-
1 CE
Indoeuropeisk og germansk språk
Startet før vår tidsregning.
Språket våres stammer fra den indoeuropeiske språkfamilien, som deretter ugreinet seg til germansk, og deretter nordisk. -
Period: 1 CE to
Norsk Språkhistorie
-
Period: 1 CE to 200
Indoeuropeisk og germansk språk
-
200
Urnordisk
De skrev runer og det er et eldste skriftspråket vi kjenner til. Felles skriftspråk i hele Skandinavia. I urnordisk var det vanlig med lange ord, de ble forenklet og kortet ned som ledet oss inn i en ny tid som heter norrønt. -
200
Runer
Det eldste skriftspråket i hele Skandinavia. Selv om det var samme språk, var det forskjellige dialekter. I senere tid utviklet dette seg til egne språk. -
Period: 200 to 700
Urnordisk
-
700
Norrønt
Skrev gammelnorsk og gammelislandsk.
Det latinske alfabetet kom til Norge. -
700
Latin alfabetet
Dagens alfabet er bygget på det latinske alfabetet.
Kom inn i den norrøne tiden.
Kristen dommen kom til Norge samtidig som det latinske alfabetet, og vi ble dermed et kristen land. -
Period: 700 to 1358
Norrønt
-
800
Vikingtiden
Krig og reising hadde mye å si på dagens språk. Når vikingene reiste rundt, spredde det norske språk seg, og man kan se spor etter norsk i andre språk, for eksempel islandsk. -
1349
Svartedauden
Spredde fort, ingen kunne noe om hygiene.
Det ble krise når det bare var munker og prester som kunne skrive, for når 2/3 av Norges befolkning døde av pesten var det virkelig ikke mange igjen som kunne skrive. Vi hadde ikke lenger et skrift språk. -
1350
Mellomnorsk
Munker og prester som kunne skrive.
Vi fikk inn mange nye ord og begreper fra Danmark og Sverige(nabolandene vår). -
Period: 1350 to 1536
Mellomnorsk
-
1380
Union med Danmark
Norge ble stert påvirket av svartedauden, og folketallet ble betydelig mindre. Dette gjorde slik at vi stod uten et ordentlig styre i landet. Derfor gikk Norge inn i union med Danmark, og dette påvirket det norske språk meget mye. -
Period: 1535 to
Moderne norsk
-
1550
Dansketiden
Når Norge mistet sitt skriftspråk etter svartedauden var vi et lett bytte for andre land. Danmark tok over Norge. Måtte til Danmark for å utdanne deg som prest. Prest=status, snakket eller skrev du dansk=status. Norge fikk dansk som skriftspråk, men vi fortsatte å snakke norsk. -
Period: 1550 to
Danske tiden
-
Johan Sebastian Welhaven
Født: 1807, Død:1873. Gift med Josephine Angelica Bidoulac.
Johan Welhaven var Henrik Wergeland sin rival. Han mente vi måtte beholde dansken.
Forelsket i Camilla Collett, lillesøsteren til Henrik Wergeland. Dette skapte uroligheter med tanke på at Welhaven og Wergeland var erkefiender. -
Henrik Wergeland
Født: 1808, Død: 1845. Gift med Amalie Sofie Bekkevold
Bror til Camilla Collett.
Norsk forfatter.
Opptatt av norsk kultur og identitet.
Spilte en stor rolle i utviklingen av det morderne Norge.
Kjent for sin romanske poesi, kjempet for jødenes rettigheter. -
Peter Andreas Munch
Født: 1810, Død: 1863. Gift med Natalie Charlotte Linaae
Norsk historiker, geograf og språkforsker.
Han mente at vi måtte ta tilbake det norrøne skriftspråket. -
Knud Knudsen
Født: 1812, Død: 1895. Ugift.
Norsk språkforsker og lærer.
Riksmålets far - bokmål.
Han fjernet en del stumme bokstaver, tok i bruk harde konsonanter.
Patriot.
Kjent for sitt engasjement for morsmålsundervisning og fornorskningen av det dans-norske skriftspråket.
Han ville fornorske dansken sakte og gradvis. -
Ivar Aasen
Født:1813, Død: 1896. Ugift.
Landsmålets far - nynorsk.
Patriot.
Språkforsker, lærer og dikter.
Grunnleggeren av dialektologi.
