-
Napoleonskrigene
I tiden før 1814 var Europa preget av store kriger, revolusjoner og nye ideer om politisk frihet og universelle menneskerettigheter. De store Napoleonskrigene fra 1800 til 1815 danner noe av bakteppet for de politiske begivenhetene i Norge i 1814. -
Napoleonskrigene
I tiden før 1814 var Europa preget av store kriger, revolusjoner og nye ideer om politisk frihet og universelle menneskerettigheter. De store Napoleonskrigene fra 1800 til 1815 danner noe av bakteppet for de politiske begivenhetene i Norge i 1814. -
Flåteranet
De skandinaviske statene klarte lenge å holde seg nøytrale i Napoleonskrigene. Etter det britiske angrepet på København og ”flåteranet” i 1807 gikk den danske kong Frederik 6. inn i krigen på Napoleons side. Frankrikes tap ble derfor også den danske kongens tap. -
Flåteranet
De skandinaviske statene klarte lenge å holde seg nøytrale i Napoleonskrigene. Etter det britiske angrepet på København og ”flåteranet” i 1807 gikk den danske kong Frederik 6. inn i krigen på Napoleons side. Frankrikes tap ble derfor også den danske kongens tap. -
Kielfreden
Sent på høsten 1813 invaderte kronprins Karl Johan Danmark for å tvinge landet til å avstå Norge til Sverige. Den 15. desember var partene enige om våpenhvile, og deretter startet forhandlingene i Kiel. Svenskene truet med å gjenoppta krigen og presset dermed de danske forhandlerne til å gi etter for de svenske kravene. Kieltraktaten ble underskrevet 14. januar og slo fast at Norge skulle gå inn i en personalunion med Sverige. -
Kielfreden
Sent på høsten 1813 invaderte kronprins Karl Johan Danmark for å tvinge landet til å avstå Norge til Sverige. Den 15. desember var partene enige om våpenhvile, og deretter startet forhandlingene i Kiel. Svenskene truet med å gjenoppta krigen og presset dermed de danske forhandlerne til å gi etter for de svenske kravene. Kieltraktaten ble underskrevet 14. januar og slo fast at Norge skulle gå inn i en personalunion med Sverige. -
Christian Fredrik leder norsk opprør
I Norge startet det et opprør mot bestemmelsene i Kieltraktaten. Opprøret ble ledet av den danske tronfølgeren Christian Frederik, som tidligere hadde vært stattholder for danskekongen i Norge. -
Christian Fredrik leder norsk opprør
I Norge startet det et opprør mot bestemmelsene i Kieltraktaten. Opprøret ble ledet av den danske tronfølgeren Christian Frederik, som tidligere hadde vært stattholder for danskekongen i Norge. -
Notabelmøtet (stormannsmøtet) på Eidsvoll
Christian Frederik innkalte 21 fremstående menn til Eidsvoll for å kunngjøre at han ville trosse Kieltraktaten og selv bestige Norges trone som arveprins i Norge. Et flertall av disse mennene uttrykte motstand mot ideen. Ettersom Danmark hadde gitt fra seg makten over Norge, hadde det norske folk rett til å bestemme selv, hevdet de. -
Notabelmøtet (stormannsmøtet) på Eidsvoll
Christian Frederik innkalte 21 fremstående menn til Eidsvoll for å kunngjøre at han ville trosse Kieltraktaten og selv bestige Norges trone som arveprins i Norge. Et flertall av disse mennene uttrykte motstand mot ideen. Ettersom Danmark hadde gitt fra seg makten over Norge, hadde det norske folk rett til å bestemme selv, hevdet de. -
Bededag og valg
- februar sendte Christian Frederik ut et åpent brev der han varslet valg til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10. april for å gi Norge en forfatning. Fra 25. februar holdt kirker over hele landet ekstraordinære gudstjenester med påfølgende edsavleggelse og valg av valgmenn. Valgmennene utpekte så representanter fra hvert amt (fylke) til riksforsamlingen. De nordligste fylkene fikk beskjeden først etter at fristen var gått ut.
-
Bededag og valg
- februar sendte Christian Frederik ut et åpent brev der han varslet valg til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10. april for å gi Norge en forfatning. Fra 25. februar holdt kirker over hele landet ekstraordinære gudstjenester med påfølgende edsavleggelse og valg av valgmenn. Valgmennene utpekte så representanter fra hvert amt (fylke) til riksforsamlingen. De nordligste fylkene fikk beskjeden først etter at fristen var gått ut.
