Norsk språkhistorie

Timeline created by nannasofieisaksen
  • Period: 200 to 700

    Unordisk

  • 300

    Urnordisk

    Urnordisk
    I den urnordiske tiden har vi skrevet med runer. Runer var det urnordiske skriftspråket som ble brukt i hele Skandinavia. Vi vet ikke helt sikkert når det unordiske språket kom, men det er etter år 200.
  • 700

    Latinsk alfabet og kristendom

    Latinsk alfabet og kristendom
    På 700-tallet kom alfabetet vi bruker i dag som heter det latinske alfabet. Sammen med det latinske alfabetet kom kristendommen,
  • Period: 700 to 1350

    Norrønt

  • 800

    Norrønt

    Norrønt
    Norrønt kan også kalles gammelnorsk. De lange urnordiske ordene ble forenklet. Til slutt ble det til språket norrønt. Norrønt var språket i Norge og resten av Skandinavia under vikingtiden. Vikingene reiste rundt og tok språket med seg. Da begynte folk å snakke norrønt på Island, Grønland og Færøyene. Det kalles da gammelislandsk.
  • 1350

    Svartedauden

    Svartedauden
    I 1350 kommer svartedauden til Norge. Pesten rammet Norge kraftig. Det var svært mange mennesker som døde og det ble en nedgang i befolkningsveksten. Etter svartedauden var det svært få igjen av de som kunne lese og skrive
  • Period: 1350 to 1525

    Mellomnorsk

    Mellomnorsk er tiden hvor Norge går mer og mer bort i fra det norrønt språk og utvikler sitt eget.
  • Period: 1525 to

    Moderne norsk

  • 1537

    Norge i union med Danmark og Sverige

    Norge i union med Danmark og Sverige
    Etter at Norge ble hardt rammet av svartedauden kom Danmark inn og herjet med Norge. De var dominerende og Norge ble etter hvert styrt av Danmark. Sammen med Sverige startet Danmark en union. Da ble det norske språk utvannet med dansk og svensk. De tok mange låneord fra hverandre og andre land. Det er det vi kaller mellomnorsk
  • 1550

    Danmark tar over Norge

    Danmark tar over Norge
    Da Danmark tok over Norge i 1950 fikk Norge et nytt skriftmål. Alle i Norge var nødt til å begynne å skrive dansk. De fleste fikk lov å beholde den norske dialekten sin. Men andre med en høyere stilling i Norge var også nødt til å snakke dansk.
  • Period: 1550 to

    Dansketiden

  • Grunnlov

    Grunnlov
    I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst. Norge er fortsatt i en union sammen med Sverige, men blir ikke styrt på samme måte som Danmark gjorde. Norge fikk en egen grunnlov 17. mai det året. Siden skriftspråket i Norge var dansk, ble grunnloven skrevet på dansk.
  • Språkdebatt

    Språkdebatt
    I 1830 begynte de norske folket å diskutere om de ikke burde få seg et eget språk. Det var to mennesker som tok på seg ansvaret for å lage det nye norske språk etter å ha snakket det danske språk over lang tid. De to menneskene var Ivar Aasen og Knud Knudsen, men de delte seg og gikk to forskjellige retninger
  • Ivar Aasen

    Ivar Aasen
    Ivar Aasen hadde lyst at Norge skulle få seg et eget skriftspråk. Han bestemte seg da for å reise rundt i Norge for å samle opp de forskjellige dialektene vi hadde. Alle dialektene satt han sammen til et skriftspråk. I dag heter skriftspråket nynorsk eller sidemål.
  • Knud Knudsen

    Knud Knudsen
    Knud Knudsen ville også at Norge skulle få sitt eget skriftspråk. I dag kalles skriftspråket hans bokmål. Han ville at skriftspråket skulle endres gradvis. Det gjorde han ved å innføre bokstavene p, t og k, istedenfor de danske bløte konsonantene b, d og g. Han startet etter hvert å skrive bøker med de harde konsonantene. De nye skriftreglene til Knud Knudsen fikk støtte av to andre forfattere som også begynte å bruke reglene.
  • Jamstilllingsvedtaket

    Jamstilllingsvedtaket
    I 1885 blir det bestemt at Norge skal ha to skriftspråk. Norge skulle skrive på bokmål og sidemål. Noen år senere ble det også bestemt at alle elever skulle lære seg nynorsk på skolen
  • Låneord og kebabnorsk

    Låneord og kebabnorsk
    I år 2000 begynte flere mennesker og bruke engelske ord og andre låneord i sin daglig tale. Det kom også flere og flere utlendinger som måtte lære seg norsk. Siden de snakker på en litt gebrokken måte er talemåten deres kalt kebabnorsk.
  • Språkhistorie i dag

    I dag er det fortsatt en evig kamp om vi skal ha to skriftspråk, om vi er nødt til å lære begge på skolen, om vi fortsatt trenger å få karakter i begge fag på skolen. Det er en kamp som har vart helt siden den startet.
  • Kilder