-
Fellesspråket i Norden. Et språk med mange stavelser. Finnes på de eldste runeinnskriftene. Vi vet ikke hvordan de snakket i Norge da. De snakket Urnordisk, men skrev runer.
-
Språk i Norge og på Island. Ble et fullt utviklet skriftspråk men en rik litteratur.
-
1350-1800
Over halvparten av befolkningen døde pga svartedauden og språket ble delvis borte. -
Talemålet omdannet seg fra norrønt til det som ble de norske dialektene. Mange nye ord inn i norsk, særlig fra tysk.
-
Folk snakker dialekt, men dansk er skriftspråket. En del nordmenn, særlig i byen, snakker dansk, men med norsk uttale.
-
Norge blir på nytt en egen stat i 1814, men med et dansk skriftspråk. Norske skriftspråk ble til p å to forskjellige måter:
1. Ved å fornorske det danske skriftspråket ved å ta i bruk norske ord og uttrykk - dette er dagens bokmål.- Ved å lage et nytt skriftspråk som bygde på de vanligste formene i dialektene - dette er dagens nynorsk
-
Norge ble selvstendig og fikk sin egen grunnlov. I 1830-årene begynte enkelte å tenke tanken at en egen norsk stat også måtte ha et eget norsk skriftspråk. En av dem var Henrik Wergeland som var en kjent norsk dikter. Hans hovedmotstander var Johan Sebastian Welhaven. Han mente at det var viktig å beholde kontakten med Danmark gjennom å fortsatte å bruke det danske skriftspråket.
-
Myndighetene prøvde først å få til en tilnærming mellom de to målformene ved å foreslå former som kunne godtas av begge parter. Dette ble til slutt på, man ønsket å holde fast på særtrekkene ved hver målform. I dag er holdningene til myndighetene at det er fint med to skriftspråk i Norge.