-
Fellesprogrammet
Kampen mot nazismen førte store deler av befolkningen sammen, til tross for ulike samfunnslag. Arbeidet med å bygge opp igjen landet etter krigen styrket det nasjonale fellesskapet. Høsten 1945 skrev alle partiene, fra Høyre til NKP, under på Fellesprogrammet. Målet var arbeid og utjevning til alle, økt produksjon, økonomisk vekst og rettferdig fordeling. Staten hadde ansvar, i samarbeid med det private næringslivet. -
Period: to
Arbeiderpartiets gullalder
Arbeiderpartiet vant stortingsvalget i 1945. Partiet satt med regjeringsmakten fram til 1961, altså i nesten 20 år. I hele perioden var Einar Gerhardsen den dominerende lederskikkelsen, både som statsminister og som partiformann. -
Period: to
Samene krever sin rett
Samene følte landet var preget av rasisme etter krigen.Den nye norske samepolitikken ble utformet gjennom Samekomiteen av 1956, som tok til orde for å verne samisk kultur, språk og næringsvirksomhet.Samene manglet klare mål og ble diskriminert og undertrykt av en del nordmenn.Samene opprettet ulike organisasjoner i 1948, 1964, 1974 og 1979 som skulle ivareta samenes interesser. I 1987 kom sameloven, og Sametinget ble opprettet i 1989.I 2005 kom Finnmarksloven som passet på samenes naturressurser -
Period: to
Ny gullalder for skipsfarten
Mange fryktet økonomisk krise etter andre verdenskrig, men den uteble. I 1945 startet en voldsom økonomisk vekst som skulle gi Norge en plass blant verdens rike industriland. Verdenshandelen økte, slik at rederne bygde ny skip og oljetankere. Tallet på sjøfolk nådde ca. 57 000 på 1960-tallet. -
Frigjøringen
8.mai 1945 markerer slutten på andre verdenskrig og er frigjøringsdagen til Norge. Norge var i stor forandring, og nordmennene hadde mye i vente, både godt og vondt. -
Velferdsstaten - barnetrygd
Det bygges opp et velferdssamfunn, og en av de første godene er barnetrygd. Dette gav alle forsørgere med barn under 15 år fast månedlig pengestøtte. -
Nasjonalbudsjettet
Det første året det legges fram et nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet utnyttet kunnskapen til sosialøkonomene og utarbeidet et årlig budsjett som gav oversikt over Norges tilgang på råvarer, arbeidskraft, produksjonsmuligheter og markedsforhold. -
Samarbeid med vestmaktene - OECD
Alle landene som mottok Marshallhjelp måtte samordne sin økonomiske politikk gjennom "Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid" (OECD), som arbeidet for frihandel. Det betydde at Norge måtte åpne grensene for mer import og satse på varer og tjenester som landet hadde best forutsetninger for å produsere (aluminium og skipsfart). Dollarhjelpen gjorde også til at amerikanere arrangerte kurs som norske ingeniører kunne få nye kunnskaper om moderne produksjonsmidler. -
Period: to
Marshallhjelpen
Den amerikanske utenriksministeren Marshall la fram at USA ønsket å hjelpe flere land i Europa med gjenreisingen etter andre verdenskrig. Norge fikk økonomisk støtte fra USA i fire år, til sammen flere milliarder, til gjenoppbygningen. Vilkår for dette var at de måtte åpne for handel med utlandet. Norge fikk penger av USA, slik at de fikk råd til å importere varer fra USA. USA hadde også noen strategiske interesser, for Marshallhjelpen hindret Norge i å støtte kommunismen. (Se også "OECD") -
NATO-medlemskap
Mange fryktet krig mellom øst og vest, og derfor ble det diskutert et nordisk forsvarsforbund mellom Norge, Danmark og Sverige. Sverige ønsket ikke noe samarbeid, og derfor ble det ikke noe av samarbeidet.
De borgerlige partiene var positive til norsk NATO-medlemskap, og det var et klart flertall for det på Stortinget.
