistene kom til makten i Tsjekkoslovakia og proklamerte landet som et «folkedemokrati». -
Vedtak av menneskerettighetserklæringen
FN vedtok verdenserklæringen om menneskerettigheter. Erklæringen består av 30 artikler og definerer hva mennesker i verden skal ha som grunnleggende rett på. -
Period: to
Fase 2: Opprustning og våpenkappløp
Intensivert militært opprustning -
Opprettelsen av NATO
"Et angrep på ett enkelt medlemsland skulle oppfattes som et angrep på alle"
NATO ble dannet for å motvirke den sovjetiske trusselen, samt sikre kollektivt forsvar for medlemslandene. I tillegg hadde NATO også politiske og økonomiske mål, inkludert å fremme demokrati og menneskerettigheter blant medlemslandene. USA hadde en stor rolle i opprettelses og utviklingen av NATO, hvor hovedformålet deres var å minke spredningen av kommunismen -
Berlinblokkaden
Berlinblokaden var en protest fra Sovjetunionen som førte til opprettelsen av Den tyske forbundsstaten, BRD, hvor de vestlige okkupasjonssonene ble slått sammen.
Denne samlingen førte Sovjetunionen til å opprette Den tyske demokratiske republikken, DDR, hvor de østlige delstatene ble samlet enda mer. Da denne staten ble opprettet, overlot Sovjetunionen formelt makten til de nye østtyske myndighetene, men i realiteten forble DDR en sovjetisk vasallstat. -
Opprettelsen av folkerepublikken Kina
Opprettelsen av Folkerepublikken Kina markerte slutten på en langvarig borgerkrig og etableringen av en ny politisk og økonomisk orden i Kina.
Målet med å opprette Folkerepublikken Kina var å etablere et kommunistisk regime som skulle revolusjonere samfunnet og implementere marxistisk-leninistiske ideologi, altså Lenins videreutvikling av Karl Marxs sine ideer, som da skulle gå ut på å ha en sosialistisk stat styrt av arbeiderklassen. -
Koreakrigen
Etter 2. verdenskrig var Korea delt mellom sovjetisk og amerikanske okkupasjonssoner. I krigen var Nord-Korea støttet av Kina og Sovjetunionen, mens Sør-Korea var støttet av USA og FN. Krigen ble et oppgjør mellom øst og vest som varte i tre år og endte med en våpenhvile. Man kan si Stalins(daværende Sovjetunionens leder) død i 1953 kan være en av grunnene til at det ble inngått en våpenhvile samme år. For døden hans førte til midlertidig usikkerhet og endring i Sovjetunionens politikk. -
Warsawapakten
Warszawapakten var en forsvarsallianse mellom Sovjetunionen og landene i østblokken under den kalde krigen.Dvs. landene; Albania, Bulgaria, Polen, Romania, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Øst-Tyskland. Opprettelsen var begrunnet som et mottiltak etter at Vest-Tyskland hadde fått full suverenitet og sluttet seg til NATO 5. mai samme år.
Pakten var viktig for at Sovjetunionen skulle holde kontroll over landene i Øst-Europa som var definert av den sovjetiske sikkerhetssonen (østblokken). -
Internasjonale konflikter i Ungarn og Egypt
Folkeoppstand i Ungarn: Opprøret startet som en studentdemonstrasjon og utviklet seg til en virkelig folkeoppstand med krav om politisk frihet, økonomiske reformer og at de Sovjetiske troppene skulle trekkes ut av landet.
Suezkrisen: en væpnet konflikt som skjedde da Egypt nasjonaliserte Suezkanalen, noe som førte til en invasjon av landet. Det var Storbritannia, Frankrike og Israel som invaderte Egypt. -
U-2 affæren
U-2 affæren var en konfrontasjon mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen. Den begynte da Sovjetunionen skøyt ned et U-2-spionfly fra USA, som reaksjon på det de kalte en aggressiv handling fra USA sin side. Piloten kom seg ut av flyet, og brukte fallskjerm for å lande trygt på bakken, hvor han ble intervjuet, og innrømte at han hadde samlet informasjon i flere områder under Sovjet styre. Han innrømmet også at han jobbet for CIA i USA. -
Oppbygning av Berlinmuren
Berlinmuren var en mur som myndighetene i Øst-Tyskland bygget tvers gjennom Berlin mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Hovedhensikten med å bygge muren var å hindre et stadig stigende antall flyktninger fra DDR i å krysse grensen. -
Cubakrisen og telefonforbindelser
Verden sto på randen av en atomkrig når Sovjetunionen plasserte atomraketter i Cuba. Løsning: avtale hvor Sovjetunionen skulle fjerne atomvåpnene fra Cuba og USA ga forsikringer om ikke å invadere Cuba + fjerne amerikanske missiler fra Tyrkia. Dette var et avgjørende øyeblikk i krigen og økte bevisstheten om våpenkontroll og behovet for diplomatisk dialog mellom stormaktene.
