-
Den uakseptable Kieltraktaten
I januar 1814 inngikk Danmark fredsavtaler med Sverige og Storbritannia i byen Kiel. Danmark måtte gi fra seg Norge til Sverige. Dermed var en 434 år lang union oppløst. Men ingen nordmenn deltok i fredsforhandlingene. Kieltraktaten kan oppfattes som et angrep på prinsippet om ethvert folks suverenitet. Kieltraktaten demonstrerte at stormaktene fremdeles bygde på den gamle fyrstesuvereniteten der konger og fyrster hadde full råderett over folk og land -
Stormannsforsamlingen
Christian Frederik kalte inn de 21 fremste menn på Østlandet for å rådføre seg videre om Norges skjebne. På dette stormannsmøtet 16.februar fikk han støtte for prosjektet om et selvstendig Norge, men forsamlingen krevde at prinsen skulle konsultere det norske folk gjennom valg og riksforsamling. -
Riksforsamling på Eidsvoll
Representantene møtte for første gang i den store salen på Eidsvoll Verk til det om var den egentlige åpningen av riksforsamlingen. Forsamlingen arbeidet med Grunnloven i seks uker. Representantene var enige om å utarbeide en fri forfatning, inspirert av datidens ideer om folkesuverenitet, frihet og maktbalanse. -
Riksforsamlingen signerer grunnloven
Den 17. mai 1814 var Grunnloven ferdig, og riksforsamlingen kunne signere den. Deretter ble Christian Frederik enstemmig valgt til Norges konge, men 14 unionstilhengere fikk protokollført at de stemte under tvang. De 112 representantene hadde nok likevel en følelse av fellesskap, uttrykt gjennom løftet: «Enige og tro indtil Dovre falder!» -
Krig mellom Norge og Sverige
Med støtte fra de europeiske stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike krevde Karl Johan at Norge oppfylte Kieltraktaten. Da man ikke kom til enighet, gikk den svenske hæren til angrep på kong Christian Frederik og Norge. Etter noen korte uker med krig og norsk tilbaketrekning ble det innledet forhandlinger om våpenhvile. -
Mossekonvensjonen
Mossekonvensjonen avsluttet krigen med Sverige. Konvensjonen innebar at Karl Johan godtok Eidsvollsgrunnloven med de endringer som var nødvendige for å gå i union med Sverige, og der Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere. -
Det første overordentlige Storting samles
Christian Frederik skriver ut valg til et overordentlig Storting. Det ble kalt et "overordentlig" (ekstra, uvanlig) fordi det møttes på et annet tidspunkt enn det Grunnloven forutsatte. Stortingets oppgave var å revidere Grunnloven slik at den kunne fungere i en union med Sverige, og å velge Karl Johan som ny konge. Tidsnød og lange avstander førte til at representanter fra Nord-Norge heller ikke denne gangen kom fram.