Norge og Danmark ble medlemmer av NATO i 1949. -
NKP - Norges kommunistiske parti
Ved stortingsvalget i 1945 fikk NKP (Norges kommunistiske parti) 11 representanter på Stortinget. Det gode resultatet kom av at partiet førte en aktiv kamp nazismen, litt lik Arbeiderpartiet sin. Da Sovjetunionen krevde baser på Svalbard i 1946, begynte folk å bli mistenksomme mot kommunismen. Ved stortingsvalget i 1949 mistet NKP alle sine plasser på Stortinget. Selv om partiet støttet Sovjetunionen under den kalde krigen og mottok hemmelig pengestøtte fra de, var de likevel svært svekket. -
Baseerklæringen
Som medlem av NATO mottok Norge mye våpen og militært utstyr fra USA. Og derfor sa regjeringen nei til utenlandske tropper på norsk jord i fredstid. Dette ble gjort for å berolige Sovjetunionen. Denne basepolitikken var likevel ikke til hinder for at soldater fra NATO-land deltok på øvelser i Norge, men øvelsene ble ikke holdt nær den sovjetiske grensen. Basepolitikken ble satt på prøve i slutten av 1950-årene da amerikanske spionfly benyttet seg av norske flyplasser for å fly over Sovjet. -
Velferdsstaten - syketrygd til alle
Det ble opprettet syketrygd til alle sammen. -
Norsk utviklingshjelp - NORAD
Norge begynte med u-hjelp i starten av 1950-årene. Norske politikere ville vise kristen nestekjærlighet, antikommunisme og solidaritet. Når man ser på u-hjelpens andel av BNP, var Norge et av landene som gav mest. Omtrent halvparten av pengene ble gitt til fattige samarbeidsland i Asia og Afrika. -
Period: to
Modernisering og mekanisering
Det skjedde store endringer i hjemmet i 1950-årene, både for kvinner og menn. Husarbeidet ble enklere med elektriske varmtvannsbeholdere, kjøleskap, støvsuger og muligheten til å kjøpe billige, masseproduserte klær. I jordbruket begynte traktoren å avløse hesten som trekk-kraft og melkemaskinen gjorde slutt på håndmelkingen. Det var bred enighet om å beskytte det norske landbruket mot for mye utenlandsk konkurranse (matvareimport). -
Nordisk Råd
Forbindelsene mellom Sverige, Danmark, Island, Finland og Norge ble bygd ut etter krigen. I 1952 opprettet de Nordisk Råd. Rådet ble ble et kontaktorgan for parlamentarikere og regjeringsmedlemmer i Norden. De møttes en gang i året for å drøfte saker av felles interesse, selv om de ikke kunne fatte bindende vedtak på egenhånd. De opphevet passtvangen mellom de nordiske landene og det ble opprettet et felles arbeidsmarked. De nordiske regjeringene samarbeidet med FN. Landene opprettet også SAS. -
EFTA
Storbritannia fikk med seg Norge, Sverige, Danmark, Portugal, Østerrike og Sveits og stiftet frihandelsorganisasjonen EFTA. EFTA-landene reduserte tollen på industrivarer, men holdt landbruk og fiske utenfor samarbeidet. -
Økt innvandring til Norge i 1960-årene
Det norske næringslivet hadde stort behov for arbeidskraft, noe som førte til at innvandringen økte. Norge fikk et innvandringsoverskudd, men det var ikke noe problem i begynnelsen. Fra 1960 til 1975 kom de fleste innvandrerne fra Vest-Europa og Nord-Amerika, mange jobbet innen oljebransjen. -
"Det antiautoritære opprøret" - Den grønne bølgen
I løpet av 1960-årene ble konsekvensene av den økonomiske veksten synlig.De nye, effektive fangstmetodene førte til utrydning av havressurser.Utslipp fra industri og jordbruk truet livet i vannet. Fabrikkrøyk og bileksos gjorde lufta helsefarlig.Søppeldyngene vokste, og vassdrag ble omgjort til kraftverk.Disse konsekvensene førte til at folk ble mer opptatt av natur- og miljøvern, og derfor ble naturloven og miljøverndepartementet opprettet. I 1962 ble Rondane Norges første vernede nasjonalpark. -
Period: to
De "gylne 60-årene" - overflodssamfunnet
Perioden fra 1960-1973 var en gullalder for industrien. Tallet på industriarbeidere økte jevnt, og i begynnelsen 1970-årene jobbet ca. 400 000 folk i industri og bergverk. Dette var et høydepunkt i industrisysselsettingen, og norske bedrifter gjorde det bra innenfor konkurransen i EFTA. Norge var Europas største eksportør av aluminium.Framgangen i industrien satte fart i varehandel, transport og byggebransjen, og behovet for arbeidskraft økte. I 1960-årene gikk flere gifte kvinner ut i arbeid. -
Period: to
"Det antiautoritære opprøret" - kvinneopprøret
I 1960-årene tok stadig flere kvinner høyere utdanning. Kvinnelige akademikere ble påvirket av samfunnskritikken under studentopprøret.
