norskspråkhistorie

  • 1 CE

    Indoeuropeisk og germans språk

    Det Norske språket går helt tilbake til indoeuropeisk. Indoeuropeisk ble snakket i sørøst-Europa flere tusen år tilbake.
    Det germanske språket er delt inn i tre hovedgrupper nord vest og sør germansk. Nordgermansk tar for seg det norske språket og har røtter hær.
  • Period: 1 CE to

    norskspråkhistorie

  • Period: 200 to 700

    urnordisk

    Unordisk er det eldste språket vi kjenner i Norge, Sverige og Danmark. Denne tidsepoken varte fra år 200-700. Under denne perioden ble det brukt runeskrift.
  • 700

    Runeskrift

    Runeskrift
    Runeskrift er det eldste skriftspråket vi kjenner til i Norge i dag. Det ble brukt i tidsepoken urnordisk. Måten de skrev på var at de risset runer inn i steiner med noe skarpt. Runeskrift blir også brukt i samisk tro. Det ligger altså noe åndelig over runeskriften.
  • Period: 700 to 1350

    norrønt

    Språket Norrønt kom fra Urnordisk. Det var spesielt i perioden 500-700 at urnordisk endret seg til Norrønt. Norrønt er bevart med runer fra vikingtiden. Runer er skrift som er hakket inn i steiner. Moderne norsk, islandsk og Færøysk kommer fra norrønt.
  • 798

    Vikingtid

    Vikingtid
    Vikingtiden varte ca fra 800-1050. På denne tiden brukte vikingen norrønt. Flere nordiske områder benyttet seg også av et språk kalt Dansk tunge på denne tiden. Dette tale målet har tydelige røtter fra Island men ble også brukt av norske vikinger.
  • 1349

    svartedauden

    svartedauden
    Da svartedauden kom til Norge tokk den liv av to tre deler av den Norskebefolkningen og det Norske språket holdt på å dø ut. De som kunne skrive og lese var i en prosess men når de døde døde språket sammen med de
  • Period: 1350 to 1536

    mellomnorsk

    Mellomnorsk varte fra år 1350-1536. Under denne perioden var det norske språket i stor endring. Svartedauden herjet i Norge og tokk liv av to tredjedeler av den norske befolkningen. Norge befant seg i en kritisk tilsand og det Norske språket holdt på å dø
  • 1536

    Dansketiden

    I 1536 blei Norge underlagt Danmark, da blei alle dokumenter skrevet på dansk, men man pratet ikke dansk i Norge på denne tiden men mange forskjellige norske dialekter.
  • Period: 1536 to

    Moderne norsk

    Moderne norsk startet med reformasjon i 1526 og holder fortsatt på. Det norske språket er stadig i endring og denne tidsepoken holder fortsatt på. Under tidlig moderne norsk ble det danske skriftspråket tatt i bruk mange steder i Norge. Det var bakgrunn til den vi kjenner som bokmål.
  • Norske ordbøker

    Norske ordbøker
    Fra år 1638 til 1805 ble det svert vanlig å lage ordbøker. Flere språkforskere og lyrikere ga ut ordbøker av det de mente burde være det norske skriftspråket. Mange fikk mye støtte fra folket i sine bøker
  • Lante oster i Kraakelund

    Lante oster i Kraakelund er en kjent tekst i Norge fordi det er den første teksten som ble skrevet på norsk, det var egentlig en sang men melodien er ganske ukjent og alle leser det som en tekst
  • Grunnlov

    Norge fikk sin egen grunnlov og løsriver seg fra Danmark. Dansk var fortsatt skriftspråket i Norge
  • språkdebatten

    Språkdebatten i 1830 var en debatt om hvordan skriftspråk Norge skulle ha, noen mente at man skulle ha danskskriftspråk i Norge mens andre mente man skulle ha norsk skriftspråk.
  • Asbjørnsen og Moe

    Asbjørnsen og Moe
    Asbjørnsen og Moe jobbet for og fornorske dansken, de begynte og samarbeide i 1837. De reiste rundt i Norge og samlet på Norske folkeeventyr. De skreiv sine historier og fortellinger på bokmål.
  • Henrik Wergeland

    Henrik Wergeland
    Henrik Wergeland var en kjent Norsk forfatter. Han blei bare 37 år gammel. Han var mest kjent for sin romantiske poesi og en av Norges fremste poeter i litteraturhistorien. Wergeland var også for å fornorske dansken og mente også at vi skulle ha ett skriftspråk basert på dansken.
  • Jamstillingsvedtaket

    Jamstellingsvedtaket var ett vedtak som bestemte og sidestille det norske folkespråk med det alminnelig skrift og bokspråk, det som i dag er skriftspråket nynorsk og bokmål.
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen var norsklærer og språkforsker. Knut lagde riksmålet som i dag er kjent som bokmål. Han mente at skriftspråket skulle være basert på Dansk. Han er kjent for fornorskningen av det Danske skriftspråket. Han fikk mye støtte av Welhaven og Vergeland som brukte riksmål i sine bøker.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen var en Norsk språkforsker og dikter. Han la grunnlaget til det moderne Nynorske skriftspråket. Ivar Aasen reiste rundt og samlet inn dialekter for han mente at skriftspråket skulle baseres på dialektene. Ivar samlet for det meste inn dialekter fra Vestlandet for han nådde ikke å samle inn alle.
  • Edvard Munch

    Edvard Munch
    Edvard Munch er Norges mest kjente kunstner og hadde mye å gjøre med litteratursjangeren romantikk på 1900 tallet. Han blei født 1863 og døde 1944. Det at han støttet Knud Knudsen i å fornorske det danske skriftspråket var med på å skaffe flere tilhengere av riksmålet.
  • Kebabnorsk

    Kebabnorsk er en mulitetnolekt med mange innslag fra låneord. Kebabnorsk kom først til Norge i 1990 rundt ungdomsmiljøene i Oslo.
  • Anglifisering

    Anglifisering
    I dag tror forskere at i framtiden vil Engelsk ta over det norske språket. Vi ser at flere og flere ord fra England tas i bruk i det norske samfunnet. Dette skjer fordi vi for eksempel blir påvirket fra sosiale medier. Samlebegrepet som beskriver at engelske ord kommer inn i det norske språket er anglisering