-
Period: 1842 BCE to
Aasen sin språkreise
Ivar Aasen reise rundt i Sør Norge og så langt som til Tromsø på en reise for å studere og høre de forskjellige dialektene. På sin reise skrev han ned ordtak, utrykk, grammatikk og former. Etter hans reise kom han ut med to bøker. -
Period: 200 to
Norsk språkhistorie
-
Period: 200 to 700
Urnordisk
Urnordisk var et felles språk i Skandinavia fra 200 år til 500 år e.Kr. Det var en periode mellom urgermansk og synkeropetiden. Skriftspråket var runer og de hadde lange ord med lange stavninger. Norrønt oppstod etter Urnordisk. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
Norrønt var språket som ble snakket i Norge på vikingtiden og middelalderen. Det ble også snakket i en rekke land i Norden og Skandinavia. Norrønt er en blanding av gammalnorsk og gammelislandsk. Ordene i Norrønt er kortere enn i urnordisk og har innskrifter fra runerekka. Kristendom krigen oppstod og det latinske avløser futharken. Videre utvikler språket seg og det nordiske sparket blir delt i øst-nordisk, vest-nordisk, norsk og islandsk. -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk tid
Etter svartedauden i 1349 sliter Norge. Norsk skriftspråk er truet, men får lånord fra dansk, tysk og svensk. Vi blir i en felles nordisk union med Danmark. -
Period: 1550 to
Dansketiden
Norge er i union med Danmark, med dansk styre. Nordmenn skriver dansk, men snakker dialekt. Vi har dansk bibel og kirkespråk. Fornorsknings arbeid begynner av blant annet Wergeland, Edvard Much, Knud Knudsen, Ivar Aasen, Asbjørnsen og Moe. -
Period: to
Språkdebatten
På 1800-tallet startet språkdebatten i Norge. Det var en debatt mellom de som ville reindyrke det norske språket og danomaner (de som ville fortsette med dansk språk) Høyre side av saken bestod av fornorskninga til Knud Knudsen, mens venstre side støttet Ivar Aasen sitt arbeid. -
Period: to
Ivar Aasen
Ivar Aasen var en språkforsker, dikter og botaniker. Han er kjent som faren til nynorsken. Ivar Aasen mente at en selvstendig nasjon trengte sitt eget språk. Han mente at å skrive dansk i Norge var helt feil. Han ville bygge om et nytt skriftspråk basert på talespråket. Han reiste rundt i hele Norge, så lang som til Tromsø. På hanes reise oppdaget han likets trekk i språket og forskjellige dialekter. Han ble grunnleggeren for nynorsk og norsk dialektologi. -
Period: to
Unionsoppløsning
Norge for en egen grunnlov og nasjonalforsamling som heter stortinget. Vi går ut av union med Danmark og inn i union med Sverige. Vi får krav om eget skriftspråk og en tydeligere nasjonal identitet. Fornorskningen fortsetter. -
Period: to
Henrik Wergeland
Henrik Wergeland deltar i språkdebatten med mål for å skaffe selvstendige Norge et eget språk avskilt fra dansk. Han kommer ut med "Om Norsksporgreformation" i 1835. Artikkelen hans blir veldig kjent om fornorskningen. -
Period: to
"Det norske Folkesprog Grammatikk og Ordbog over det norske Folkeprog.
Ivar Aasen kom ut med bøker som omfattet de ulike dialektene som han hadde samlet inn fra hans reise. -
Period: to
Rettskrivningsreform
Knud Knudsen sitt ønske om et språk som var nærmere talemålet vårt som ikke var dansk. Han ville gradvis fornorske dansen og kalle det språket riksmål. Det var her rettskrivingsreformen startet. Knudsen sitt riksmål ble utgangspunktet for bokmålen. -
Period: to
Jamstillingsvedtaket
Jamstilingsvedtaket var et vedtak venstre tok på stortinget. Vedtaket gikk ut på å likestille de to målformene riksmål og landsmål. Begge ble offisielle norske skriftspråk. Dette ble bokmål og nynorsk. -
Period: to
Forsøk på samnorsk
Politikerene i Norge ble i 1938 enige om å innføre samnorsk, som var en sammensmelting av nynorsk og bokmål. Da denne reformen ble tatt i bruk i skolen ble det store protester. Politikerne ga da opp samnorsklinjen og fortsatte med nynorsk og bokmål. -
-
Period: to
Administrasjonsspråket i dag
I dag har vi to offisielle målformer, det er bokmål og nynorsk. Flere kommuner har også samisk/kvensk, nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk i tillegg til Norsk. -
Period: to
Språket i dag
I dagens samfunn kan vi høre mange forskjellige måter å snakke norsk på. Språket vårt har fått en del lånord fra Engelsk, påvirket av slang og sms og chattespråk har blitt mer betydelig.