-
Period: 200 to 700
Urnordisk
Skriftspråk på denne tiden var runer som betyr "hemmelighet".
urnordisk var veldig anderledes enn språket vi snakker idag. det var flere stavelser i ordene f.eks harald på nå het HarijawaldaR på urnordisk. -
Period: 700 to 1350
Norrønt
Den norrøne perioden varte i 600 år. urnordiske ord ble forkortet og senere kalt norrønt. Rundt 800-tallet flyttet mange nordmenn til Island hvor de tok med seg det norrøne språket. Skriftspråket var fortsatt runer. -
1349
SVARTEDAUDEN
Svartedauden var navnet på pesta som rammet Norge i år 1349. Denne pesta drepte halvparten av befolkningen noe som førte til at mange gårder ble etterlatt helt øde. Alle som kunne skrive og lese norrønt som foreksempel prester og lærere døde av sykdommen noe som førte til at utviklingen av språket stoppet. -
Period: 1350 to 1550
Mellomnorsk tida
Etter svartedauden hadde rammet Norge, døde halvparten av befolkningen. Talemålet var fortsatt ganske likt men noen endringer skjedde. Fra 1300-tallet hadde det tyske Hansaforbundet kontroll med handelen i Norge. veldig mange tyske ord var med på å påvirke språket. forsavelsene an-be- og etterstavelsene -het og -else fra tysk -
Period: 1550 to
Dansketida
Den danske kongen tok over Norge og det danske skriftspråket tok over den norske talemåten fra midten av 1500-tallet. Nordmenn i byene snakket dansk med norsk uttale mens folk som bodde i bygda snakket dialekt. -
Period: to
1800-tallet
I 1800-tallet hadde Norge endelig blitt selvstendige og fått sin egen grunnlov. Fra 1830-årene begynte enkelte å tenke på å Norge trengte ett eget skriftspråk. Henrik Wergeland var en av de som tenkte slik, han ville fornorske det danske skriftspråket. Johan Sebastian Welhaven ville fortsette å bruke det danske skriftspråket. Ivar Aasen ville ikke beholde dansken eller fornorske dansken, han mente at det nye skriftsråket burde bygges opp av dialektene og det er det som skjedde.
