Norsk språkhistorie

By anwana
  • Period: 200 to 700

    Urnordisk

    skriftformen i den perioden het runer. Runer består av rette streker skarvert i stein. Urnordisk som er språket til de eldste runeinnskriftene, var veldig annerledes enn det språket vi snakker idag, det var mange fler stavelser. Eks; Harald var HarijawaldaR på urnordisk.
  • Period: 700 to 1350

    Norrønt

    En forandring kom, de lange ordene/stavelsene ble forkortet. språket som ble til, ble kalt norrønt. Selvom det er litt kjennskap mellom norrønt og språket vi snakker idag, er de svært forskjellige.
  • 1349

    Svartedauden

    Svartedauden
    Denne pesten rammet landet i 1349, halvparten av befolkningen døde og mange etterlot seg ødegårder.
  • Period: 1350 to 1550

    Mellomnorsk

    i 1849 kom den store pesten, den rammet halvparten av befolkningen. Mange av de som døde var lærere,leger og folk som kunne lese og skrive. I tillegg flyttet kongen til danmark, det endte opp med at veldig få kunne snakke norrønt, og det endte opp med at det ikke lenger var landets skriftspråk. den nye talemåten var bygd opp på det gamle språke, men med endringer. tyskerne slo seg til i bergen og det er tydelige spor etter dem i denne perioden.
  • Period: 1550 to

    Dansketid

    fra 1536 var Norge underlagt av Danmark, skriftspråket ble helt dansk og de fleste snakket dansk med norsk uttale.
  • Period: to

    1800-tallet

    I denne perioden var skriftspråket dansk, dette vil folket gjøre noe, spesielt Henrik Wergeland. Han ønsket å fornorske dansken, men dette var Johan Sebastian helt imot, han ønsket å holde kontakten med Danmark ved å bruke det danske språket i Norge.
  • Grunnloven

    Grunnloven
    I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og det ble en egen stat. De hadde ikke et eget skriftspråk.
  • Period: to

    1900-tallet (Nynorsk og Bokmål)

    Ivar Aasen øsnket verken å fornorske dansken eller beholde¨dansken, han ville lage et nytt skriftspråk som var bygd opp på dialekter. Han samlet inn ord og grammatiske opplysninger fra alle landsdelene. På grunnlag av det skulle en ordbok og gramatikk utarbeides.
    Knud Knudsen var personen som gjordet meste parten av arbeidet , med å fornorske dansken. Han ville at skriftspråket skulle gjenspeile talemåten. Knudsen ville tilnærme seg nynorsk og møtes i et felles språk.