Norsk språk historie

  • 2000 BCE

    Indoeuropeisk

    Indoeuropeisk
    Indoeuropeisk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk. Indoeuropeisk er det grunnleggende språket for mange av språkene i verden, fra indoeuropeisk utviklet språkene seg til ulike dialekter og nye språk. Dette kan man se på bildet jeg har lagt til. Indoeuropeisk er den mest utbrette språkfamilien i verden, den inneholder de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske kontinent, det iranske høylandet og Asia.
  • 500 BCE

    Germansk

    Germansk
    Fra indoeuropeisk utviklet språkene seg til blant annet germansk. For to tusen år siden snakket folk germansk i Skandinavia, i de sentrale delene av Europa og på De britiske øyene. Og etter hvert utviklet språket germansk seg til flere språk.
  • Period: 1 CE to

    Norsk språk historie

  • Period: 200 to 800

    Urnordisk

    Urnordisk er språkstadiet i de skandinaviske språk. Urnordisk er det eldste språket vi kjenner til i Norge, Sverige og Danmark, og den eneste forskjellen mellom språket til landene var dialekter. Urnordisk ble skrevet med runer, og det var en nordisk variant av indoeuropeisk. Bokstavene som ble brukt kan ligne på bokstavene vi bruker den dag i dag. Noen av ordene på urnordisk ble etter hvert forenklet, som førte til en ny tid med språket "norrønt".
  • Period: 700 to 1350

    Norrønt

    På 700-tallet blir de lange urnordiske ordene forenklet og norrønt kom til. Det ble fortsatt skrevet på runer, men ordene hadde blitt lettere og kortere. Det var vikingene som spredde språket rundt i Skandinavia og norrønt ble plutselig hovedspråket i alle nordiskeland. Det var også under norrøn tid at det latinske alfabetet kom, som også alfabetet vi har i dag er bygget opp på.
  • 1349

    Svartedauden

    Svartedauden
    I år 1349 kom svartedauden til Bergen i en båt med rotter, svartedauden rammet over halvparten av Norges befolkning. Dette førte til å nesten alle som kunne lese og skrive døde. Dermed begynte det norske skriftspråket å dø ut, dette gjorde Norge til et lett bytte for andre land å ta over. folket som overlevde kunne ikke skrive og lese, og måtte derfor finne egne måter å skrive og lese på. Som førte videre til mellom-norsk.
  • Period: 1350 to 1525

    Mellom-norsk

    Etter svartedauden var det ikke så mye igjen av Norge. Det var nesten ingen som kunne lese og skrive, og ingen som kunne styre landet. Dette førte til at Norge ble under Dansk styre, Sverige var også med i unionen men de styrte selv. I denne perioden ble skriftspråket gradvis byttet ut med dansk skriftspråk. Dette var konsekvensene av at de som kunne lese og skrive døde. Folk som ikke hadde kunnskap prøvde å lære seg å skrive, som førte til enda mer endringer i språket.
  • 1380

    Union med Danmark

    Union med Danmark
    Etter svartedauden ble Norge rammet hardt, det var lite folk igjen som førte til at landet manglet ledere og et ordentlig styre. Derfor ble Norge ett lett bytte for andre land.
    Dette fører til at Norge gikk inn i union med Danmark, som også førte til at det Norske språket nesten ble utryddet.
  • 1397

    Kalmarunionen

    Kalmarunionen
    Kalmarunionen var en personalunion mellom Danmark, Norge og Sverige. Norge var under dansk styre, mens Sverige styrte mest selv. Unionen ble dannet i 1397 og den ble oppløst i 1523. Unionen førte til at det norske språket blir endret. Dansk tar mer og mer over, og dansken satt store spor i det norske skriftspråket.
  • Period: 1500 to

    Moderne-norsk

    Moderne norsk er resultatet av all utviklingen av det norske språk. Det er moderne norsk som blir brukt den dag i dag. Moderne norsk består av 2 hovedformer, bokmål og nynorsk. Bokmål er basert på det danske, og nynorsk er basert på dialekter.
  • Jens Bjelke`s ordbok