1970: feministbevegelsen Women's Lib ble opprettet. Bevegelsen kritiserte mannssamfunnet. Nyfeministene sto sammen i kampen mot "mannssjåvinismen". Kvinneaktivistenes kampsaker kom spesielt fra, under feiringen av den internasjonale kvinnedagen 8.mars. Kvinner skilte seg mer ut utover 1970-tallet, noe som førte til mer selvbevissthet og uavhengighet. -
Nytt politisk parti; SF
Det kom fram et nytt parti: SF = Sosialistisk Folkeparti. Bakgrunnen for at Sosialistisk Folkeparti ble stiftet i 1961, er at det var misnøye med Arbeiderpartiets forsvarspolitikk og økonomiske politikk. Det startet med en venstresosialistisk opposisjon i 1950-årene som fortsatte å kjempe mot medlemskapet i NATO. NATO-motstanderne deltok også i den vesteuropeiske kampanjen mot atomvåpen, og ble kraftig provosert da AP gikk inn for å plassere atomvåpen på norsk jord ved fare for krig. -
Ny regjering
Under stortingsvalget i 1965 ble Per Borten ny statsminister med en regjering bestående av Høyre, Venstre, KrF og Senterpartiet. Dette var den første borgerlige flertallsregjeringen etter 1945. Velferdsstaten var fremdeles viktig, og Borten-regjeringen fikk gjennom folketrygden. Skatteinntektene måtte økes for at de nye oppgavene staten påtok seg kunne dekkes. Dette ble oppnådd gjennom merverdiavgiften i 1969. Borten-regjeringen sørget også for at staten fikk kontroll over NorskHydro. -
Folketrygden blir vedtatt
Folketrygden er et fellesnavn for alle trygdene vi i dag. De dukket opp en etter en mellom 1946 til 1961. Men i 1966 ble fellesbenevnelsen vedtatt av Borten-regjeringen. Dette var et stort steg i velferdsstaten Norge. -
"Det antiautoritære opprøret" - ungdomsopprøret
Ungdomsopprør mot etterkrigsgenerasjonens vekstpolitikk, vestorientering og mannsdominans.
Det oppstod en egen ungdomskultur i etterkrigstiden med narkotika, rock og pop, nye moter og idealer. Opprøret begynte i det små med at ungdommene utfordret de autoritære. Til tross for en opprørsk livsstil var det få av den såkalte 68-generasjonen som ble hippier og deltok i politiske opprør.
Vitenamkrigen gjorde stort inntrykk, og i 1973 stiftet studenter AKP (marxistisk-leninistisk kommunistparti). -
Oljeeventyret begynner
I 1966 begynte letingen etter olje og gass i Nordsjøen. Flere selskaper gav opp letingen, men Phillips Petroleum Company fant til slutt olje høsten 1969. Feltet fikk navnet Ekofisk, og det var et verdens ti største. -
Gjennombrudd i kvinnekampen
I 1970-årene skjedde det flere gjennombrudd i kvinnekampen. 1974: Den nye odelsloven ble opprettet, som bestemte at jenter og gutter har lik rett til å overta gårdsbruk.
