-
Urnordisk var germanernes språk, og det var første gang skrift kom i bruk i norden. Skriftspråket ble kalt runer og språket på runeskriftene ble kalt urnordisk.
-
Det skjedde forandringer i språket, slik at språket ble kortere. Dette språket ble kalt norrønt. Den norrøne epoken varte i en periode på over 600 år.
-
Over halvparten av befolkningen døde, og de fleste skriveskyldige dør. Norsken ble også svekket. Kongen og de som styrte landet ble flyttet til Danmark, og norrønt var ikke lenger regnet som et eget skriftspråk.
-
Talemålet utviktlet seg fra norrønt til det som ble de norske dialektene. Mange nye ord inn i norsk, særlig fra tysk.
-
Folk snakket dialekt, men leste og skrev dansk skriftspråk. En del nordmenn, særlig i byene, snakket dansk men, med norsk dialekt.
-
I 1814 fikk norge sin egen grunnlov, og blitt en egen stat. Skriftspråket var fortsatt dansk, men i 1830- årene begynte folk å tenke at de måtte ha et eget skriftspråk. En av dem var Henrik Wergerland, han ville fornorske det danske skriftspråket. Johan Sebastian Wellhaven var imot dette, han ville beholde det danske skriftsspråket.
-
Ivar Asen ville verken beholde dansken, eller fornorske dansken. Han ville lage et nytt skriftspråk som bygde på dialektene. I 1885 opplevde Aasen at landsmålet ble likestilt med riksmålet.