-
200
Urnordisk
Vel, vi starter fra året 200-700, som var den perioden vi snakket urnordisk, ikke bare i Norge, men også resten av Skandinavia. Det betyr at det egentlig bare var små forskjeller på hvordan man snakket i Norge, Danmark og Sverige. Dette vet vi ved forsking av runer, men hva er egentlig dette? -
201
Urnordisk (del to)
Vel runer er en slags skrifttype, som består av rette streker og er skåret inn i stein eller tre. Grunnen til at det består av rette streker, og ikke som alfabetet er nå, er fordi det var mye lettere å skravere det. Språket er svært annerledes enn norsken vi snakker i dag, en av de største man kan se er stavelsene i ordene. For eksempel har vi ordet Harald som blir stavet som HarijawaldaR i den urnordiske tiden, veldig annerledes! -
700
Norrønt
Norrønt var det dominerende språket i Norge på vikingtiden og utover middelalderen. Norrønt oppstod fra urnordisk, og rundt den tiden kunne man se imidlertid at det begynner å skje en splittelse i de skandinaviske språkene. Den østnordiske, ble grunnlaget for svensk og dansk. Mens den vestnordiske, er det vi kaller norrønt, som i tillegg til Norge, ble også snakket i Island og Færøyene. -
701
Norrønt "del to"
På denne tiden ble de urnordiske ordene forkortet, og bøyningen forsvant også. For eksempel ble HarijawaldaR forkortet til Haraldr, nesten slik navnet skrives i dag. På 1000 tallet begynte de også å skrive med latinske bokstaver., men allikevel er språket veldig annerledes fra hvordan vi snakker og skriver norsk i dag. -
702
Gammalnorsk
Gammalnorsk er på en måte et annet navn for norrønt. Forskjellen mellom de to, er at gammalnorsk blir brukt til å vise mer spesifikt hvordan man snakket i Norge fra vikingtiden og inn på 1300-tallet, mens norrønt rommer språket slik det ble snakket både i Norge og på Island. -
1350
Svartedauden "mellomnorsk"
Rundt år 1350 kom svartedauden, og Norge hadde det svært vanskelig. Over halvparten av befolkningen i landet døde, og svært mange av dem som kunne lese og skrive. Vi gikk inn i en union med Sverige og Danmark, og derfor ble det norske språket svært påvirket av den danske og svenske. Denne tiden fra rundt 1350 til 1550 kaller vi mellomnorsk. -
1351
Svartedauden del to
Vi fikk inn mange nye ord og begreper fra nabolandene våres, som helt klart lo igjen dominerende stilling overfor Norge. Dette var også en periode der det kom mye innflytelse utenfra. For eksempel handelen med hanseatene tok seg opp, noe som gjorde at tysk fikk innflytelse på språket, spesielt i byene. Et eksempel av tingene som skjer i overgangen til mellomnorsk, er at pronomenet jeg/jek blir etablert i skriftspråket. -
1550
Dansketiden
I rundt 1550 tok Danmark over Norge, og Norge ble altså en del av Danmark. Dette kan vi kalle for Dansketiden. Dansk ble det nye skriftspråket i Norge, og de fleste folk med høy status snakket det. Resten av befolkningen hadde også dansk som skriftspråk, men snakket med forskjellige norske dialekter. -
1551
Dansketiden "del to"
Fremdeles ble det norske språket svært påvirket av dansk. Noen eksempler på disse danske ordene er bod, kun og meget som kom i bruk ved siden av de norske ordene bu, bare og mye. Det var også noen påvirkning med grammatikken hvor for eksempel hannkjønn former tok over hunkjønnsformer, som solen i stedet for sola. -
1814 (selvstendigheten)
Så kom 1814 og Norge fikk sin egen grunnlov og løsnet seg fra Danmark, da tok altså dansketiden seg slutt, og Norge gikk til union med Sverige. Man skulle tro det hadde gått over til et mer norsk skriftspråk, men endret seg allikevel ikke fra det danske! -
Språkdebatten
I 1830 ble det med språk en stor sak. Noen ville beholde det danske skriftspråket (Danomoner) mens andre ville gjøre om på skriftspråket og gjøre det mer norsk, de ble altså kalt for patrioter. To av disse patrioter var Knud Knudsen og Ivar Aasen. Læreren Knud Knudsen ville fornorske dansken gradvis og sakte. Dette gjorde han ved å fjerne mange stumme bokstaver, og han innførte harde konsonanter. Senere ble dette til det vi kaller i dag riksmålet bokmål. -
Språkdebatt "del to"
Ivar Aasen var en lærer og dikter som gransket dialekter. Basert på hvordan folk snakket, og de forskjellige målemerkene i dialektene, greide han å gjøre det om til et landsmål. Dette skriftspråket kallet han for nynorsk, og fikk mange tilhengere. I 1885 bestemte Stortinget at landsmålet, nynorsk og riksmålet bokmål, skulle være likestilt. Det betydde altså at Norge var nå et land med to skriftspråk. Allikevel skriver mesteparten av Norges befolkning med bokmål. -
Dialekter
Mens skriftspråk er det vi skriver med, er Talemål derimot språkene vi snakker med. Noe vi har alltid hatt med oss er dialekter, det er altså språkene vi snakker, og kan ses på som talemåtene. Man tror det kan være borte ved 500 dialekter i Norge, og alle disse dialektene er delt opp i 4 hovedgrupper. Altså østlandsk, vestlandsk, trøndersk og nordnorsk. Hver og en av dialektene har sine egne målemerker, et eksempel kan være skarre R som de har i Bergen, og rulle R som de har her i Kristiansand. -
Norsken i dag "del to"
Da brukes ord som Lø og Schmø, for å beskrive om noe er bra eller dårlig. Et etnolekt er enkelt sagt et talespråk som er knyttet til en etnisk gruppe, altså en gruppe mennesker fra et bestemt folkeslag. -
Dagens norsk
Til slutt skal jeg snakke litt om hvordan vi snakker norsk i dag, altså etnolekter og multietnolekter. Mange utlendinger har tatt inn ord som vi ikke egentlig har i det Norske språket. Dette kan være fra mange forskjellige språk, og kalles altså for multietnolekter. Et slikt eksempel kan være kebabnorsk, som er en helt ny måte å snakke norsk på, og som er påvirket av språkene til for eksempel innvandrere. -