1975: Stortinget vedtok en ny barnehagelov, som satte fart i byggingen av barnehager.
1981: Gro Harlem Brundtland ble Norges første kvinnelige statsminister. -
På vei mot et multietnisk samfunn
I midten av 1970-årene begynte innvandringen å endre karakter. De fleste kom fra Sørøst-Europa, Afrika og Asia. Innvandrerne tok lavtstatusjobber i industrien og på hoteller. Mange ble oppsagt grunnet at de ikke behersket norsk. I 1975 vedtok Stortinget strengere innvandringsregler for å hindre ufaglærte arbeidere fra fattige land å strømme inn i landet. Rundt 1980 mottok Norge tusenvis av vietnamesiske flyktninger. I 1980-årene sa Norge til FN at de kunne ta i mot 1000 flyktninger årlig, -
Period: to
Nye partier
Det ble stiftet flere nye partier i 1070-årene: Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, AKP(m-l) og Det nye folkepartiet. -
Period: to
Store omveltninger i økonomien
De høye lønningene innen oljebransjen gjorde det vanskelig for deler av industrien å konkurrere internasjonalt. I 1970-årene måtte skofabrikker og konfeksjonsbedrifter legge ned. Nedgangen i industrien kom av den nye teknologien.
I starten slet mange fiskeoppdrettere med sykdom i fisken, men det fisk ble etter hvert en av landets viktigste eksportnæringer. Etter den rekordhøye arbeidsledigheten i tidlig 1990-årene begynte oppgangstidene. Oljeprisene og datateknologi var med på å øke økonomien. -
Period: to
Reformbølgen i 1970-årene
Bedriftsdemokrati, arbeidsmiljølov, videregående skole og full lønn under sykdom.
1972: Stortinget vedtok en lov om bedriftsdemokrati. Arbeidsmiljøloven erstattet etterhvert denne loven.
1974: Loven om videregående opplæring. Gymnas, fagskoler og handelsskoler ble erstattet av videregående skoler. Bedre muligheter til å kombinere teoretiske og praktiske fag.
1973: den alminnelige pensjonsalderen gikk fra 70 til 67 år.
1978: ny sykelønnsordning, full lønn under sykdom fra første fraværsdag. -
Nei til EF
Borten-regjeringen gjennomførte en folkeavstemning om norsk deltakelse i EF. Folkeavstemningen endte med 53% nei til EF. Mange nordmenn hadde motforestillinger til EFs planer om en økonomisk og politisk union. Frykten for at bønder og fiskere sine rettigheter ville forsvinne var stor.
Bønder, fiskere, venstresosialister og radikale fagforeningsfolk sto i spissen for motstanden mot norsk medlemskap i EF. -
Period: to
Olje-Norge
Norge sikret seg oljen som ble funnet i Ekofisk-feltet alene, og Utenriksdepartementet forhandlet seg fram til nye havgrenser. I løpet av 1970-årene ble det gjort flere olje-funn.
Det vokste fram en oljeindustri i Norge med Statoil (Equinor) og Norsk Hydro i spissen.