-
Representanene møtes til gudstjeneste
Tilsammen 112 representanter stilte på Eidsvoll med fullmakter fra sine valgdistrikter. Det var 57 embetsmenn, 18 næringsdrivende og 37 bønder. De deltok på en gudstjeneste i Eidsvoll kirke, før de leverte sine fullmakter til Christian Frederik. -
Representanene møtes til gudstjeneste
Tilsammen 112 representanter stilte på Eidsvoll med fullmakter fra sine valgdistrikter. Det var 57 embetsmenn, 18 næringsdrivende og 37 bønder. De deltok på en gudstjeneste i Eidsvoll kirke, før de leverte sine fullmakter til Christian Frederik. -
Riksforsamlingen på Eidsvoll åpnes
Representantene møtte for første gang i den store salen på Eidsvoll Verk til det om var den egentlige åpningen av riksforsamlingen. Forsamlingen arbeidet med Grunnloven i seks uker. Representantene var enige om å utarbeide en fri forfatning, inspirert av datidens ideer om folkesuverenitet, frihet og maktbalanse. -
Riksforsamlingen på Eidsvoll åpnes
Representantene møtte for første gang i den store salen på Eidsvoll Verk til det om var den egentlige åpningen av riksforsamlingen. Forsamlingen arbeidet med Grunnloven i seks uker. Representantene var enige om å utarbeide en fri forfatning, inspirert av datidens ideer om folkesuverenitet, frihet og maktbalanse. -
Riksforsamlingen signerer Grunnloven
Den 17. mai 1814 var Grunnloven ferdig, og riksforsamlingen kunne signere den. Deretter ble Christian Frederik enstemmig valgt til Norges konge, men 14 unionstilhengere fikk protokollført at de stemte under tvang. De 112 representantene hadde nok likevel en følelse av fellesskap, uttrykt gjennom løftet: «Enige og tro indtil Dovre falder!» -
Christian Frederik tar imot den norske kronen
Christian Frederik tar i mot den norske kronen og avlegger ed på 17. mai-grunnloven. -
Christian Fredrik forhandler med kommissærene
Stormaktskommissærene kommer til Norge og inntar straks en meglerrolle mellom Norge og svenskekongen Karl Johan i Uddevalla. Karl Johan ønsker at Norge gir fra seg de norske grensefestningene til svenskene. Christian Frederik avviser Karl Johans kompromissforslag. -
Krig mellom Norge og Sverige
Med støtte fra de europeiske stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike krevde Karl Johan at Norge oppfylte Kieltraktaten. Da man ikke kom til enighet, gikk den svenske hæren til angrep på kong Christian Frederik og Norge. Etter noen korte uker med krig og norsk tilbaketrekning ble det innledet forhandlinger om våpenhvile. -
Mossekonvensjonen
Mossekonvensjonen avsluttet krigen med Sverige. Konvensjonen innebar at Karl Johan godtok Eidsvollsgrunnloven med de endringer som var nødvendige for å gå i union med Sverige, og der Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere. -
Det første overordentlige Storting samles
Christian Frederik skriver ut valg til et overordentlig Storting. Det ble kalt et "overordentlig" (ekstra, uvanlig) fordi det møttes på et annet tidspunkt enn det Grunnloven forutsatte. Stortingets oppgave var å revidere Grunnloven slik at den kunne fungere i en union med Sverige, og å velge Karl Johan som ny konge. Tidsnød og lange avstander førte til at representanter fra Nord-Norge heller ikke denne gangen kom fram. -
Christian Fredrik abdiserer
Christian Frederik holder en tale for et utvalg på 25 av stortingsmennene, der han frasier seg tronen ved Mossekonvensjonen. Han forlater Norge 10. oktober. -
Grunnloven revideres
Stortinget med president Wilhelm Christie i spissen starter nå arbeidet med grunnlovsrevisjonen og forhandlingene med svenskene. -
Ny grunnlov ferdig
Den nye grunnloven var ferdig den 4. november 1814. Den viktigste endringen var at Norge skulle gå inn i en union med Sverige, men som selvstendig rike. Representantene valgte deretter Karl 13. av Sverige til ny konge i Norge