-
1 CE
Språktreet
-
Period: 1 CE to
Norsk språkhistorie
-
Period: 1 CE to 200
Indoeuropeisk og germansk språk
Det indoeuropeiske språket er en språkfamilie som hører hjemme i Europa, og det sørlige og sørvestlige Asia. Helt siden 1500-tallet har indoeuropeiske språk som engelsk, fransk, spansk og russisk spredd seg til alle verdensdeler gjennom den europeiske koloniseringen. Det er 3,3 milliarder mennesker som snakker det indoeuropeiske språket. Det finnes cirka 450 indoeuropeiske språk. Et annet språk som er indoeuropeisk er Norsk. -
200
Urnordisk Runer
Det kan sammenlignes med helleristninger. Hvis man ser på bilder av rune skrift kan man se flere likheter med de bokstavene vi bruker i dagens samfunn. De hugget inn tegn og bokstaver steiner. Det er faktisk noen urnordiske ord som er lånt inn i samisk og finsk. -
Period: 200 to 700
Urnordisk
Urnordisk er det eldste språket i Norge, Sverige og Danmark. Det var et felles språk, men det fantes ulike dialekter. Senere utviklet disse dialektene seg til egne språk. Det er et nordisk språk som vi kjenner fra innskrifter med runer. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
Norrønt var et eget språk som ble brukt i Norge, i perioden år 700-1350. Språket kom fra urnordisk, og det var i perioden 500-700 at urnordisk begynte å gå over til norrønt. Språket ble også brukt i områder som Island og Færøyene. Det var under denne tiden vi fikk det latinske alfabetet. Språket ble bevart i innskrifter med runer fra mellomtiden og vikingtiden. -
800
Vikingtiden
Vikingtiden var en periode i -
1349
Svartedauden
Fra 1349 til 1350 herja svartedauden i Norge. Vi gikk i union med Danmark og Sverige, som gjorde at det norske språket ble påvirket og fikk en mange nye ord. Pesten spredde seg raskt og det var 2/3 av folket som døde. Det norske språket holdt på å død ut under svartedauden. -
Period: 1350 to 1536
Mellom Norsk
-
1379
Dansketiden
Dansketiden var tiden hvor Norge var i union med Danmark. Det var det danske skriftspråket som ble brukt. Det var kun de med høy status i Norge som snakket dansk. Den tok slutt i 1814, da Norge ble et selvstendig land. -
Period: 1536 to
Moderne Norsk
-
Henrik Wergeland
Født: 1808. Død. 1845
Norsk forfatter og samfunnsdebattant. Han var kjent for sitt sterke engasjement for nasjonal folkeopplysning. -
Knud Knudsen
Født: 1812. Død: 1895
Han var en norsk språk forfatter, lærer og er kjent for fornorskningen av det danske skriftspråket. Knud fjernet de stumme bokstavene og innførte de harde konsonantene k, p og t. Han ville beholde deler av det danske skriftspråket. Han skrev mange bøker på både bokmål og dansk. -
Ivar Aasen
Født: 1813, død: 1896
Han var en dikter, lærer, språkforsterker og bokskriver. Ivar var landsmålets far og reiste rundt i Norge og samlet målmerker fra norske dialekter. Deretter gjorde han de om til et felles landsmål, som i dag kalles nynorsk. Aasen var opptatt av at det nye skriftspråket skulle leve. -
Tiden mellom 1814 til 1850
Helt fram til 1814 var Norge en del av Danmark. Folk snakket de samme dialektene som i dag, men litt eldre varianter. Skriftspråket var Dansk og slik hadde det vært siden 1400-tallet. Norge kom i union med Sverige i 1814, men nordmennene nådde å lage sin egen grunnlov før de gikk inn i union. Grunnloven sa at Norge var et fritt og selvstendig rike. Det var da kravet om et eget norsk skriftspråk kom. Det ble en stor debatt om hvordan det norske skriftspråket skulle se ut. -
Asbjørnsen og Moe
-
Johan Welhaven
-
Språkdebatten
-
Jamstellingsvedtaket
I 1885 bestemmer stortinget at begge skriftspråkene bokmål og nynorsk skal bli likestilt. Det betyr at Norge skal ha to skriftspråk. i 1972 ble det bestemt at nynorsk skulle innføres i undervisningen på skolen. Det er slik den dag i dag, og det er mange ulike meninger og følelser om dette. Noen ønsker å beholde det, mens andre ikke. -
Norsk språkråd opprettes
-
Kebabnorsk
Kebab norsk er en egen dialekt som kom til Norge gjennom innvandrere. Det er noen ord som brukes i dagliglivet som lø-shmø-wallah-tæsje, er noen av de vanligste ordene som innvandrere bruker. Det blir mer og mer vanlig i Norge fordi det flytter mer og mer folk hit. Norge er et land hvor vi har flere språk og kulturer. Det er Norsk som er skriftspråket, men mange bruker mer og flere engelske ord. -
Anglifisering
Forskere tror at det norske språket kommer til å få mer og mer engelske ord. Det er dette som kalles anglifisering. Vi blir påvirket av alt rundt oss, spesielt på internett. Folk ser på engelske serier og folk flytter til andre land mye mer en før. Man merker også at det er vanlig å bruke engelske ord når man snakker norsk. -