    Jens Bjelke`s ordbok
    Jens Bjelke skrev den første norske ordboken.
    ordboken ble gitt ut i 1634.
  • Lante oster i kraakelund

    "Lante oster kraakelund" var den første teksten som ble skrevet på norsk.
    Teksten er skrevet på norsk, men den er fortsatt vanskelig å lese, på grunn av at det norske språk er endret veldig mye. Teksten er egentlig en sang, men siden melodien er ukjent blir den sett på som en tekst.
    Teksten handler om dyr som skal i ett bryllup, der ikke alt går som planlagt.
  • Johan Sebastian Welhaven

    Johan Sebastian Welhaven
    Johan Sebastian Welhaven ble født 22. desember 1807 i Bergen, og døde 21. oktober 1873 i Oslo, som før het Christiania. Han var en norsk lyriker og litteraturkritiker, og han kjempet for å beholde den danske skriftspråket. Welhaven og Camilla Collet var forelsket i hverandre, Camilla Collet var søsteren til Henrik Wergeland. Wergeland kjempet for å fornye norsken, altså det motsatte av hva Welhaven kjempet for. Så Hele familien Wergeland var i mot Welhaven.
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Henrik Wergeland, var en norsk dikter og Norges første riksarkivar. Han ble født i 1808 i Kristiansand, og døde i 1845 i Oslo som før het Christiania. Wergeland kjempet for å fornye norsken, eller fornorske dansken som man også kan kalle det.
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen var en lærer og språkforsker som ble født i 1812, og døde i 1895.
    han, Peter Christen Asbjørnsen, Jørgen Moe og Henrik Wergeland lagde bokmål/riksmål ved å fornorske dansken.
  • Asbjørnsen og Moe

    Asbjørnsen og Moe
    Asbjørnsen og Moe, som heter Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, var to norske folkeminnesamlere. Fra 1813 til 1852 samlet de det som i dag er de mest kjente norske folkeeventyrene, som etter hvert ble kaldt Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.
    Fortellingene blir utgitt som bøker, da velger Asbjørnsen og Moe å bruke norske ord og uttrykk i bøkene, de velger også å endre litt på noen ord.
    Fortellingene ble fort veldig populær, og ble en viktig del av språkutviklingen og språkpolitikken i Norge.
  • Ivar aasen

    Ivar aasen
    Ivar var en norsk språkforsker, som elsket språk. Han brukte tiden sin på å reiste rundt i landet får å lytte til hvordan folk snakket. Han la fort merke til at folket snakket forskjellig basert på hvor i landet de kom fra.
    Derfor bestemte han seg får å skrive ned alle disse rare og forskjellige ordene, til slutt så ble dette til et helt nytt skriftspråk, som i dag kalles nynorsk.
  • Camilla collet

    Camilla collet
    Camilla Collet var en norsk skjønnlitterær forfatter og kvinnesaksforkjemper. Camilla Collet var forelsket i Welhaven, Camilla var søsteren til Henrik Wergeland, og Wergeland kjempet for å fornye norsken, altså det motsatte av hva Welhaven kjempet for. Dette førte til at hele familien Wergeland var i mot Welhaven. Og Camilla måtte ta ett valg mellom kjærlighet og familie.
  • Grunnloven

    Grunnloven
    I 1814 ble unionen mellom Norge og Danmark oppløst. Norge fikk sin egen grunnlov, den ble vedtatt 16.mai 1814 av Riksforsamlingen på Eidsvoll, og den ble datert den 17. mai 1814. Siden skriftspråket i Norge fortsatt var dansk, ble grunnloven faktisk skrevet på dansk. 17.mai.1814 ble Norge sin Grunnlovsdag!
    FRIHET OG YTRINGSFRIHET, HIP HIP HURRA!!!
  • Jamnstillingsvedtaket

    Jamnstillingsvedtaket
    12 mai 1885 kom jamstellingsvedtaket.
    Det var et vedtak som bestemte at riksmål/bokmål og landsmål/nynorsk sku være likeverdig.
    Altså at Norge sku ha to skriftspråk, Noen år senere ble det også bestemt at alle elever skulle lære nynorsk på skolen.