-
Det var Første gang når skrift kom i gang i Nord. Skriften hetter Runer det er rette streker som er skåret in i steiner.
Runealfabeten kalles Futhark etter de først seks runene i rekka. De var til sammen 24 tegn i runealfabeten. -
Det første kjente skriftspråket i Norden. kalles ofte urnordisk. Veldig annerledes enn det språket vi snakker i dag, blant annet med alfabetet. Det var veldig mange stavelser i orden. Ble ofte risset inn på steiner eller tavler.
Runealfabetet ble skrevet på steiner. De steinene ble kalt futhark etter de seks første rundene av alfabetet med hele 24 runder. -
I denne nye versjonen av skriftspråket ble mange ord forkortet. Norrønt likner en del på det språket vi bruker i dag, men det har også mange forskjeller. norrønt er nesten identisk Islandsk, siden Nordmennene tok meg seg skriften dit.
-
Det er da når den lange urnordiske språket ble forkortet. en eksempel på det er HarijawaldaR forkortet til Haraldr
-
Mye av urnordisk blir forkortet og den norrøne språkperioden er født
-
Språket levde i ca. 600 år, det eldste (fullt utviklede) språket snakket i Norge. - ble først talt av nordmenn. senere spredte seg til Island (og er ganske likt det islandske språket). - indoeuropeisk familie. - det ligger igjen "spor" av norrønt i det norske språket.
-
Da Norge ble kristent spredte latinske ord se til Norge og norrønt forandret seg litt
-
Svartedauden kom til Norge, dette skapte stor endring i det norske språket
-
svartedauden, Danmark. 1349-1350, tyskerne var i Bergen.
norrøne språket, tyske ord som snekker, skredder, slakter, handel, borger, bukser, kopp, krus, frisk, angst, frykt. -
Lydrike, koloni, 1700- tallet, helt dansk, Ludvig Holberg, Nederland, Tyskland, Oxford, paris og Roma. 1380-1814 landet var i ulike former av en union.
-
I 1814 når Norge fikk sin egen grunnlov og ble en egen stat, hadde de ikke noe eget norsk skriftspråk. Skriftspråket var dansk. -
Henrik tenkte at en egen norsk stat også måtte ha et eget norsk skriftspråk. -
Johan var imot Henrik. For han var det viktig å beholde kontakten med Danmark jennom å fortsette å bruke det danske skriftspråket. -
Ivar ville ikke beholde det dansken eller fornorske dansken. Han ville laget et nytt skriftspråk som bygde på dialektene. Som i dag heter nynorsk. -
Så når vi fikk vår egen stat så hadde ikke vi vår egen språk. vi brukte dansk skrift for og skrive. men fra 1830 begynte folk og tenke t vis vi har et norsk stat må vi ha en norsk språk. og vi fikk iden fra en som het Henrik Wergeland. men det var veldig mange som var uenige som Johan Sebastian, Welhaven var i mot dette også.
-
Ivar Aasen hadde i flere år jobbet med å samle de norske dialektene til et skriftspråk. han kalte språket landsmål (eller landsmaal som de sa før) og mente at dette burde bli det offisielle norske språket.
-
I 1862 publiserer Knud Knudsen en enkel grammatikk for riksmålet. Dette blir landsmålets største konkurrent. Ideen er at man tar utgangspunkt i dansk, men forandrer litt på noe av grammatikken. For eksempel blir konsonantene mindre bløte. Kage blir for eksempel til kake.
-
Knud var en lærer som gjorde storparten av arbeidet med å fornorske dansken til det som ble kalt riksmål og som senere fikk navnet bokmål. -
Etter stortinget i 1917 vedtok 1917-reformen, begynte folk å mene at samnorsk var en god i de. man skulle slå sammen bokmål og nynorsk (eller riksmål og landsmål, da) til ett felles språk: samnorsk.
-
I 1938 var det mange som ønsket å slå sammen bokmål og nynorsk til et felles språk. De bestemte seg for å i stedet gjøre bokmålet mer likt nynorsken og omvendt. Dette er den største endringen på disse skriftspråkene siden de ble lagd. De innførte også hovedmålet og sidemålet på skolen. Hvis man hadde bokmål på skolen, måtte man likevel lære nynorsk. Akkurat som i dag!