Olje- og gassinntektene strømmet inn, og Norge ble sett på som et av verdens rikeste land. Oljepengene ble en bærebjelke i statsbudsjettene. Noen av de største plattformene er Statsfjord-, Gullfaks- og Trollfeltet. -
Period: to
Partipolitisk uro i 1970-årene
EF-striden laget mye uro og splittelse mellom de politiske partiene i 1970-årene. Men som det største partiet i landet dannet Arbeiderpartiet tre mindretallsregjeringer på rad fra 1973 til 1981. I denne perioden var det Trygve Bratteli, Odvar Nordli og Gro Harlem Brundtland som var statsministere. -
Økonomiske soner utenfor norskekysten
Det ble bestemt hvem s
En kyststats økonomiske sone er en havsone som ligger utenfor og støter opp til sjøterritoriet. Formålet med soneloven var å skape den nødvendige hjemmel for å opprette sonen, og således gi grunnlag for en utvidet norsk fiskerijurisdiksjon. Dette var blitt nødvendig som følge av at fiskebestandene i farvannene ved norskekysten var blitt truet av en stadig større og mer effektiv utenlandsk fiskeflåte. -
Abortloven
Loven om selvbestemt abort ble opprettet i 1978, etter stor misnøye med abortloven av 1960. -
Gråsoneavtalen
Det var uenigheter om havgrensene mellom SOvjetunionen og Norge, fordi de ikke var endelig fastsatt. Men i 1978 kom de fram til en midlertidig avtale som regulerte fisking i de omstridte områdene. -
Likestillingsloven
Likestillingsloven kom i 1978, den forbød forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Utover i 1980-årene ble loven fulgt opp med flere handlingsplaner for likestilling. Det ble opprettet et eget likestillingsombud som skulle påse at loven ble respektert. -
Alta- og Kautokeino-opprøret
Stortinget besluttet å bygge ut Alta-Kautokeino-vassdraget til kraftformål. De samiske organisasjonene, naturvernerne og folk fra venstresiden protesterte kraftig. Debatten om samefolkets rettigheter kom for alvor i gang. Regjeringen gav ikke etter, og i 1986 stod kraftverket ferdig. De hundrevis av demonstrantene hjalp ikke, politiet måtte fjerne de med makt. Alta-saken tvang regjering og storting til å avklare samenes rettigheter med sameloven som kom i 1987. -
Utenlandske forbilder for Høyre i 1980-årene
Margaret Thatcher og Ronald Reagan var store politikere på denne tiden, og var viktige forbilder for Høyre-siden i 1980-årene. -
Liberalisering av Willoch-regjeringen i 1980-årene
I 1980-årene skjedde det noen forandringer som følge av Willoch-regjeringene. Det skjedde en liberalisering i det norske samfunnet. NRK-monopolet ble oppløst og det ble lettere å få banklån og omsette boliger og aksjer. -
Sosiale bekymringer i 1980-årene
I 1980-årene oppsto det noen sosiale problemer i det norske samfunnet som skapte bekymring. Omkring 200 000 mennesker levde i «usynlig fattigdom». -
Period: to
Problemer i velferdsstaten
I begynnelsen av 1980-årene var det en vanlig oppfatning at fattigdom og sosial nød var nesten utryddet i Norge. Likevel fantes det en del nyfattige folk som ikke hadde penger til å skaffe seg goder som folk flest ikke trengte å bekymre seg for, de levde ofte i "usynlig fattigdom". I 1980-årene økte antall uføretrygdede og det var flere pensjonister pga. lavere alminnelige pensjonsalder enn tidligere. Utbetalingene til sosialhjelpen økte, og det oppstod problemer i velferdsstaten. -
Økende rasisme mot innvandrere og flyktninger
I 1983 ble Antirasistisk Senter opprettet for å bekjempe den økende rasismen mot innvandrere og flyktninger i Norge. SOS Rasisme og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) ble også opprettet, og spilte en viktig rolle i det antirasistiske arbeidet. NOAS hjalp asylsøkere med å få oppholdstillatelse. I 1990-årene kom det flere jugoslaviske asylsøkere, og problemet med å få bosted og arbeid til alle økte. Det var bred politisk enighet om å integrere innvandrere best mulig i det norske samfunnet. -
Period: to
Mindretallsparlamentarisme fram til 2005
