-
300
Runer
Runer ble brukt som skriftspråk
Det var felles språk i hele Norden
Det ble brukt lange ord og mange stavelser, eks. Harjawaldar = Harald -
Period: 300 to 700
Urnordisk
-
500
Synkopetiden
Perioden 500 - 700 kalles synkopetiden. I denne perioden ble urnordisk til norrønt. Det ble et større skille mellom østnorsk og vestnorsk Eks. bernuR ble til bjørn -
750
Vikingene
Norrønt ble brukt i de landene vikingene hadde lagt under seg. Det gjelder Norge, Island, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Grønland, Härjedalen, Jämtland og Bohuslän -
Period: 750 to 1350
Norrønt
-
1000
Latinske alfabetet
Fra år 1000 kom det latinske alfabetet til Norden sammen med kristendommen.
Vi fikk også ord fra utlandet som vikingene tok med seg hjem. -
1030
Slaget på Stiklestad
Olav den hellige(Haraldsson) blir drept -
1350
Vanskelige tider
Skriftspråket ble påvirket av svartedauden som herjet i landet. Mange skrivekyndige døde.
Det norske skriftspråket er truet, og vi får låneord fra tysk, dansk, svensk og litt engelsk.
Vi hadde felles nordisk union, med Danmark som ledende stat. -
Period: 1350 to
Mellomnorsk
-
1380
Union med Danmark
Norge går i union med Danmark og all offentlig korrespondanse går med dansk skriftspråk -
1450
Johann Gutenberg
Johann Gutenberg er boktrykkerkunstens far
Vi fikk masseprodusering av bøker
Bøker ble tilgjengelig for de fleste
Bøker var ikke lenger en luksusvare
Vi fikk forskjell mellom skrift- og talespråk -
Knud Knudsen blir født
Knud Knudsen var norsklærer og språkforsker som er mest kjent som arkitekten bak fornorskningen av det danske skriftspråket. Knud Knudsen blir omtalt som bokmålets/riksmålets far. -
Selvstendige Norge
Norge fikk egen grunnlov og var et fritt land, men det var fortsatt veldig liten forskjell på norsk og dansk skriftspråk. -
Period: to
Riksmål og landsmål
-
Period: to
Språkstrid
I denne perioden dreide noen nasjonale språkstriden seg om hva navnet på språket i Norge skulle være. Hva språket skulle inneholde og hvordan det skulle brukes var ikke så viktig. -
Asbjørnsen & Moe
Asbjørnsen og Moe reiste rundt og samlet historier, eventyr og sagn. Etter at de hadde samlet mange historier ble boken "norske folkeeventyr" utgitt i 1841 -
Språkhistorien etter 1830
Språkdebatten endrer seg gradvis til å handle om språkets innhold. -
Innsamlingsarbeid
I 1840-årene arbeidet Ivar Aasen med sitt innsamlingsarbeid. Dette innsamlingsarbeidet resulterte i et nytt norsk språk: nynorsk/landsmål. -
Opplæring og eksamen
I 1907 vedtok Stortinget at alle elever skulle få opplæring og ta eksamen i begge målformene. Slik er det ennå. Elever i grunnskolen og videregående skole må kunne bruke begge målformene. -
Samnorsk
Rettskrivingsreformen i 1917 var starten på å få samlet nynorsk og bokmål til ett skriftspråk. Dette språket skulle kalles Samnorsk. Arnulf Øverland var motstander av Samnorsk og kjempet hardt i mot det nye språket. På 1960-tallet sa Arbeiderpartiet at de ikke ønsket å støtte arbeidet med Samnorsk lenger. Da ble arbeidet lagt ned. Samnorsk er språket som aldri ble til. -
Period: to
Samnorsk
-
Norske kvinner får stemmerett
Som ett av de første landet verden innføres alminnelig stemmerett også for kvinner -
Bokmål og nynorsk
Bokmål og nynorsk ble vedtatt som nye navn på målene. -
Rettskrivingsreform
I 1938 fikk vi en rettskrivingsreform for både bokmål og nynorsk -
Norsk språknemnd
Stortinget oppretter Norsk språknemnd. Målet med dette var å gi allmennheten råd og rettledning i språklige spørsmål. -
Period: to
Norsk språk i dag
-
Norsk språkråd
Målet for norsk språkråd var å verne om skriftspråkene men samtidig prøve å støtte tilnærminger mellom språkene. -
Språkrådet
I 2005 ble Norsk språkråd erstattet av et nytt organ som fikk navnet Språkrådet. Språkrådet har i oppdrag å arbeide for å styrke det norske språkets stilling. -
Låneord
Språk er dynamisk; alltid i bevegelse. Vi låner ord fra andre språk, eks. "Serr! Er det nais , liksom?" -
Slang
Slang er ord og uttrykk som avviker fra normalspråket og som ikke er fagspråk eller dialekt. Gamle ord med ny form eks. "serr" for seriøst, "OMG" for oh my God, grandis for Pizza Grandiosa osv. -
Anglifisering
Anglifisering betyr å handle og å snakke engelsk. Engelske ord og uttrykk "trenger" seg inn i språket vårt.Eks. "Se på den duden der", "Joiner du oss, eller?", "Å, dette her var skikkelig creepy og noe helvetes shit!" -
Globalisering
Det norske språket har blitt påvirket helt siden vikingene dro rundt i verden. Men etter at vi fikk TV og radio har denne globaliseringen går raskere enn før. Vi blir påvirket av det vi ser og hører, og vi får en "snikinnføring" av ord og uttrykk fra andre land og kulturer. Det at vi får mennesker fra andre land som klassekamerater og naboer gjør også sitt til at språket vart blir mer mangfoldig.
