Norskspråkhistorie

  • 200

    Indoeuropeisk og Germansk språk

    Det norske språket stammer fra Indoeuropeisk og Germansk språk
  • 700

    Urnordisk

    Urnordisk det var et felles språk som ble brukt i Skandinavia. Men det var små dialektforskjeller fra Sverige, Norge og Danmark. Skriftspråket på den tiden bestod det av rette streker. Disse ble kalt runer.
  • 1050

    Vikingtiden

    Vikingtiden
    -Overgangen fra Norrønt religion til Kristendom
    -Befolkningsvekst
    -Økt handel med Europa
    -Språket som ble snakket i vikingtiden var norrønt
  • 1350

    svartedøden

    svartedøden
    -Union med Sverige og Danmark
    -språket ble påvirket av dansk og svensk
    -Mange som kunne skriftspråket døde
    -Det var rundt 175 000-200 000 som døde av svartedøden
  • 1350

    Norrønt

    -Norrønt språk kom fra urnordisk
    -Skrev på runer
    -Latinske alfabetet
    -Kristendommen kom til Norge
    -Norrønt var et kasusspråk
  • 1536

    mellom norsk

    -Mange nye ord og begreper av Danmark og Sverige
    -Det var mange som kunne skrive, som døde under pesten. Da ble det store konsekvenser av opplæring og språklige tradisjoner.
  • 1550

    Dansketiden

    Dansketiden
    -Dansk blir det ny skriftspråket i Norge og de med høy status prater dansk.
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    -opphavsmannen til bokmål eller riksmål som han kalte det.
    -Norsk språkforsker og lærer.
    -Han er kjent for at han ville fornorske det dansk-norske språket vi snakket i Norge på den tiden. Han ville også gjøre det for han mente at Norge skulle ha et eget skrift språk, og fordi det sa noe om den nasjonale identitet vår.
    Knud ville også fjerne stumme bokstaver og innføre harde konsonanter.
    .Han ville også fjerne de tyske affiks som an-, be-, bi-, er-, for-, ge-, -het, -agtig, -bar.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen var en Norsk språkforsker og en dikter.
    Ivar Aasen reiste gjennom landet fra Lindesnes i sør til Tromsø i nord. For å samle ulike dialekter. De ulike dialektene samla han i bøker og det norske folkespråks grammatikk i 1848. Og i 1850 lagde han en ord bok over det norskefolksspråk.
  • Norges grunnlov

    Norges grunnlov
    -Norges fødselsdag
    -Fikk egen grunnlov
    -Eidsvold
    -Går ut av union med Danmark
    -Fortsatt dansk skriftspråk
  • Johan Sebastian Welhaven

    Johan Sebastian Welhaven
    -Welhaven ønsket å beholde samholdet mellom Danmark.
    -Han syntes vi burde fortsette å skrive dansk i Norge.
    -Han syntes språksidene til Wergeland var tåpelige.
  • Henrik wergeland

    Henrik wergeland
    -Wergeland ønsket et eget skriftspråk i Norge.
    -Han ville løfte frem det norske språket og gjøre det til hovedspråket i Norge.
    -Han skreiv selv på norsk for å prøve å bidra til å styre språket.
    -Han mente at det hadde noe å si av nasjonalidentiteten til Norge.
  • Språkdebatt

    -De som ville beholde dansken i Norge ble kalt danomoner.
    -Og de som ville ha et eget skriftspråk ble kalt patrioter.
    -Disse patriotene var Knud Knudsen og Ivar Aasen.
    -Der diskuterte de hvilket skriftspråk vi skulle ha i Norge. og om vi skulle ha to skriftspråk.
  • Peter Anders Munch

    Peter Anders Munch
    -Peter Andreas Munch meinte at språket burde følge sine egne lover.
    -Han mente også at fornorskninga skulle ta utgangspunkt i talemålet til bønder og folk fra lavere klasser.
  • Asbjørnsen og moe

    Asbjørnsen og moe
    -To folkeminnesamlere
    -De lage folkeeventyr
    -Slapp ut to bøker som var skrevet på norsk. De ble Norge inspirert av.
  • Jamstilingsvedtaket

    Jamstilingsvedtaket
    Jamstellingsvedtaket det var et vedtak som ble gjort på stortinget i 1885. der snakket de om å sidestille folkespråket til det alminnelige skrift og bokspråket.
  • Kebabnorsk

    Kebabnorsk
    Det norskespråk har blitt inspirert av utlendinger som har tatt ord fra for eksempel engelsk til Norge.
  • Morderne norsk

    Morderne norsk
    -Mye påvirkning fra den digitale verden. Der vi har fått mange engelske ord for eksempel selfie og nice.
    -Det var stor endring i det norskespråk