Tæmælænæ

By Turbo13
  • Flåteranet i København

    Flåteranet i København
    Slaget om København, også kjent som Københavns Bombardement eller Det andre slaget om København, fant sted under Napoleonskrigene og varte fra 16. august til 5. september 1807. Slaget endte med britisk seier, og hele den danske (populært kalt den dansk-norske) flåten falt i britiske hender; slaget er siden kjent som «flåteranet».
  • Finskekrigen

    Finskekrigen
    Finskekrigen ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra februar 1808 til september 1809. Bakgrunnen for konflikten var først og fremst Napoleonskrigene, der Sverige var alliert med Storbritannia, mens Russland på det tidspunktet var tvunget inn i en allianse med Frankrike. Russlands fremvekst som en europeisk stormakt og Sveriges relative tilbakegang var også en viktig faktor bak krigen. Det samme var Russlands behov for å sikre hovedstaden St. Petersburg. Etter halvannet år med stridigheter
  • Karl Johan blir svensk tronfølger

    Karl Johan blir svensk tronfølger
    1. august 1810 valgte Sveriges riksdag Karl Johan som svensk tronfølger.
  • Kristian Fredrik kommer til Norge

    Kristian Fredrik kommer til Norge
    Tidlig om morgenen 21 mai 1813 ble prins Kristian Fredrik smuglet i land på Hvaler i Østfold. Med tittelen stattholder skulle han i en krisetid fungere som den danske kongens representant i Norge.
  • Karl Johan angriper danskene ved Kiel

    Karl Johans motiv for å ta del i krigen mot Napoleon var altså å overta Norge. Men som den erfarne maktpolitikeren han var, fant han ingen grunn til fullt ut å stole på stormaktenes løfter. Han delte derfor nordarmeen i to: Den ene delen fulgte de allierte styrkene mot Paris. Den andre delen ledet han selv i et felttog mot Danmark for med militærmakt å tvinge danskekongen Fredrik 6. til å gi avkall på Norge. Den eneste trefningen mellom svenske og danske soldater fant sted tre kilometer sør for
  • Kieltraktaten blir undertegnet

    Den danske kongen avstår Norge til kongen av Sverige. Dette kaller man fredsavtalen i Kiel.
  • Norge velger representanter til riksforsamling

    Senere i februar 1814 skulle folket velge representanter til riksforsamlingen. Det skulle skje i kirkene landet over. På grunn av lange avstander og dårlige kommunikasjoner deltok ikke folk i Nord-Norge i dette valget før seinere, og det førte til at ingen av representantene på riksforsamlingen kom lenger nordfra enn Trøndelag.
  • Den norske grunnloven blir vedtatt

    Eidsvollsmennene maktet å avslutte grunnlovsarbeidet etter bare 40 dager. 16. mai ble punktene i den nye norske grunnloven lest opp. 17. mai møtte representantene i galla for å velge Kristian Fredrik til konge. Unionspartiet forsøkte i det lengste å vri seg unna kongevalget. Men selvstendighetspartiet mente at grunnlovsarbeidet ikke var avsluttet før kongen var valgt. Wedel og hans meningsfeller ga seg, Kristian Fredrik ble valgt enstemmig til Norges konge, og Grunnloven ble undertegnet av alle
  • Karl Johan angriper Norge

    Da grunnlovsarbeidet på Eidsvoll var på sitt mest intense, kom meldingene om at Karl Johan, dersom det ble nødvendig, ville gå til krig for å gjennomføre Kieltraktatens bestemmelser. I slutten av juli begynte krigen. Etter to korte uker måtte en nedbrutt og ulykkelig Kristian Fredrik be om våpenhvile. Han innså at selvstendighets-politikken var dømt til å mislykkes, og at en union med Sverige ikke var til å unngå. Det syntes nytteløst å fortsette en krig som kunne bli både langvarig og blodig. M
  • Mossekonvensjonen

    I avtalen av 14. august, den såkalte Mossekonvensjonen, ble det slått fast at Norge skulle gå inn i en løs union med Sverige og med felles konge og felles utenrikspolitikk. Her var det ingen vei utenom. Men Norge oppnådde selvstendighet i en union der de to rikene skulle være likeverdige. Dessuten godtok svenskene Eidsvoll-grunnloven.
  • Den endelige grunnloven blir vedtatt

    Ved begivenhetene i 1814 ble eneveldet avskaffet i Norge og erstattet av et konstitusjonelt monarki. Samtidig ble en ny norsk stat til. Norge hadde formelt utgjort et eget kongerike i dansketida, men det var først etter 1814 at nordmennene fikk en rekke sentrale organer som vi gjerne forbinder med en selvstendig stat. Landet fikk en egen nasjonalforsamling som ga lover og bestemte over inntekter og utgifter. Det fikk egen refjering, eget rettssystem, egen nasjonalbank og valuta, egen hær og mari