-
-
Ytre og indre konflikter. Slutt på erobring = slutt på inntekter. Innkreving av skatt var vanskelig pga dårlig jordbruk. Ble vasket ut av germanerne
-
-
-
-
-
-
-
Sønn av Karl Martell, ikke kongelig. Pipin avsatte den siste merovingerkongen og utnevnte seg selv til konge over Frankerriket. Paven støttet pipin, Pipin beskyttet paven. Han erobret Områder i Italia, som ble grunnlaget for kirkestaten.
-
-
Religiøs splittelse mellom Vest-Europa og Det østromerske riket. Uenighet om treenigheten.
Romersk-katolsk kirke i vest, og en gresk ortodoks kirke i øst. -
Da Gregor 7 ble valgt til pave i 1073, fikk reformbevegelsen en ster og kompromissløs leder. På samme tid døde keiser Henrik den 3 og etterlot seg èn arving, 6år gamle Henrik 4. Keiserdømmet var svekket
-
I februar utsendte pave Gregor 7 et dekret (skriftlig ordre) som forbød ikke-geistlige personer til å insette biskoper. I mars kom han med Dictus Papae, der han hevdet at han hadde makt til å avsette keisere. Når Henrik den 4 blandet seg inn ble paven sur, og i 1076 fratok paven Henrik 4 kongedømme og ble bannlyst.
Han ble, etter å ha tryglet, tilgitt av paven. Da fikk Henrik 4 alle vasallene sine tilbake og det endte med at Pave Gregor ble jaget ut av byen. Kongemakten ble sterket. -
I 1095 oppfordret pave Urban 2 alle europas fyrster om å bidra til å frigjøre Jerusalem. Argumentene hannes var stort sett løyn, og lovet syndsforlatelse til alle som falt i kamp. Korstogene ga også mulighet til å sikkre seg jord, inntekter og makt (spesielt god virkning på de som ikke hadde rett på å arve). Tilsammen 7 korstog.
-
Etter en tid med lang uenighet klarte til slutt partene å bli enig og inngikk et kompromiss. Dette ble nedskrevet i et konkordat: Kirken fikk rett til å velge biskopene selv, men keiseren skulle være tilstede ved valget i den tyske delen av riket. Og videre ble investiturseremonien delt i to: Paven (overrekke embetssymbolene ring & stav) Keiseren (tildele lansen, biskopen var keiserens vasall og lensinnehaver) Keiseren sin seremoni skulle gjøres først.
-
-
Kongemakten ble styrket gjennom oppbyggingen av et fastere styringsapparat under kongens kontroll. Ble opprettet kongelige domstoler med kongelig utnevnte dommere.
Veksten i handel og byliv ga kongemakten inntekter fra toll og avgifter = kongen ble mindre avhengig av vasallene sine. Styrkingen av kongemakten viser en utvikling mot det vi kaller stater. Kongen begynte å rådføre seg med stenderforsamlingen (1 stand geistlige, 2 stand adelen, 3 stand arbeiderne/bønder noen steder) -
Stormennene i England var lei alle konstnadene som krigsføringen til Johan U. Land førte til. Så i 1215 tvang de han til å skrive under på et dokument som fastlo at kongen ikke kunne kreve inn kreve inn nye skatter uten samtykke fra landets stormenn, og at frie borgere ikke kunne bli arrestert eller straffes uten å ha blitt dømt av sine likemenn. Maktfordelingen mellom kongen og parlamentum, er grunnlaget for for det britiske parlamentet.
-
Rudolf 1 (habsburger) ble valgt til keiser. Keisere, konger og andre fyrster av denne slekten skulle komme til å dominere Europa i flere hundre år. Gjennom giftemål klarte de å utvide keiserdømmets territorium betraktelig.
-
Preget av svartedauden, mer krigføring og klimaet ble kjøligere, blir ofte oppfattet som en nedgangstid. Selvom man må huske på at handelen i de norditalienske bystatene blomstret og det gjelder også den tyske Hansaen på 1300 tallet. Mange bønder fikk det også bedre i tiden etter svartdauden.
-
Striden omhandlet hvem som skulle styre Frankrike etter den franske kongen, Karl 4 døde uten arving. Da meldte det seg både en fransk og en engelsk arving. 100års krigen førte til nte måter å krige på, man brukte krutt. Da ble man mindre avhengig av adelen (riddere). Frankrike vant
-
Europa ble herjet av pest. Spredte seg fra rotter, noe det var mye av i de Europeiske byene i middelalderen. Trolig døde rundt 40 mill europeere i denne perioden grunnet pesten. Smitte: Vekst i handel skapte tettere kontakt mellom EUR og Asia. Dårlig kunnskap om sykdommer og hygiene, kirken stod for pleie av de syke (siste salve), geistlige var veldig utsatt for smitte. Konskv: Nedgang i matproduksjon, knapphet på arbkraft, billige jordleie
-
Uenighet om hvem som skulle være pave = det ble to paver , en i frankrike og en i Roma. Det var til og med en tredje pave som holdt til i Pisa. Splittelsen førte til at kirkens autoritet og troverdighet ble svekket.
-
I 1453 erobret osmaske styrker Konstantinopel, her røk resten av Det østromerske riket. Konstantinopel (Istanbul) ble hovedstaden i riket sitt.
-
Av de germanske folkegruppene var det bare frankerne som klarte å skape et større rike. Ble grunnlagt av Merovingerne på slutten av 400-tallet, på 700-tallet ble den siste merovingerkongen avsatt og kongetronen inntatt av Karolingerne
-
Etter Karl den stores død ble Frankerriket delt mellom Karl´s barnebarn. Frankriket, Det tysk-rommerske riket og et midtrike som senere gikk i oppløsning og delt mellom de to førstnevnte.
-
Otto 1 ble kronet til keiser i det Tysk-Romerske riket.
Han ble beskytter av kirken og pavedømmet.
Ottonske system - Otto brukte kirkeorganisasjonen til å administrere.
Privatkirkeordningen - Den som bygde kirke, fikk eiendomsretten til kirken og kunne innsette biskoper. -
Sønn av Pipin den lille. Utvidet Frankerriket kraftig, ved å erobre det som er dagens Tyskland, Nederland, Belgia, Sveits, Østerriket og Nord-Italia. Gikk sterkt inn for å kristne sine undersåtter. Ga beskyttelse til pave Leo 3, som i år 800 utnevnte Karl den Store til keiser, som ble sett på som en videreføring av det gamle Vestromerrikets keisermakt. KDS innførte Føydalismen
