-
Paragraf 100
Selv om de aller første norske avisene kun ble etablert i 1760-årene, var det ikke før 1814 med Grunnloven at trykkfrihet kom til Norge. Denne trykkefriheten var nedskrevet i paragraf 100 av Grunnloven. Denne friheten var veldig begrenset. Men det var de uklare begrensene for hva som var "ulovlig" som gjorde at mnage journalister fortsatt fikk kritisere samfunnet. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Embetsmannsstaten er et begrep som beskriver den politiske situasjonen i Norge rundt 1800-tallet.
I tiden etter 1814 bestod de fleste viktigste stillingene i samfunnet av embetsmenn. De utgjorde også etterhvert de viktigste oppgavene i Stortinget.
Embetsmenn var de eneste med utdanning og de fleste kunne flere språk, dermed fikk de prestisjefylte jobber og stillinger i samfunnet.
Dette gjorde at de skilte seg fra majoriteten og den norske bondekulturen. -
Period: to
Avisenes samfunnsrolle
Da de første avisene ble utgitt kom Norge nærmere en stat som fremmer ytringsfrihet. Mediene har sidn da fått en stor rolle i Norges politikk. Og avisene har bidratt mye med nasjonsbyggingen. Dette startet med den nye friheten pressen fikk av Grunnloven. -
Period: to
Stemmerett
Med grunnloven i 1814 kom stemmeretten. Det var likevel kun menn over 25 år som hadde embete eller eide jord, som kunne stemme. Det var det nye partiet og bevegelsen Venstre som kjempet for utvidelse av stemmeretten. Først kunne alle som betalte en viss sum av skatt stemme. Deretter ble det innført allmenn stemmerett for menn over 25 år. Kvinnene fikk ikke stemmerett før 1913, etter mye arbeid lagt inn av Kvinnestemmerettsforeningen. Dermed var det en fullstendig stemmerett i landet. -
Period: to
Motkulturer
Motkulturene i Norge var grupper av folk som stod imot embetsmenn, og spesielt ideen om embetsstaten. De stod imot bykulturen, vinkulturen og det danske språket.
Dette var en alternativ motstnadersgruppe som nektet å ta del i det samfunnet som var kontrollert og styrt av eliten.
Medlemmer av slike bevegelser var blant annet folkehøgskoletilhengere, avholdsfolk, lekmannskristne og støttere av Ivar Aasen. De ville gjerne danne noe som var deres eget, og ikke være påvirket av samfunnet. -
Vern av Grunnloven
Karl Johan ble konge av Sverige og Norge i 1818. Og siden da har han passet på makten sin fra den reisende demokratien, som truet akkurat den makten. Dermed ville han vedta flere endringer i grunnloven som ville styrke makten hans.
Den viktigste endringen kongen foreslå absolutt veto for kongen. Men Stortinget avslo disse vedtaksforslagene. -
Period: to
Opposisjonen
Embetsmennene var en gruppe på få som ikke representerte majoriteten av landet, men hadde fortsatt stor innflytelse. Dette likte ikke spesielt bøndene. De dannet en opposisjon mot embetssamfunnet.
Opposisjonen på Stortinget bestod først av kjøpmenn, men fra 1830-årene fikk bøndene mer makt. Bondeopposisjonen fikk mange allierte på Stortinget, som til slutt klarte å ende embetsregimet. -
Period: to
Kommunal selvstyre
Et stort ledd i uavhengighetsprosessen var da det kommunale selvstyre ble innført. Når man ga mer makt til lokalsamfunnene, svekket det makten til eliten i hovedstaten og innflytelsen fra utlandet. Folket ønsket her uavhengighet fra statlig styring.
Veien mot demokratisering av Norge handlet mye om å gi flere muligheter til folket å påvirke politisk. Dermed var det viktig med kommunal selvstyre, hvor det var mulig å påvirke staten mer direkte. -
Period: to
Thranebevegelsen
Marcus Thrane kom med et initiativ for å forbedre arbeidsforholdene til arbeiderne. Dette var den første arbeiderbevegelsen som oppstod i Norge.
Bevegelsen ønsket å få stemmerett til arbeiderne, slik at de fikk muligheten til å ha noen som representerte dem på Stortinget. De ønsket å danne bedre grunnlag for skolegang og prioritere utdanning. I tillegg ønsket de noen form for opplæring i økonomi og sparing av bønder og landsfolk, som ikke hadde kommet i mye kontakt med slikt før. -
Period: to
Politiske organisasjoner
Starten for politiske organisasjoner i Norge kan regnes med å være fra 1848 da Thrane dannet en Arbeiderforening. Dette er en god representasjon på hvor lite politiske organisasjoner var likt av ledelsen. Bevegelsen ble stemplet som ulovlig og slått ned på. Flere år senere ble det likevel dannet enda en bevegelse, Bondevennene. Disse fikk en større gjennomgang. På den måten fortsatte dannelser av ulike politiske organisasjoner til de ble store nok til å føre fram politikk i form av partier. -
Dannelse av Venstre og Høyre
I 1884 ble de to første partiene i Norge dannet. Dette kom av nye reguleringer som gjorde at statsrådene fikk møterett og møteplikt i Stortinget, og dette førte til at kongens makt til å utpeke en regjering ble svekket. Stortinget skulle ha en større rolle i å utpeke en regjering, og under disse endringene ble de to partiene, Venstre og Høyre dannet. Dette var en stor politisk endring i Norge, som utviklet seg til det flerpartisystemet landet består av i dag. -
Period: to
Innføring av parlamentarisme
Før 1884 var Kongen og Stortinget i konflikt, der kongens tidligere eneveldige makt ble truet av demokratisk framgang.
Sverdup og tilhengerene hans mente regjeringen ikke tok hensyn til Stortingsflertallet, som representerte folket, og ville stille den for Riksretten. Dette skapte mye oppstyr hos eliten. -
Unionsoppløsning
Sterk venstrepolitikk for nasjonalsbygging og økt demokratisering førte til unionsoppløsning i 1905. Regjeringen i 1860-årene, med Michelsen som statsminister, som gikk av hevdet kongen hadde mislykkes til å danne en ny norsk regjering, og mente han dermed måtte gå av som kongen.
Dessuten hadde Norge egne økonomiske interesser og Michelsen var blant de mange som mente Norge blant annet trengte egen uavhengig utenrikspolitikk.
