Norrøna

  • Period: 200 to 800

    Urnordisk

    Urnordisk ble brukt i det første tusenåret etter Kristus, og er det eldste språket vi vet om i fra Norge. Det er skrive på urnordisk i Norge, Sverige og Danmark. Urnordisk bestod av korte runeinnskrifter med lange, vokalrike og klangfulle ord med mange stavinger. Det er funnet omkring 200 runeinnskrifter på urnordisk over hele Skandinavia, og noen av de viktigste er; Innskriftene fra Gallehus, Innskriftene fra Einang og Innskriftene på Kjølevik
  • 800

    Norrønt

    Norrønt
    Norrønt var vikingane sitt språk, og det vart brukt i det norrøne området fra ca. år 800 til år 1350. Kring år 600 starta det urnordiske språket å endre seg til en nyare form, stammevokalane falt bort, omlyd og brytning ble en ny del av språket. Bøyningmåten ble mer skiftlig, det oppstod bøyninger med veksling mellom med og uten omlyd og bryting i kasus. En del ord utvikla seg; eks bjørn, var bernuR på urnordisk, men endra seg til bjǫrn.
  • Period: 930 to 1300

    Islendingesagaer

    Islendingesagaene handler om ulike slekter i landnåmstida, da Island ble folkesett fra Norge. Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet, og det er omkring 30 og 45 sagaer bevart. Islendingesagaene er Norges eneste samling og originale bidrag til verdslitteraturen. Sagaene er basert på rik muntlig tradisjon, og fortelles i strengt kronologisk orden. Den største, og rikeste islendingesagaen er Njåls saga.
    Gisle Sursson.
  • Period: 1050 to 1350

    Yngre norrøn tid

    Kristendomen og kongemakta var fast etablert, og det hadde stor tydning for språket. Bøker og dokumenter ble skrevet på pergament med fjærpenn. Norge hadde en storheitstid på 1200-tallet med reiser og utflytting, den møtte andre kulturer og fikk stor lærdom. Dette hadde en tydning på vårt språk, vår kultur, religion og dikting. Det ble skrevet kongesagaer, eddadikt, lovverk, religiøse skrifter og brev. Noen eksempler på de er; Rolandskvadet og Snorres kongesagaer.
  • 1200

    Eldre edda

    Eldre edda
    Den eldre Edda er en diktsamling på norrønt om norrøne guder og helter. Dikta stammer fra en muntlig fortellertradisjon, så langt tilbake som 700-talet, men ble først skrive ned på 1200-talet. Den eldre Edda inneholder gudedikt og heltedikt, bl.a. Håvamål og Voluspå.
  • 1200

    Voluspå

    Voluspå
    Voluspå er et gudedikt i Den eldre Edda. Vi kjenner til 66 strofer fra ulike kilder.
    Navnet betyr «volva sin spådom». En volve er en spåkvinne. Spådom i Voluspå handler ikke bare om framtiden, men også om å avsløre løynene fra fortiden.
    Versemålet i Voluspå er fornyrðislag, «gamle ords versemål», som er det vanligste versemålet i eddadiktingen.
  • 1200

    Norrøn litteratur

    Norrøn litteratur
    Norrøn litteratur er muntlig overleverte dikt og fortellinger fra vikingtiden, som ble nedskrevet på 1200-tallet. De tre viktigste norrøne sjangere er eddadikt, kvad og sagalitteratur. Det meste av disse tekstene skrives på Island, men regnes som starten på norsk litteraturhistorie. De som skapte disse fortellingene og diktene var hedenske, de trodde på førkristne guder som Tor og Odin. De som skrev tekstene ned var kristne. Den norrøne litteraturen ble da et produkt av to svært ulike kulturer.
  • 1200

    Snorres kongesagaer

    Snorres kongesagaer
    Teksten heter Heimskringla, men kallas også Snorres kongesagaer fordi den inneholder sagaene om de norske kongene fra Halvdan Svarte til kong Sverre. Det er Snorre som har skrive verket, og han har skreve det viktigste historiske verket i den norrøne tid. Sagaen består av totalt 17 kongesagaer, og det er en blanding av historie og dikting. Den mest omfattande sagaen er "Olav den helliges saga".
  • 1200

    Håvermål

    Håvermål
    Håvamål er en samling oldnordiske gudedikt og visdomsdiktning som ble nedskrevet på Island på 1200-tallet. Håvamål betyr «den høyes tale», og handler om «den høye», det vil si guden Odin og kan ses på som en lærebok. Diktsamlingen er en blanding hverdagslige råd og religion fremstilt i en særegen språklig form.
  • Period: 1200 to 1400

    Forskjeller mellom norrønte- og moderne norske språket

    Norrønt har fleire bokstavar enn moderne norsk: Þ Th(ink), ð Th(en). Det var mange ulike formar av same ord, det var altså eit kasusspråk; nominativ, ginitiv, dativ og akkusativ. Norrønt bøyar verba i person og tal, og har et friere ordstilling (i moderne norsk har ordene sin faste plass): Adjektivet står ofte etter substantivet i norrønt, og det kan ha setningar uten subjekt. Det er mangen engelske ord som er tatt fra det norrønte språket, som husband = husbonde og Window = vindauga.
  • 1220

    yngre edda

    yngre edda
    Den yngre Edda, også kalt Snorre-Edda, er ei lærebok i gammel skaldskap og norrøn mytologi, og ble skrevet av den islandske dikteren Snorre Sturlason omkring år 1220. Den yngre Edda er sannsynligvis et forsøk på å redde skaldekvad og norrøn mytologi og litteratur, som holdt på å dø ut på grunn av kristendommen.
  • 1350

    Det norrøne språket dør ut

    Det norrøne språket dør ut
    Det var bare ét prosent av nordmennene som kunne skrive før svartedauden, og de fleste av de var prester og munker. De ble ekstra hardt rammet av pesten da de hadde mye kontakt med de syke. Fra 1300-1500 vart det nesten ikke nedskrive noe skjønnlitterært i Norge, det fants nesten bare sakprosa som i hovudsak var private og offentlege brev. De greidde da ikke å videreføre språket, og det døde ut.