1840-tallet reiste Aasen rundt i Norge og samlet dialekter og målmerker, og studerte de. Ønske om at det norske folk skulle ha et eget skriftspråk, på grunnlag av de norske dialektene, ville ha noe eget etter dansknorsken. I motsetning til Asbjørnsen og Moe så lyttet Aasen på det grammatiske. Laget norsk ordbok. -
Camilla Collett
Født: 1813, Død: 1895. Gift med Peter Jonas Collett.
Lillesøster til Henrik Wergeland.
Hun var forelsket i Johan Sebastian Welhaven, erkefienden til Henrik Wergeland. Dette skapte uroligheter. -
Egen grunnlov
Fikk vår egen grunnlov. Vi frigjorde oss fra Danmark, og vi ble selvstendig. Et lite problem, vi skrev dansk. Henrik Wergeland mente vi måtte fornorske dansken, å få vårt eget skriftspråk. -
Språkdebatten
Etter vi fikk vår egen grunnlov oppstod det en debatt. En debatt om hvilket språk vi skulle snakke å skrive i Norge. De som ville beholde dansken ble kalt Danomoner, men de som ville ha et eget språk ble kalt Patrioter. Ivar Aasen og Knud Knudsen var patrioter. -
Bjørnstjerne Bjørnson
Født: 1832, Død: 1910. Gift med Karoline Reimers.
Veldig viktig forfatter i Norge og Europa.
Skrevet Norges nasjonalsang. -
Asbjørnsen og Moe
Asbjørnsen og Moe startet å samarbeide i slutten av 1830-tallet med å samle inn historier/fortellinger og studere det norske språket over hele landet. De innså at det var fryktelig vanskelig å skrive alt sånn som alle sa, så de puttet inn en del norske ord. Dette var en stor del av fornorskingen av dansken. -
Jamstillingsvedtaket
Jamstellingsvedtaket sa at nynorsk og bokmål sku bli likestilt. Vedtatt av stortinget i 1885. Ble vedtatt at at vi skulle ha to likestilte skriftspråk i Norge.
Viktig for nynorskens historie, og dennes utvikling.
Ble vedtatt at man skulle få opplæring i nynorsk på skolen.
13% av Norges befolkning snakker/bruker nynorsk. -
Norsk Språknemd opprettes
Norsk Språknemnd ble opprettet i 1952. Dette var for å gi veiledning og råd om språkspørsmål. På denne tiden var det 30 medlemmer, 15 for bokmål og 15 for nynorsk.
I 1972 ble Norsk Språkråd stiftet. Det er forlengelsen av Norsk språknemnd. Da var det 38 medlemmer, 19 medlemmer for hver målform. I 2005 ble navnet endret til Språkrådet. -
Nynorsk på skolen
Det ble innført at alle elever i Norge skal få undervisning i begge de offisielle skriftspråkene. -
Anglifisering
Det engelske språket kommer mer og mer inn i det norske språk. Når vi hører ord, utrykk og setninger på engelsk som vi kanskje syns høres kult ut starter vi å bruke det i hverdagen og det blir en del av språket. Dette kan ha med sosiale medier å gjør. Det at vi har kontakt med alle deler av verden, gjør slik at vi kan bli mye mer påvirket. Det norske språket får et engelsk preg over seg. Eksempler på engelske som som ofte blir brukt er "joine" som betyr å bli med, "chille" som betyr å slappe av. -
Utvikling i språket
De siste titalls årene har språket norsk utviklet seg masse, og det er enda i utvikling. På grunn av sosiale medier blir folk i mye større grad påvirket av andre dialekter og ikke minst språk. Kebabnorsk. Anglifisering. -
Kebabnorsk
Utlendinger bruker ord som ikke tilhører det norske språk, ord som de synes er kule. Ofte vet mange ikke hva disse ordene betyr, for eksempel "whalla" "lø" "kæbe". Kebabnorsk er en multietnolekt. Multietnolekter Man kan se på multietnolekter som kreativt, en endring. Dette skjer fordi vi har et flerkulturelt samfunn. En multietnolekt er språkvariant av et språk, og man kan si at det er en blanding av flere språk. -
Kilder
https://snl.no/Knud_Knudsen
https://snl.no/Ivar_Aasen
https://snl.no/Henrik_Wergeland
https://www.nrk.no/kultur/125-ar-med-to-sprak-1.7120269
https://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/1001-Svartedauden.html
https://snl.no/Johan_Sebastian_Welhaven
https://snl.no/Peter_Andreas_Munch_-_historiker
https://snl.no/vikingtiden
https://snl.no/Camilla_Collett
https://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/1010-kalmarunionen.html
https://www.youtube.com/watch?v=VupSIYmv1Gs -