Opprettelse av direkte telefonforbindelse mellom de to supermaktene for å unngå slike dramatiske hendelser igjen -
Period: to
Fase 3: Avspenningsforsøk
Mellom 1960-1980 var militærblokkenes forsvarsutgifter femdoblet, til tross for foretatt avspenningsforsøk -
Vietnamkrigen
Vietnamkrigen var en konflikt mellom Nord-Vietnam og Sør-Vietnam. Konflikten oppsto på grunn av nasjonal frigjøring i Vietnam og frykt for dominoeffekten. USA sendte militære styrker til Sør-Vietnam, og krigen eskalerte til en fullskala konflikt. Krigen varte i nesten to tiår og endte med en seier for Nord-Vietnam. Vietnamkrigen var svært kontroversiell og førte til store tap og ødeleggelser. -
Prahavåren
Prahavåren var en periode med politiske reformer i Tsjekkoslovakia. Det var et forsøk på å innføre politisk liberalisering og demokratiske reformer. Sovjetunionen og andre kommunistiske land invaderte imidlertid Tsjekkoslovakia for å undertrykke reformene. Prahavåren ble et symbol på kampen for politisk frihet og inspirerte senere demokratiske bevegelser i Øst-Europa.
Det var Willy Brandt(vesttysk forbundskanseler) som gjorde en stor innsats for å mildne konflikten mellom øst og vest. -
Avtale om antall langdistanserakettet
USA og Sovjetunionen inngikk avtaler under den kalde krigen for å begrense antall langdistanseraketter med atomvåpen. Disse avtalene inkluderte begrensninger på antall atomvåpen og antiballistiske missilsystemer. Målet var å opprettholde en balanse i styrkeforholdet og redusere risikoen for atomkrig. Avtalene var en del av nedrustningstiltakene og bidro til å begrense kappløpet om opprustning og stabilisere forholdet mellom de to supermaktene. -
Period: to
Fase 4: Den kalde krigen fortsetter
Kappestriden fortsetter til tross for avspenningsforsøkene i fase 3 -
Invasjon av Afghanistan
Sovjetunionen invaderte Afghanistan for å sikre sin innflytelse i regionen og forsikre en regjering som styrer etter marxistisk-leninistiske verdier som ble innført året før. De møtte motstand fra mujahedin-opprørere, som fikk støtte fra USA og andre land. Sovjetunionen trakk seg til slutt ut i 1989 uten å oppnå sine mål. Konflikten hadde dype konsekvenser for Afghanistan og bidro til å eskalere den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. -
Reagan blir president i USA
Ronald Reagan-den glødende antikommunisten! Han hadde en betydelig påvirkning på antikommunistisk politikk som USAs president. Han mente at kommunismen truet frihet og demokrati, og prioriterte en styrking av USAs militære kapasitet for å møte den sovjetiske trusselen. Han støttet også anti-kommunistiske opprør og geriljagrupper rundt om i verden, inkludert i Afghanistan. Hans antikommunistiske holdninger og politikk blir ofte knyttet til slutten av den kalde krigen og Sovjetunionens sammenbrudd -
Toppmøte mellom Reagan og Gorbatsjov
Det første toppmøtet mellom Reagan og Gorbatsjov i Genève markerte begynnelsen på en ny fase i forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Selv om det ikke ble oppnådd konkrete avtaler, bidro møtet til å bygge tillit og åpnet dører for videre forhandlinger. Temaene som ble diskutert inkluderte rustningskontroll, nedrustning, regional konfliktløsning og menneskerettigheter. Det la grunnlaget for senere avtaler og bidro til å myke opp spenningen og muliggjøre en vei mot slutten av den kalde krigen. -
Period: to
Fase 5: Avspenning
-
Malta
Under et toppmøte på Malta utnevnte president George H.W. Bush og leder Mikhail Gorbatsjov en felles erklæring. Erklæringen fokuserte på nedrustning, avspenning og samarbeid mellom USA og Sovjetunionen. Den signaliserte en ny åpning for dialog og samarbeid mellom de to supermaktene og ble sett på som et viktig skritt mot slutten av den kalde krigen. Erklæringen banet vei for senere avtaler og forhandlinger, og bidro til å skape et klima av tillit og nedrustning mellom USA og Sovjetunionen. -
Berlinmurens fall
Berlinmurens fall markerte slutten på delingen av Berlin og den kalde krigen. Opptøyer og demonstrasjoner i Øst-Tyskland førte til en ny reisepolitikk som tillot øst-tyskere å krysse muren. Feiltolkning av regelendringen førte til at grensevaktene åpnet muren, og tusenvis av mennesker strømmet gjennom. Murens fall ble et symbol på frihet og håp for mennesker over hele verden, og det banet vei for en samlet Tyskland, og økt samarbeid mellom øst og vest. -
Oppløsning av Warszawapakten
Oppløsningen av Warszawapakten skjedde som følge av politiske reformer og revolusjoner i Øst-Europa. Berlinmurens fall og Sovjetunionens sammenbrudd var avgjørende faktorer. Warszawapakten ble formelt oppløst i 1991, og dette markerte slutten på den kalde krigen i Øst-Europa. Oppløsningen åpnet veien for demokratiske reformer og økonomisk liberalisering i regionen, og det var et tydelig tegn på kommunistregimenes fall og økt uavhengighet fra Sovjetunionen. -
Sovjetunionens oppløsning
Økonomiske og politiske utfordringer, samt reformprogrammene glasnost og perestroika, bidro til økt misnøye og krav om uavhengighet fra republikkene i Sovjetunionen. Et mislykket statskupp i 1991 svekket enheten ytterligere. Den 26. desember 1991 ble Sovjetunionen formelt oppløst, og flere uavhengige stater ble dannet. Dette førte til politiske og økonomiske endringer i regionen og markerte slutten på den kalde krigen.