-
Urnordisk er et nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer fra rundt 200–700 evt. Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark.
-
Urnordisk er et nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer fra rundt 200–700 evt. Urnordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark.
-
Gamle norrøne, gamle nordiske eller gamle skandinaviske var et nordgermansk språk som ble snakket av innbyggere i skandinavia. Fra vikingtida til andre halvdelen av 1300-tallet.
-
Mellomnorsk er ei nemning på språket som var snakket og skrivet i Norge i seinmellomalderen, fra rundt 1370 til 1525. Mellomnorsk avløyste norrønt og utvikla seg vidare til nynorsk.
-
Svartedauden, den sorte død eller den store mannedauden var en antatt byllepest. Fra Middelhavet spredte pesten seg til Vest-Europa og videre til Skandinavia i løpet av to år. Trolig var det et engelsk skip som brakte epidemien til Bergen, men det kan ha vært et annet utbrudd på Østlandet omtrent samtidig. I løpet av kort tid tok svartedauden livet av omtrent en tredjedel av befolkningen i Norge.
-
Moderne norsk, språkhistorisk periode som følger etter mellomnorsk. Kalles også nynorsk (i motsetning til mellomnorsk og skriftspråket nynorsk).
-
Danmark tar over Norge, og Norge blir en del av Danmark. Dansk blir det nye skriftspråket i Norge, og personene med høy status snakke dansk. Resten av befolkningen er også danks som skriftspråk, men snakker forskjellige norske dialekter.
-
Norge fikk sin egen grunnlov, og løsrev seg Fra Danmark, og dansketiden tok slutt. Men dansk var fortsatt skriftspråket vårt.
-
Språk ble en stor sak, noen ville beholde dansk. Dem ble kalt for Danomaner. Mens andre vil gjøre om på det skriftspråket, og gjøre det mer norsk. Disse ble kalt for Patrioter. To av disse Patriotene var Knud Knudsen og Ivar Åsen.
-
Ivar Andreas Aasen var en norsk språkforsker og dikter. Han samlet inn og systematiserte dialekter og skapte det han kalte landsmålet, og la således grunnlaget for det moderne nynorske skriftspråket. Han har blitt karakterisert som en av de største norske språkforskerne og er grunnleggeren av norsk dialektologi.
-
Nynorsk er en norsk skriftspråk som høyrer til dem vestnordiske språkene i den germanske språkfamilien. Nynorsk og bokmål er de to skriftspråks variantene av norsk. Nynorsk blir nyttet av om lag 600 000 personer i Norge i dag. Det står sterkt i massemedium, i offentlig forvaltning og i kirka. Det har en trygg posisjon i skoleverket, men er lite brukt i det private næringslivet.
-
Stortinget bestemmer at landsmålet(nynorsk) og riksmålet (bokmål) skulle være likestilt. Det betydde altså at Norge var nå et en land med to skriftspråk. Allikevel skrev mesteparten av befolkningen bokmål.
-
Han var en lærer og ville fornorske dansk gradvis og sakte. Dette gjorde han med å blant annet fjerne mange stumme bokstaver, og han innførte harde konsonanter som, K, P og T istedenfor de danske bløt konsonantene G, B og D. Han skrev mange bøker selv på dansk og bokmål. Senere ble dette til det vi idag kaller riksmål, bokmål.
-
Alle elever skal lære seg bokmål og nynorsk på skolen.
-
Norsk har forandret seg veldig mye oppgjennom tidene, og det forsetter å utvikle seg den dag idag. Dialektene våre har fått mye høyere status, og man merker at dialektene blir nærmet øst norsk. Det er en påvirkning gjennom internettet.
-
Norsken får også nye ord inn fra engelsken, det kalles anglifisering (kule ord). En annen endring er at utlendinger tar inn kule ord fra sitt språk, som vi ikke har i norsken. Det kamme fra forskjellige språk, og det blir kalt multietnolekt. Et eksempel er kebabnorsk, det er en helt ny måte å snakke norsk på og det er flere ord bytter.