Fra 1986 ble Norge styrt av mindretallsregjeringer fra de borgerlige partiene eller Arbeiderpartiet.Høyremannen Jan Syse ble statsminister etter valget i 1989, men regjeringen gikk av året etter grunnet uenighet rundt Europa-spørsmålet.AP dannet en mindretallsregjering og Gro Brundtland satt da som statsminister fram til 1996.Da ble hun byttet ut med APs Thorbjørn Jagland. Kjell Magne Bondevik var statsminister fra 1997-2000 for sentrumspartiene, i 2000 ble Jens Stoltenberg statsminister for AP. -
Brundtlandrapporten
De nye lovene som ble utarbeidet av Miljøverndepartementet virket positivt på flere områder, men likevel var det flere uløste problemer. Norge ønsket å markere seg som en pådriver i det internasjonale arbeidet for et bedre miljø. I 1987 la leder for FN-kommisjonen, Gro Harlem Brundtland, fram Brundtlandrapporten. Kommisjonen lanserte målet om en "bærekraftig utvikling": Ti år senere var fremdeles mange norske problemer uløste. Bl.a. det private forbruket, søppelmengder og flytransport økte mye. -
Sametinget - merkeår for det norske samefolkets historie
Samene opprettet sitt eget folkevalgte organ – Sametinget. Det ble åpnet av Kong Olav. -
Forholdet mellom Norge og Russland i 1990-årene
Den militære spenningen avtok, og kulturkontakten gjennom Barentssamarbeidet økte. -
Norge blir medlem av EØS-avtalen
I 1992 undertegnet Norge en samarbeidsavtale med EU som sikret industrien og de tjenesteytende næringene full adgang til unionens nye indre marked gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Landbruk og fiske ble holdt utenfor denne avtalen. Denne avtalen gjorde det lettere for nordmenn å stemme nei til EU-medlemskap i 1994. Norge, Island, Sveits og Liechtenstein er medlemmer av EØS. -
Oppgang i norsk næringsliv etter 1993
Gode internasjonale konjunkturer, stigende oljepris og moderate lønnsoppgjør. -
Barentssamarbeidet
Barentssamarbeidet er et samarbeid mellom Russland, Finland, Sverige og Norge, der det overordnede målet er å sikre fred og stabilitet i Nordområdene. Barentssekretariatet i Kirkenes kom i stand med deltakelse fra Norge, Sverige, Russland, Finland og EU: Organisasjonen fungerte best på det kulturelle området, mens det gikk tregt med utbygging av kommunikasjoner, næringsliv og miljøtiltak. I 2010 undertegnet Norge og Russland en endelig avtale om sjøgrensen i Barentshavet. -
Norge gjentar sitt nei til EU
Sverige og Finland ble medlem av EU i 1992. Nå ønsket Gro Harlem Brundtland og hennes 3. arbeiderpartiregjering og forhandle fram en ny medlemskapsavtale. Det førte til en ny debatt i Norge, akkurat som i 1972. Den økonomiske og utenrikspolitiske bakgrunnen var ulik i 1972 og 1994, men de samme argumentene og frontene ble likevel benyttet. Mange nordmenn var redde for å miste råderetten over fiske- og petroleumsressursene til Norge. Folkeavstemningen endte med 52,2% nei til EU. -
Homofile får inngå ekteskap
Den tredje Brundtland-regjeringen vedtok å la homofile få lov til å inngå ekteskap. Dette ble vedtatt til sterk motstand fra kirkelige hold. -
Rødgrønt maktskifte
Etter valget i 2005 dannet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti en rødgrønn flertallsregjering med Jens Stoltenberg som statsminister. Det var første gang siden 1945 at AP delte regjeringsmakten med andre partier. De satset på helse, eldreomsorg og skole, sa nei til skattelette, styrket Forsvaret, sa ja til at norske styrker deltok i NATOs krigføring i Afghanistan og innførte et nytt pensjonssystem. De jobbet også med å bekjempe den globale oppvarmingen. -
Norge deltok i krigføring gjennom NATO
Norge ønsket å være en fredsnasjon nært knyttet til Nobels fredspris, fredsmekling og raus u-hjelp. Norge ble omtalt som "den flinkeste i NATO-klassen." Det kom av at Norge hadde råd til å modernisere forsvaret og utvikle nye avanserte våpensystemer. USA roste innsatsen til norske spesialsoldater i Afghanistan, og norske jagerfly utmerket seg under bombingen av Libya sommeren 2011. -
Utøya - 22.juli
Anders Behring Breivik bombet regjeringskvartalet og og drepte mange mennesker på Utøya, der AUF hadde sommerleir. Dette kostet 77 menneskeliv, forårsaket av en mann.
Dette gjorde til at nordmenn hyllet demokrati, åpenhet og toleranse.
