Norsk språkhistorie

  • 1 CE

    Indoeuropeisk og germansk

    Indoeuropeisk og germansk
    Indoeuropeisk er det mest utberedte språkfamilien i verden, tillegg dekker den stor del av Asia, Europa og noen deler av Afrika.
    Germansk er en undergruppe av den mest indoeuropeiske språkfamilien. Den omfatter språk som nederlandsk, engelsk, dansk, norsk, svensk og tysk.
  • Period: 1 CE to

    Norsk språkhistorie

  • Period: 200 to 800

    Urnordisk

    Urnordisk er en fascinerende del av vår språkhistorie. Det er en gammel germansk språk som ble snakket i Norden i vikingtiden. Det var forløperen til moderne nordiske språk som norsk, dansk og svensk. Deres grammatikk hadde noen unike kjennetegn. De hadde et kasussystem med fire forskjellige kasus: nominativ, genitiv, dativ og akkusativ. De hadde i tillegg et sterkt bøyningssystem for substantiver, pronomen og adjektiver. Verbet hadde forskjellige bøyninger avhengig av person, tall og tid.
  • 786

    Vikingtiden

    Vikingtiden
    Vikingtiden varte cirka 800-1050. I denne tiden brukte vikingene norrønt. Noen nordiske områder benyttet seg også av et språk kalt dansk tunge på denne tiden. Dette tale målet har tydelige røtter fra Island men ble også brukt av norske vikinger.
  • Period: 800 to 1350

    Norrønt

    Norrønt er språket dem snakke/talte i middelalderen og vikingtiden. Norrønt er en tidligere versjon av de skandinaviske språkene vi bruker den dag idag. Norrønt har hatt stor betydning for morderne norsk svensk og dansk
  • 1348

    Svartedauen

    Svartedauen
    Den svarte døden var en dødelig sykdom som kom til Bergen med en båt av rotter. Den førte til store dødstall og hadde en enorm innvirkning på befolkningen og samfunnet i denne tiden. Pesten ble spredd av lopper som levde på rotter. Den forårsaket symptomer som høy feber og flere lungeinfeksjoner. Dette er veldig trist og vanskelig tid i norsk historie da en tredjedel av den norske befolkningen døde. Den befant seg først i Asia før den spredde seg videre til Europa i midten av 1300- tallet.
  • Period: 1350 to 1500

    Mellom-norsk

    1350-1536 varte mellomnorsk. Under denne perioden var vårt språk i stor endring. Siden svartedauden herjet fritt i Norge og tokk liv av cirka to tredjedeler av den Norske befolkningen. Norge befant seg i en kritisk tilstand siden det norske språket holdte på å forsvinne.
  • Period: 1500 to

    Moderne-norsk

    Den moderne norsk startet med reformasjon i 1526 og holder enda på. Det norske språket er stadig i endring og denne tidsepoken holder fortsatt på. Under tidlige moderne norsk ble den danske skriftspråket tadd i bruk i flere steder i Norge, og dette var bakgrunn til den vi kjenne som bokmål
  • 1537

    Dansketiden

    Dansketiden
    Det var en periode i Norges historie da Danmark styrte over landet. Det varte fra 1537 til 17.Mai,1814 da Norge fikk sin egen grunnlov. Dansketiden hadde stor innvirkning på Norge, spesielt på politikk, språk og kultur. Dette var en tid med både utfordringer og endringer.
  • Lante oster i kraakelund

    Det er den første moderne norske teksten som er skrevet.
  • Johan Sebastian Welhaven

    Johan Sebastian Welhaven
    Johan Sebastian Welhaven var en norsk dikter og kritiker på 1800-tallet. Denne mannen var en ganske sentral person i den norske nasjonalromantikken og kjempet for å etablere norsk som et eget språk og litteratur. Johan var også kjent for sin rivalisering med Henrik Wergeland, siden de var svært uenig i flere ting.
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Han var en veldig kjent forfatter og dikter på 1800-tallet. Henrik var en viktig skikkelse under den norske nasjonalromantikken og han kjempet for likestilling og ytringsfrihet. Denne mannen har skrevet ganske mange kjente dikter og er fortsatt etterkjent som en av Norges største diktere.
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen var en språkforsker og lærer som levde på 1800-tallet. Han var kjent for sitt arbeid med å modernisere det norske skriftspråket, og det er han som er bokmålets far.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen var den som reiste rund og samlet inn ord fra hele Norge utenom Finnmark. Denne mannen er kjent for å være oppfinneren til skriftspråket nynorsk.
  • Grunnloven

    Grunnloven
    17.05.1814 ble den norske grunnloven stiftet. Det er derfor vi feirer 17.mai hvert eneste år. Etter Norge fikk sin egen grunnlov betydde det at vi blei et selvstendig land og kan styre over oss selv. Siden Norge var i union med Danmark, som vil si at Danmark styret over Norge før denne dagen. I Norge vi feirer denne dagen hvert eneste år for å minne om at Norge blei et selvstendig land og kan styre over oss selv. Og da fant vi i tillegg ut at vi trenger vårt eget skriftspråk.