-
Kieltraktaten
I 1813 gikk Sverige til angrep på Norge for å få svar på spørsmålet om overtakelse av Norge og for å å få oppfylt vilkårene i Kielfreden. Frederik 6., den danske kongen, hadde lite å stille opp med i fredsforhandlingene i Kiel. 14. januar måtte han skrive under på å gi Norge fra seg til Sverige. Norge skulle nå gå inn i en personalunion med Sverige, med den svenske kongen som felles konge. -
Norsk motstand
Det hadde tatt tid før meldingen om Kielfreden ankom Norge. Da den endelig var framme 24. januar, var den uklar på punktet om avståing av Norge. Kristian Frederik, den tidligere stattholder for danskekongen i Norge, tok initiativ og føringen av motstanden. Han ville bruke arveretten sin til å utnevne seg som konge i Norge. -
Notabelmøtet
Kristian Fredrik innkalte et tjuetalls embetsmenn og næringsdrivende til et møte på Eidsvoll. Han ville høre deres mening om å innføre han som konge i Norge og trosse Kieltraktaten. Kieltraktaten gjorde at det norske folk ble frie fra sin ed til kongen, som førte til at suvereniteten gikk tilbake til folket. Flertallet i dette møtet mente det bare var det norske folket som kunne avgjøre landets framtid. -
Bededag og valg
Bare tre dager etter notabelmøtet, 19. februar, sendte Kristian Frederik ut ordre til sivile og militære embetsmenn om å organisere valg til en grunnlovgivende forsamling. Den 25. februar holdt kirker over hele landet ekstraordinære gudstjenester for å velge valgmenn som så skulle velge utsendinger som skulle møte på en riksforsamling 10. april på Eidsvoll. -
Riksforsamlingen på Eidsvoll
Den 10. april møtte 112 menn til riksforsamlingen. Av disse var det 57 embetsmenn eller militære, 18 næringsdrivende og 37 var bønder. Disse utsendingene representerte det sørlige Norge, fra Agder til Nord-Trøndelag. Det var ingen utsendinger fra Nord-Norge, siden ingen rakk frem til Eidsvoll i tide. -
Grunnloven blir vedtatt
Riksforsamlingen på Eidsvoll ble enig om en tredeling av makten, med en lovgivende forsamling (Stortinget), en utøvende makt (kongen med regjeringen) og en domsmakt. Den 17. mai ble grunnloven vedtatt og Kristian Frederik ble valgt som konge i Norge. -
Norge og Sverige går til krig
Karl Johan krevde at Norge skulle oppfylle Kieltraktaten. Han hadde støtte fra stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike. Kristian Frederik kjempet sammen med regjeringen om å beholde Grunnloven mest mulig intakt. 26. juli startet Sverige krigshandlingene sine, men etter kort tid ble det innledet forhandlinger om våpenhvile mellom landene. -
Mossekonvensjonen
Fredssonderingene begynte i starten av august. Den 14. august ble det inngått en avtale i Moss, den såkalte Mossekonvensjonen. Den inneholdt en avtale om våpenstillstand, men også fremgangsmåten i de videre forhandlingene om en union mellom Norge og Sverige. Kristian Frederik ble forpliktet til å abdisere som konge, og den svenske kongen forpliktet seg til å godta den norske grunnloven. -
Det første overordentlige Storting samles og Kristian Frederik abdiserer
Kristian Frederik ble forpliktet til å kalle inn et storting. Han måtte abdisere og forlate landet, uavhengig av hva det innkalte Storting måtte mene. En stor seier fra norsk side var at unionen nå skulle baseres på Grunnloven. Dette gjorde til at det første Stortinget fikk i oppgave å tilpasse Grunnloven til den nye unionen etter forhandlinger med svenske utsendinger. -
Ny grunnlov blir vedtatt og ferdig
Den 4. november ble den nye grunnloven vedtatt, og Karl Johan ble tatt til norsk konge. Unionen med Sverige var fullført og skulle vare ved helt inn i det neste århundret.