Tidslinje norsk språkhistorie

By 08maja
  • 200

    Urnordisk

    Urnordisk
    Norsk språkhistorie starter med Urnordisk, dette er det gammelsete språket som vi har funnet blitt snakket i Norge. Selv om vi ikke kan vite hvordan språket ble uttalt, er det blitt funnet omtrent 200 gamle ruiner av dette i Norden. Urnordisk ble snakket av folket i de nordiske landene fra året 200 e.Kr til året 700. Noen ord fra urnordisk er blitt tatt inn i det samiske og det finske språket som er i dag. Ett eksempel på dett er konge som på urnordisk var kuningar.
  • 600

    Urnordisk 2.0

    Urnordisk 2.0
    Urnordiske ord er mye lengre en de moderne norske ordene vi bruker i dag. Grunnen for dette var fordi det ble brukt veldig mange stammevokaler i ordene som gjorde dem mer kompliserte. Etter vert gikk forsvant disse stammevokalene mer og mer.
  • 700

    Norrønt (vikingtiden)

    Norrønt (vikingtiden)
    Etter litt tid ble det urnordiske språket forenklet og ble så kalt Norrønt. Norrønt ble snakket i vikingtiden som da var mellom år 700 og 1350. Språket ble hovedsakelig snakket i Norge og i Island, men siden vikingene var handelsmenn reise de rundt i andre land og satt spor av språket rundt i den nordlige delen av Europa som for eksempel i England. Det finnes noen få ord vi har i norsk som er like norrønt. Noen eks er hus, best, alt og gull. Noen bokstaver i alfabetet ligner litt på det nålige.
  • 1300

    Hansaforbundet med Tyskland

    Hansaforbundet med Tyskland
    Helt fra vikingtiden til i midten av da Norge var i union med Danmark var det veldig vanlig å reise ut med båt for å oppdage og handle. Dette var rundt starten av 1300 tallet til midten av 1500 tallet. Siden det var mye handel fra Tyskland var det mange tyske som bosatte seg i Bergen/Norge. De tyske tok da det tyske språket inn i Norge og har herved påvirket andre ved å snakke til dem. Det var også mange nordmenn som lærte seg tysk for å kunne kommunisere med handelsmenn. 200 ord er helt like.
  • 1348

    Svartedøden

    Svartedøden
    I hele verden varte svartdøden i omtrent 7 år, helt fra 1346 til 1353 var dette en stor plage rundt om hele verden. Pesten som oppsto av rotter med bakterier. Den kom først til Norge i 1348 og varte til 1349. Det antas at det var mellom 175 000 og 200 000 som omkom alene i Norge som var over halvparten av befolkningen.
    På den tiden var det svært få som kunne lese og skive. Det ble ikke lært fordi de fleste måtte jobbe. De få som kunne les og skive var nesten bare prester og folk som jobbet i...
  • 1350

    Svartedøden 2.0

    Svartedøden 2.0
    kirken. I den tidsperioden var kristendommen en stor og viktig del av flokket i landet. Så hvis de ble smittet av svarte-døden gikk man gjerne til en prest for å bli bedt til og helbredet. Herved ble også prestene smittet og siden det var svært få som overlevde førte dette til at de fleste prestene også døde. Siden prestene var en av de få som kunne skrive og lese var norrønt ferd med å dø ut. Norrønt fikk veldig store bøyning forandringer på grunn av dette.
  • 1380

    Dansk union (selvstendighet)

    Dansk union (selvstendighet)
    Norge var lenge i union med Danmark. Helt siden 1380 til 1814 var landet vårt en del av Danmark. Dette skjedde etter svarte-døden da alle presten døde og det ikke var noen som greide å styre landet. Gradvis gikk Norge i heldene til andre land og i 1380 kom landet i union med Danmark. Fra at Norge snakket norrønt begynte da etter vært det danske språket til å bli snakket og skrevet. Dette vil si at det ble begynt å snakke dansk, og skive det danske skriftspråket. Helt frem til 1900 tallet.
  • Selvstendig union med Sverige

    Da Norge ble selvstendig etter napolionskrigen da Danmark-Norge var en av de landene som tape krigen. Ble Danmark tvunget til å gi Norge over til Sverige. Grunnen for at vi fortsatt sier at Norge ble selvstendig i 1814 er fordi denne unionen var en union mellom to selvstendige land. Norge og Sverige hadde felles konge. Unionen endet 1905. Norsk har ikke blitt påvirket av Svensk, men språkene stammer fra den samme roten, Norrønt.
  • Språkdebatten (Knud Knudsen)

    Språkdebatten (Knud Knudsen)
    Etter Norge ble selvstendig fra Danmark, var det mange som vill ha sitt eget skriftspråk. Språk er end en av identitet og kultur i landet, så det var viktig for mange å få et nytt skiftspråk. Knud Knudsen og Ivar Aasen var to men som begge var opptatt av å få et eget språk i Norge. Knud Knudsen er kjent som faren for for bokmål. Han var opptatt av å fornorske det danske språket i den formen som blir kalt bokmål. Dette er i dag den meste brukte språkskrifte i Norge. Dette gjorde begge i flere år.
  • Språkdebatten (Ivar aasen)

    Språkdebatten (Ivar aasen)
    Ivar Aasen var også opptatt av å få et nytt skriftspråk i Norge, men i forhold til Knud Knudsen gikk Ivar Aasen fra by til by og samlet inn dialekter fra forskjellige byer. Dette førte da til et helt nytt skiftspråk som da ble kalt nynorsk.
  • Etnolekter og Multietnolekter

    Etnolekter og Multietnolekter
    Det samfunnet vi lever i nå er et mangfoldig samfunn. Det vil si at der flere folk med forskjellig bakgrunn og forskjellig språk. En etnolekt er er ord som kommer fra en bestemt gruppe mennesker med et språk. Disse ordene oppstår når en gruppe folk skal lære et annet språk og blander dette med morsmåle sitt. Da vil det oppstå en blanding av for eksempel norsk med noen ord av et annet språk. Betydningen av multietnolekt ligger i ordet.
  • Etnolekter og multietnolekter 2.0

    Etnolekter og multietnolekter 2.0
    Multietnolekter kan du si er en form for sleng. En multietnolekt er ord som har blitt dratt inn fra flere en et språk til for eksempel det Norske språket. I Norge kaller vi denne blandingen av ord fra forskjellige språk for Kebab Norsk. Disse ordene kommer fra språk som for eksempel Arabisk, Spansk, Somali, Kurdisk og Tyrkisk. Kebab Norske ord blir som regel anvendt av dagens unge.