språkhistorie

Timeline created by Ingrid.nilsen
In History
  • 200

    Urnorsk

    Urnorsk
    Urnordisk er det eldste språket vi kjenner. Rundt år 200-700. Urnordisk er innskrifter med runer. Runetekster som er skrevet på urnordisk var en nordisk variant av indoeuropeisk. De snakket det samme språket både i Norge, Sverige og Danmark. Basisbok
  • Period: 200 to 750

    Urnordisk

  • 750

    Norrønt

    Norrønt
    I 750 var språket i Skandinavia Norrønt. Vikinger tok med seg språket, og i Island, Grønland og Færøyene snakket de også Norrønt. https://snl.no/norr%C3%B8nt
  • Period: 750 to 1350

    Norrønt

  • 1000

    kristendommen kommer til norden

    kristendommen kommer til norden
    Kristendommen kommer til Norden på 1000-tallet. Det latinske alfabetet og greske og latinske låneord kom med kristendommen. Ord som klokke, messe og nonne er fra det latinske språket. Opprinnelige greske ord ble formidlet gjennom latin, ord som kristen, munk, prest, engel og djevel.
  • 1347

    Svartedauden

    Svartedauden
    De fleste som kunne skrive i Norge døde under svartedauden. Bruken av det norske skriftspråket ble dermed sterkt svekket. Vi fikk ikke lenger skrevet noen egen nasjonallitteratur.
  • Period: 1347 to 1351

    Svartedauen

  • 1350

    Nedertysk

    Nedertysk var fellesspråket for store deler av Europa under hansatiden. Nedertysk har preget det skandinaviske språket. I Norge er rundt 30-40 prosent av dagligordene vi bruker fra nedertysk opprinnelse.
    Kilder: https://snl.no/nedertysk
  • Period: 1350 to 1550

    mellomnorsk

    språket som ble snakket i seinmiddelalderen mellom 1350-1550 var mellomnorsk. Etter svarteduen var det mange av de som kunne skrive døde. Resultatet ble at de nye skriverne skreiv oftere hvordan de snakket.
    Kilder: https://snl.no/mellomnorsk
  • Period: 1550 to

    Dansketiden

    Dansketiden er tiden da Norge var i union med Danmark. Kilder: https://snl.no/dansketiden
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen sto bak fornorskninga av det danske skriftspråket som i dag er skriftspråket bokmål.
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen var en kjent norsk språkforsker. Han er mest kjent for å være opphavsmannen til nynorsk.
  • Ivar Aasen begynte reisen for å studere norske dialeker

    Ivar Aasen begynte reisen for å studere norske dialeker
    Ivar Aasen reiste rundt i det sørlige Norge og helt til Helgeland i nord mellom 1842 og 1868 for å studere norske dialekter. Kilder: Basis Boka s. 351
  • Period: to

    Ivar Aasen reiste rundt i sør-Norge

  • Ordbog i landsmål

    Ivar Aasen utga i 1850 ordbok over landsmålet med mer enn 25000 ord. Kilder: Basis Boka s. 351
  • Retskrivingsreformen

    I 1862 ble Knutsen sitt syn fulgt opp i en rettskrivingsreform. For eksempel forsvant PH- lyden for F og Miil ble til Mil. Kilde: Basis Boka s.350
  • Jamstilingsvedtaket

    Partiet venstre vant stortingsvalget i 1884 og gikk inn for å innføre landsmål. I 1885 sørget partiet venstre for å likestille de to målformene riksmål og landsmål. Begge ble offisielle norske språk. Dette kalles jamstillingsvedtaket. Kilder: Basis Boka s. 351
  • Noregs Mållag

    Noregs Mållag
    I 1906 ble Noregs Mållag stiftet for å fremme landsmålet.
    Kilder: Basis Boka s.351
  • Riksmålsforbundet

    Riksmålsforbundet
    I 1907 ble riksmålsforbundet stiftet på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson. Riksmålet er en organisasjon som arbeider for å få riksmålet som offisielt skriftspråk og kulturspråk i Norge. kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Riksm%C3%A5lsforbundet
    https://www.riksmalsforbundet.no/historikk/
  • samnorsk

    Politikerne i Norge var enige om å føre de to skriftspråkene nærmere hverandre. Bokmål og Nynorsk skulle settes sammen og bli et skriftspråk. Sterke protester fra tilhengerne av riksmålet mot rettskrivingsreformen gjorde at politikerne måtte etter hvert gi opp samnorsklinjen. Protestene gikk så langt at foreldre i Oslo begynte å skrive over og rette ord i skolebøkene. Heftige språkdebatter preget resten av hundreøret.
    Kilder: Basis Boka
  • Norsk i dag

    I dag skriver flesteparten bokmål i Norge, men de to skriftspråkene er jamstilt ved lov. Språket i Norge blir anglifisert. Ord og uttrykk fra engelsk brukes mer og mer i dagligtalen. Også ord fra innvandrere brukes i dagligtalen. I Norge kaller vi dette kebabnorsk, og ble først identifisert rundt innvandrerungdommen i Oslo. Ord som "Lø" og "Wolla" er noen eksempler som brukes i kebabnorsken. Lø betyr flere ting. Både stygg, heftig, kul, gal og dårlig. Wolla bety jeg lover, og kommer fra arabisk.