1814

1814 - 1913

  • Period: to

    Motkulturene

    Mange kjente seg ikke igjen i embetsmennenes kultur som var mye preget av alkohol, ball og mye som ikke stemte med den norske bondekulturen. Derfor utover på 1800-tallet begynte bønder å samle seg mot denne kulturen. De tok avstand til alkohol og mange andre ting embetsmennene hadde tatt med seg til Norge. Denne motkulturen skapte et nytt fellesskap og mange engasjerte seg i politikk etter dette. Religion var også en viktig innsatsfaktor for motkulturen, de ville gjøre ting på sin måte.
  • Period: to

    Nasjonal bevissthet og identitet

    Med grunnloven kom også den norske identiteten, selv om vi var i union med Sverige var vi veldig selvstendige og dermed vokste en norsk identitet og tilhørighet frem. Vi begynte å få et nasjonalt fellesskap med felles historie og kultur. Nasjonsbyggingen ble ytterligere forsterket av litteratur, musikk og bedre skolegang.
    Dette ble ytterligere forsterket i 1876 da det ble allmenn verneplikt for alvor og folk kjente på en stolthet i å forsvare landet sitt.
  • Period: to

    Embetsmannsstaten

    I denne perioden ble alle høyere stillinger tatt av embetsmenn, dette var menn innsatt av kongen og de kunne kun bli avsatt av kongen også. Dette var høyt utdannede mennesker og opptok de fleste plasser på Stortinget. Flere av embetsmennene hadde utdanning fra utlandet og var dermed preget av den europeiske kulturen og ikke den norske bondekulturen. Det var ca. 2000 embetsmenn i Norge og sammen med deres familie, utgjorde de eliten. Det tilsvarte ca. 1 prosent av befolkningen.
  • Period: to

    Stemmeretten utvides

    I 1814 var det ikke mange som kunne stemme, det var kun menn over 25 år, som eide jord som kunne stemme, dette utgjorde en liten del av befolkningen. Men med årene bedret dette seg, i 1885 fikk alle menn som tjente mer enn 500 kroner stemmerett og i 1900 ble det allmenn stemmerett for alle menn. De første kvinnene som fikk stemmerett fikk den i 1909 og den ble ytterligere utvidet i årene som kom etterpå.
  • Grunnloven blir vedtatt

    Grunnloven blir vedtatt
    1. mai 1814 blir grunnloven vedtatt på Eidsvoll. Komiteen var uenige om en del innhold var alle enige om at Norge skulle ha arvelig kongedømme, en folkevalgt forsamling og luthersk statskirke. Ikke alle kunne delta når den folkevalgte forsamlingen skulle velges. Velgerne måtte være menn over 25 år, bodd i Norge i mer enn fem år, bønder måtte eie eller leie jord, mens dem som bodde i byene måtte ha borgerskap eller eie en eiendom. Dette ga stemmerett til ca. 15-20% av alle voksne i Norge
  • Vern av grunnloven

    Vern av grunnloven
    I 1818 ble Karl Johan konge i Norge og Sverige og han foreslo en god del forslag til grunnloven, dette handlet om hvor ofte Stortinget skulle samles, og mye om hans muligheter til å legge ned veto ved stortinget sine avgjørelser.
    Dette likte ikke embetsmennene og de avslo dette. Dette var både for å beskytte den norske grunnloven, men også for å sørge for at ikke Karl Johan fikk for mye makt. Samtidig som de ville beskytte grunnloven, ble det også viktig etterhvert å fjerne noen paragrafer.
  • Bøndene tar over stortinget

    Bøndene tar over stortinget
    1833 var første året som bøndene var i flertall på stortinget. Tidligere hadde folk flest bare sluttet embetsmennene til, men nå ville flere bønder engasjere seg. John Neergaard var bonde og stortingsrepresentant. Han mente at bønder måtte stemme på andre bønder hvis de ville få bedret sin egen sosiale situasjon. Hna turnerte med en bok ha skrev om dette og fikk stor støtte flere steder.
  • Kommunene for selvstyret

    Kommunene for selvstyret
    I 1837 for Norge endelig kommunalt styre, dette skal bestå av et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyret). En person skulle velges til ordfører. Disse kommunevalgene var direkte, dvs at folk valgte på den person de selv ønsket.
    I begynnelsen var deltakelsen ved disse valgene lavt, men etterhvert ble flere og flere engasjert i politikk.
    Grunnen for lokalt selvstyre var at staten ville spare penger og dermed holde skattenivået lavt.
  • Period: to

    Nasjonalromantikken

    Nasjonalromantikken var en periode hvor det ble satt mye fokus på norsk kunst og kultur gjennom litteratur og andre teksttyper. Dette var sterkt preget av det norske bondesamfunnet som ble sett på som det ordentlige norske. Vikingtid og middelalder ble også viktig ettersom dette var Norge sin storhetstid og fortalte historien om da Norge var et selvstendig land.
    Alle disse tingene skulle være med å legge retningslinjene for at Norge fikk egen kultur og identitet som gjorde oss mer selvstendige.
  • Thranebevegelsen

    Thranebevegelsen
    Markus Thrane fikk en idé om at hvis arbeiderne organiserte seg så ville de kunne få mer makt og representanter inn på stortinget. De mente at arbeiderne burde ha mer innflytelse og de neste årene ble det dannet mange lokale foreninger og ikke lenge seinere var thranebevegelsen oppe i 30 000 medlemmer.
    Etterhvert ble mange embetsmenn så redde for denne bevegelsen og de arresterte flere av de sentrale personene og sa de måtte legge ned organisasjonene sine.
  • Parlamentarisme

    Parlamentarisme
    Parlamentarisme er en politisk styreform, det betyr at en regjeringen kan sitte så lenge nasjonalforsamlingen godtar det. I Norge begynte vi med dette i 1884, Johan Sverdrup dannet den første regjeringen med stortingsflertall.
    Parlamentarismen ble også viktig i forhold til å implementere maktfordelingsprinsippet, med lovgivende (stortinget), utøvende (regjering/Kongen) og dømmende makt (rettssystemet vårt).
  • Unionsoppløsningen

    Unionsoppløsningen
    1. juni 1905 sa Norge seg selvstendige og 26. oktober samme år skrev også Sverige under. Dette var etter flere års konflikt og uenighet. En av årsakene var politisk uenighet. Norge mente de skulle bli helt fri fra Sverige, mens svenskene mente at Norge allerede hadde for mange friheter. Svenskene var også litt bekymret for en del av tingene som kom i Norge med lite kongemakt, sterk økonomi og rent flagg blant annet. Dermed ble det til slutt en splittelse i 1905 og landene gikk hvert til sitt.